Deler historien min her også jeg
Etter nok en tur på føden på selveste termindag 28/9-08 ble jeg sendt hjem.
4 gode cm åpning, spent vannblære og svake rier som kom altfor sjelden var status.Jeg ytret min bekymring om at forrige fødsel gikk fort og at jeg var redd for hva som ville skje denne gang. Pyttsann....
Jaja, lange overtidsdager så jeg for meg da jeg gikk til sengs 15 minutter
ut i første overtidsdag, etter en rolig kveld med film forran TV.
Ingen fødselstegn da jeg la meg, kun noen ussle murringer.
SOVNET!
kl 01.15: Våknet av forferdelig magevondt. Sprang på badet for å tisse,
men det gjorde vondt.Tok 2 paracet i håp om å få sove....
kjenner plutselig det presser forferdelig, og jeg
må brøle meg igjennom hele greia..Løper tilbake til soverommet
og prøver å rope på Eivind samtidig som jeg prøver å få på meg
klær.
Roper og rister i dyna hans. Greide å vekke Knerten,
men Eivind fikk han raskt til å sovne igjen da han endelig hoppet
opp av senga. Jeg gir opp påkledningen og tar med meg alt ned i
stua.
Kræsjer på sofaen og brøler meg igjennom noen heftige rier
mens mann ringer etter svigermor "the babysitter"
kl 01.23
Mellom noen rier greier jeg på et merkelig vis å løpe på loftet i håp
om å finne mobilen min.. ned igjen og kræsjer på sofaen.
kl 01.24: Mannen ringer føden og sier vi kommer... De hører hva situasjon
vi er i og gjør alt klart til vi skal komme.
kl 01.30: Svigerfar "the policeman" må ha kjørt som et svin, for på denne
tid ankom svigermor."kom dere avgårde" sier hun,
og mannen begynner å nappe meg i armen og beordrer meg ut i
bilen."jada, jeg kommer" Legger meg på alle 4 og begynner å
krabbe bortover stuegulvet mot utgangsdøra..Kollapser forran
peisen med enorm pressetrang.
Kniper sammen bena i håp om at det skal gi seg.
kl 01.36: Svigermor beordrer mannen til å ringe 113, for dette går ikke.
Som sagt så gjort.Han holder linja,sier vi har
ringt føden og sagt vi kom, men kommer oss ingensteder sier han,
og får etterhvert en jordmor på tråden.
"For meg høres det ut som fødselen er igang" sier jordmora!
Etter dette var det av med buksa, og mannen får beskjed om å se
etter åpning. Stakkars mann!
Svigermor løper etter håndklær på mannens kommando..mannen
forklarer etter beste evne hva som skjer, og gjør ellers som
jordmora sier.
kl 01.45? Nå MÅ jeg bare presse, greier ikke holde igjen lengre.
"hodet kommer" sier mannen, før det smeller skikkelig og hele
golvet rundt oss er vått.
Det var vannblæra som kom... og gikk... neste press.. DER kommer
hodet!! Mannen holder imot med varmt håndkle, mens svigermor
står i døra og venter på ambulansen..
kl 01.51? Plutselig sitter ett hvitkledd elskelig menneske forran meg:
"hei, jeg heter Cathrine, og jeg skal ta imot babyen din"
(det var denne damen som tok tlf på føden, og skjønnte det her
gikk fort. Gjorde klar fødestue, før hun ble beordret til å bli med
ambulansen.)
1 stk press til og Ronja var ute 29/9
kl 01.53 ifølge AMK.
Alt gikk veldig fint, Eivind var utrolig rolig og flink, og jeg var
overhode ikke redd. Svigermor gikk rundt og sippet og ellers lo jeg
selv bare av hele greia.
"dæven det gikk fort" husker jeg at jeg utbrøt rett etter jenta var
ute.
Morkaka kom etter 5 min, pappaen klippet navlestrengen på frøkna
som fikk 9-9 på apgar.
Så bars det ut i ambulansen og inn på føden. Ble undersøkt godt
pga tidligere totalruptur,
men var bare ruptur grad 1-2, så jeg ble sydd litt.
Frøkna ble veid og målt til 3770 gr 49 cm og ho 36 cm.
Ronja