Her er en liten rotete rapport fra mitt hastesnitt som egentlig skulle være planlagt.. Ingen skulle fortelle min lillegutt når han skulle bli født nei
Det begynnte som dere kjenner kvelden 18.mai... Sambo var på jobb og jeg tuslet rundt som vanlig.. La meg klokka 21.00 tror jeg men kjennte fort at det ble lite søvn den natten... klokka 22.25 kom første taket og jeg tok tida med en gang... 5-10 min mellomrom men ikke særlig lange og ikke vonde i det hele tatt... Men vonde skulle de bli og klokka 01.00 ringte jeg føden (etter mye mas fra sm-damene ja
) Klokka 02.00 var vi på føden og jeg ble lagt til registrering som viste korte og sjedne rier, var nå 1 rie pr 10.min.. ble sjekket klokka 03.00 og det var da 3cm... ting ble organisert for ks og klokka 03.30 var alt klart.. i mellomtiden hadde jeg hatt to rier og de ville sjekke meg på nytt.. unødvendig tenkte jeg, men på de to riene hadde jeg gått fra 3 til 7cm.. da ble det fortgang på sakene og de trykte på hasteknapp-nivå to... "nå er du mamma innen 8min sa de og trillet avgårde"
Nede på operasjon fikk jeg to venefloner og de begynnte å pøse på med væske for å unngå bt-fall pga spinalen... Spinalen ble satt og jeg kjente en varm prikking i beina Det var utrolig godt å få spinalen siden jeg hadde ganske intense rier nå.. Endelig fikk jeg slappet helt av og jeg måtte gråte et par gledestårer fordi smertene var borte... Jeg kunne fortsatt bevege beina da de begynnte og var ganske bekymra for at spinalen ike hadde begynnt å virke enda.. Men da jeg sa ifra fikk jeg beskjed om at snittet allerede var i gang.. Det var en merkelig følelse for jeg kjente jo masse (var ikke forberedt på å kjenne noe), uten at det gjorde vondt.. Hørte at de skjærte hull og fostervannet fosset..Fikk beskjed om at det kom til å presse opp mot brystet når babyen skulle ut og jammen med presset det (ikke vondt altså).. Noen sekunder etter presset kom et skikkelig babyskrik.. Det var så nydelig å hører babyen skrike (storebror skreik ikke og ble bært rett ut).. Det ble med engang mye snakk om hvor stor han var og jeg forberedte meg på synet av en diger baby.. Så kom -JM med en aldeles nydelig og bitteliten (i mine øyne) baby.. Så ble jeg kjempedårlig og fikk et vanvittig BT-fall.. Hadde liggi stabilt litt høyt på ca 150/90 men nå stupte det til 90/35.. Hadde mista en god del blod og fra nå husker jeg bare brøkdeler av hva som skjedde.. Ble sydd og lagt på intensiven.. Måtte ligge der i 7 timer før jeg fikk komme på barsel.. Lille hadde vært nedom, men jeg orket ikke ha han der så han og pappan koste seg på barsel...
Dagen 19/5 fikk jeg ikke lov til å stå opp pga lavt BT og det var kjipt!!! Hadde mye vondt, men ble så påvirket av morfinen jeg kuinne få så jeg takket nei...
Jeg brukte lang tid på å kome meg etter snittet.. Var vel gått 3 uker før jeg orket å komme meg opp og ut av huset.. Men jeg hadde jo mista masse blod og hadde hb på 7 etter snittet.. Fikk ikke blod da de mente at jeg var så ung at kroppen fint klarte det selv..
"Lille"mann veide forresten 4130g og er 52cm lang (37+5)
... Helt perfekt