Her kommer da altså min fødselshistorie. Tenkte jeg kunne dele den med dere her inne også
Nå husker ikke jeg ALLE detaljene, og klokkeslett har jeg ihvertfall ikke mye peiling på
Men det hele startet så smått på kvelden torsdag 19.juni med uregelmessige rier. Tok ikke noe notis av det, trodde det bare var litt kraftige kynnere. De gikk over også, så da fant jeg ut at jeg skulle legge meg litt tidligere enn vanlig. Var stuptrøtt. Men fikk jeg sove da? Eh nei, veldig lite. Trodde jeg hadde skikkelig mageknipe først, så jeg gikk på do i 4-tida på natta.
dro på jobb da, men spurte først om alt var ok med meg. "Jada, bare litt mageknip". hehe. SÅ feil kan man ta
La meg ned i senga igjen, men da hadde "mageknipa" begynt å bli regelmessig. Ble bare nødt til å stå opp, klarte ikke ligge mer i senga. Satte meg ved pc'n og surfa litt for å få tida til å gå fortere. Fant fram en riemåler jeg hadde funnet på nett tidligere og målte litt på hvor lenge riene varte og hvor langt mellom dem det var. Var vel rundt en 6-7 min mellom hver, men de varte ikke så lenge.
I 7-tida hadde det tatt seg opp kraftig, så da fant jeg ut at det var best å ringe
. "Tror du bør komme hjem" Stakkar mannen ble jo helt på tuppa. "Skjer det noe? Og jeg som er i Stjørdal. Skal ringe sjefen og si fra, så kommer jeg hjem med en gang." Jeg knakk sammen i gråt etterpå, følte meg straks veldig liten. Han var jo så langt unna, enn om han ikke rakk det?
Men han rakk det (med god margin skulle det vise seg). Hadde kjørt FORT, bråbremsa utenfor her og styrta inn. "Rekker jeg å skifte klær?" Hehe.. Joda, bare ta den tida du trenger fikk han beskjed om. Da hadde riene dabbet av litt, men de var der fortsatt. Fikk han til å ringe føden for meg, men endte med at jeg snakket med jordmora selv fordi han ikke viste helt hvordan han skulle forklare ting for henne
Fikk beskjed om å komme inn på en sjekk.
På sykehuset ble vi møtt av ei kjempe trivelig jordmor som sjekket meg. Måtte ikke bli skuffet om det ikke var store åpninga sa hun, for det var åpningsfasen som tok tid. Og hvertfall hos førstegangsfødende. 1cm åpning og hun kunne faktisk kjenne hodet. Ikke mye å skryte av, men det var da ihvertfall noe. Riene hadde jo tatt seg opp igjen så. Men vi ble bare sendt hjem igjen med beskjed om å gå en tur.
Noe vi også gjorde. Gikk vel rundt 1km tur/retur her langs promenaden. Hadde vært en fin tur om det ikke hadde vært for riene. På de 20 min vi var ute å gikk fikk jeg 6 kraftige rier. Og hjemme igjen tok riene seg opp, så da ringte
nok en gang til til føden. "Nå kommer vi inn altså, nå har hun så vondt. Og riene er kjempe tette." Tror jeg gråt hele veien til sykehuset. Ikke fordi det var vondt, men fordi nå var det ingen vei tilbake. Skrekkblandet fryd. Jeg skulle bli mamma om ikke så lenge.
Inne på sykehuset brast jeg ut i gråt igjen da jordmora kom. Ny jordmor denne gangen, hadde vært vaktskifte siden sist vi var innom. Tror det da var 3 cm åpning. Jordmora tok å røsket litt oppi dåsa mi, da kom det ut en del slim. "Nå kan det hende riene blir litt sterkere, men det betyr bare at du er en rie nærmere fødsel" Oppløftende gitt
Ble innlagt da siden riene var så tette og kraftige. Fikk ei ENORM fødestue følte jeg. Var tv der også
Så ble sett litt tv helt til jeg ikke orket mer. Riene var så vonde. Fikk tilbud om et varmt bad, noe jeg takket nei til først. Men så ombestemte jeg meg. Skadet ikke å prøve. Og vil si det var ganske behagelig til tross for kraftige rier
Titt og ofte var jordmora inn å røsket ut litt slim i dåsa mi. Hun var skikkelig hardhendt, det var veldig lite behagelig. Etter badet fikk jeg varme risposer jeg kunne legge over magen. Var ganske godt det også, dempet smertene litt. Men de dempet ikke nok, og riene ble bare sterkere og sterkere
Etter vaktskiftet fikk vi ny jordmor. Veldig trivelig dame. Fikk lystgass av henne
DET var digg det. hehe.. Den tok vekk de verste toppene av riene. Ble skikkelig ør i hodet av den da bare
"Hoho, er sånn det kjennes ut å være full ja. DET var lenge siden det." *ler* Da lo
godt gitt :P Lå der i senga å tenkte "Luke, I'm your father." også mens jeg pesa i den maska, for jeg syntes jeg hørtes ut som Darth Vader. Får vist dårlig humor av lystgass :P
Etter dette begynner ting å bli litt tåkete. Jeg var SÅ sliten og jeg hadde SÅ vondt. Jordmora spurte om jeg ville ha epiduralen så jeg kunne få slappe av litt. JA! Dette var vel i 2-tida natt til lørdag 21.juni. Anestesi legen ble bestilt, han kom, han fiklet med ting og tang, satte lokalbedøvelse og etterpå epiduralen, han stilte inn dosen og så gikk han igjen. Ble teipa langt oppover ryggen (noe som var helt jævlig å rive av etterpå). Men dusten hadde jo stilt inn dosen helt feil, så til å begynne med hadde den ingen funksjon what so ever. Han hadde satt den på 2, noe som i følge jordmora ikke var nok til henne heller. Og hun var vel omtrent 150cm noe og veide rundt 50-60kg, mens jeg derimot er 171cm og veide da rundt 100kg. Så hun satte den opp med en gang til 6. Først da ble ting bedre. Fikk slappet av. Tror jeg sovna omtrent med en gang.
