Fredag 14. Mars får jeg beskjed av jordmor at jeg er åpen for to fingre, og litt moden. Blir røsket ganske heftig, og venter på fødsel hele helgen. Uten resultat. Men mandag morgen begynner ting å skje... Fødselen gikk virkelig unna når den først satte i gang. Men FOR en drømmefødsel!
06.45 - Hmm... Murrer litt i magen, og det kommer som tak. Ikke forsvinner de når jeg står opp og går i dusjen heller.
08.00 - Vekker søs som skal kjøre meg til kontroll. Har vondter enda, men avviser det som kynnere og magesjau.
09.45 - Kontroll på sykehuset. Får konstatert stort vekstavvik (som viste seg å være feil
), har 3 cm åpning, helt moden, og livmorhalsen er sentrert. Reiser hjem til mamma, og kontakter mann og informerer om at det blir fødsel i morgen.
11.00 - Blir med søs en tur på kontant engros for å kjøpe maling til russedressen hennes.
Søsteren min og jeg tuller litt med "haha, tenk om det ER rier dette her. Da kan jeg si jeg var på shopping under fødselen!"
12.00 - Sitter hos mamma og har ganske vondt, men absolutt levelig. Fem minutter mellom riene. Mamma, mann og søs kommer. (mann har vært hos svigers, og søs og mamma leverte en bil. Mann tar tiden på riene, og jeg puster, spiser kjeks, og fjoller og ler.
12.43 - På vei til sykehuset. Mamma fikk litt noia når jeg plutselig fikk tre rier med to minutters mellomrom, så hun sendte meg avgårde. Har vondt, men takler det helt fint.
13.00 - Blir skrevet inn på føden med 4cm åpning. JM var i tvil om jeg var i aktiv fødsel, men legger meg inn likevel. Heldigvis.
Får klyster, og jordmor fikser fødestue med badekar.
14.00 - Valser rundt på fødestue fem (samme som Malin ble født på!), og får gå i badekaret kvart over to. OH, lykke! Nyter varmen av vannet, og klarer å slappe helt av både mellom riene, og gjennom riene. Har det helt supert med kald klut i panna. Jordmor setter seg ned og informerer om at det er vaktskifte klokken tre, og forteller litt om den finske teknikken. Hun ville informere meg før jeg gikk over til den mest intense fasen av fødselen. Jeg nikker og smiler mellom riene, og stønner og puster godt når riene står på. Kjenner at de er intense, at det utvider seg, og at hodet beveger seg godt ned i bekkenet. Er veldig bevisst på å puste godt, og å slappe av slik at kroppen jobber MED riene, istedet for MOT dem. Det er vondt, men absolutt overkommelig. Jeg husker at jeg tenkte "Hmm... Hvis det skal være såpass vondt i mange timer til, så burde jeg kanskje be om epidural likevel?"
14.40 - Midt i en ri sier det PANG og så går vannet! Følelsen av varmt fostervann som renner ut i badevannet blir etterfulgt av en følelse jeg aldri har opplevd maken til! PRESSETRANG!
Jeg: Eeh. Jeg tror jeg må presse...
Jordmor: Det har nok ikke gått så fort, men jeg kan jo sjekke deg. *ringer på en ekstra jordmor*
Jeg: Jeg er ikke *gggnnnghh* sikker altså... Men det føles liksom sånn...
Jordmor: *sjekker*
Jeg: *GGNNNGGGHH*
Jordmor: JØSS! Han står like innenfor her, jo!
Får en liten riepause, og blir geleidet opp i fødesengen. Pressetrangen tar helt over, og jeg hadde ikke klart å la være å presse om jeg prøvde en gang. Kroppen jobber helt av seg selv, og jeg blir nesten litt irritert over at jeg ikke klarer å henge med i svingene.
Jordmor bruker den finske teknikken, og tre pressrier senere ligger en sprell levende Leon mellom bena mine!
Han skriker etter litt stimuli, og får 8-9-9 på apgar. Jordmor, mamma, mannen min, søsteren min og jeg er lettere fortumlet. Mamma skulle jo være med på fødselen, og søsteren min skulle liksom bare kjøre henne til sykehuset, og så reise hjem igjen. Hun ble med inn på fødestuen en stund for å se, og så gikk hun ned for å kjøpe tyggis til mamma før hun liksom skulle ønske meg lykke til å ta farvel. I det hun kommer inn døra med tyggisen så er Leon på vei ut.
Jordmor var helt fantastisk, og sa "Jeg hadde aldri trodd at det var JEG som skulle få ta i mot ham. Men dette var bare en kjempeflott fødsel!"
Fikk masse skryt for at jeg var så flink.
Det ble seks små sting på meg, og jeg har aldri følt meg så sprek som jeg gjorde de første timene etter fødsel. Snakk om adrenalinkick! Jeg ringte, som dere har fått høre, til Iset før morkaken kom, og var helt i hundre.
Det var rett og slett en drømmefødsel, og jeg har vært i mye bedre form, både fysisk og psykisk, denne gang.
Storebror født 29.08.2003
Lillesøster født 20.11.2007
Juli-05-prinsessa! 
Gratulerer så utrolig mye Phoebee 
Hybridmodus