Da jordmora kom tilbake i 5-tida var det plutselig 9cm åpning, og hun røsket ut mer slim. Prøvde meg en tur på do mens jordmora og
støtta meg. Kan si jeg var litt gelé i bena :P Men fikk ikke til å tisse, kom ingenting. Så da prøvde jordmora å sette kateter på meg, men kom ikke noe da heller :P Måtte tydeligvis ikke på do, ennå jeg hadde drukket masse saft hele dagen.
Ting blir bare mer og mer tåkete fremover her. Dårlig med detaljer, selv om jeg husker en del allikevel
Var vaktskifte igjen, og fikk da samme jordmora som hadde vært hos meg tidligere. Noe som var litt beroligende, var liksom et kjent ansikt. Epiduralen ble skrudd av, hadde uansett nok til å holde det gående en stund til. Men riene var ikke lenger like effektiv så fikk drypp for at ting skulle skje fortere. Og skal si ting skjedde. Vondt vondt vondt ble det, men siden hodet ikke var langt nok ned i bekkenet mitt fikk jeg ikke presse om jeg følte for det. Måtte opp på kne i senga og stå der å danse hula :P Skulle hjelpe å få snuppa lenger ned. Noe det også gjorde. Men greide ikke stå slik lenge, så måtte snu meg tilbake igjen. Da fikk jeg lov til å presse litt mens det var rier. Presserier var det helt klart, så jeg pressa. Sterkere ble de også, så da var det bare å presse mer. Men så fikk jeg ikke lov å presse lenger. Og fy så vondt det var å ha hodet hennes i åpninga. Fikk ta på hodet, var skikkelig merkelig følelse.
fikk også tilbudet, men han nektet plent. DET ville han ikke nei. Men før neste rie fikk til å ta seg opp var det som om jenta fikk det travelt, for der kom hun seilende av seg selv plutselig. Full stopp på riene og jeg må si jeg var letta
Fikk snuppa opp på brystet mitt, med gugge og hele pakka. Var ikke så mye talg og slikt som jeg trodde. Lilla var hun også, men fargen ble straks normal.
Mens vi lå slik drev jordmora å klemte på magen min for å få ut morkaka. Lite behagelig skal jeg si deg, men ingenting slår riene uansett. Etter hvert ble navlestrengen kuttet. Både jeg og
fikk tilbudet om å klippe, men var ingen som ville. Fikk tilbudet om å se fostersekken og morkaka også, men var bare jeg som ville. Æsj sier jeg bare
Mistet en del blod, og fikk en del sting. Jordmora holdt vel på i en halvtime med å sy meg etterpå. Gikk jo greit, selv om lokalbedøvelsen var noe dritt etter hvert. Vondt, og sa fra om det mange ganger før hun satte mer bedøvelse.
Etterpå lå jeg bare der i senga med lille jenta og kosa meg. Fikk ammet henne litt. Eller ihvertfall så lå hun der å sugde på puppen. Jordmora ville absolutt at jeg skulle prøve å gå på do en tur så jeg fikk tømt blæra mi igjen. Var greit for meg det, følte meg da ikke så verst. Stavret meg ut av senga. Med støtte så klart. Men kom vel ikke lenger enn til døra inn til do før jeg plutselig våkna på gulvet. Det svartnet helt for meg, så jeg svima rett og slett av. Men jeg ble tatt imot, så skadet meg ikke nevneverdig. Kun ei rift på armen. Ble litt redd kan man si da jeg våkna på gulvet, var ikke der jeg hadde startet liksom. Så jordmor og ei sykesøster fikk meg tilbake til senga igjen, mens jeg gråt mine tapre tårer. Ble til at jordmora satte nytt kateter på meg, for på do fikk jeg ikke prøve å gå til igjen.
Etter dette gikk ting noe bedre. Fikk flytte over til barsel etter hvert, men med streng beskjed om at jeg ikke måtte gå noe sted alene i tilfelle jeg skulle svime av igjen. Man kan si jeg var blodfattig og hadde lav blodprosent. Tok seg opp igjen etter litt jerntilskudd.
Ja så der har vi det. Mulig jeg har glemt noe, men det får bare våge seg
Lørdag 21.juni 2008 klokken 09.25 etter 30 timer med rier kom lille Ronja Marie til verden. 3875g tung, 52cm lang og 37 rundt hodet. Selvfølgelig verdens vakreste lille skapning <3
Min fødselshistorie
på 3, der 
ble født 21.juni -08 
2005 & K 
Sitter fremovervendt, må gå selv, får både godteri og brus og går i barnehagen selv om mamma er hjemme. AFJ and NTU 
Hybridmodus
