Solskinnshistorier?

[Ullteppet]

Har vanvittig fødselsangst, og det blir ikke akkurat bedre av å lese her inne...

Er det noen som har en litt hyggelig fødselshistorie?

Også lurer jeg på, er det sant at man går rundt og promper ukontrollert de siste ukene av svangerskapet, og at det er vanlig at man under fødselen kan "gjøre på seg"?

[Lykkelig77]

Hehe, man kan virkelig få skrekken av å lese fødselshistorier ja Hvis jeg var deg ville jeg prøve å holde meg unne sånn lesing og heller tenke på at ingen fødseler er like eller oppfattes likt. Det som en kvinne oppfatter som det mest smertefulle man kan oppleve, kan av en annen kvinne oppfattes som ubehagelig.

Ang. promping. Jeg merket ikke noe til ukontrollert promping i svangerskapet. Ikke noe mer enn til vanlig Det er ikke uvanlig å "gjøre på seg" under fødselen hvis man ikke nylig har tømt tarmen. Men tru meg, du tenker ikke på det når det eventuelt skjer. Jeg aner ikke om jeg gjorde det

[Marry]

Opprinnelig postet av Ullteppet

Har vanvittig fødselsangst, og det blir ikke akkurat bedre av å lese her inne...

Er det noen som har en litt hyggelig fødselshistorie?

Også lurer jeg på, er det sant at man går rundt og promper ukontrollert de siste ukene av svangerskapet, og at det er vanlig at man under fødselen kan "gjøre på seg"?

Som Lykkelig77 skriver, slutt å lese fødselshistorier Jeg vil tro at om du leser 9 solskinnshistorier og 1 skrekkhistorie så er det skrekkhistorien du fester deg ved. Men altså, jeg har født tre ganger og hadde gjerne gjort det igjen.

Jeg har aldri slitt med ukontrolert promping under svangerskapet. Ikke ellers heller altså

Med ja, de aller fleste "gjør på seg" under fødselen. Jeg gjorde det under første fødsel og syntes det var helt forferdelig pinlig. Det skjer etterhvert som barnets hode kommer lenger ned i fødselskanalen. Det presser da ut avføring siden tarmen din blir klemt. Any who, be om klyster, det er mitt råd. Jeg fikk det med nr 2 og nr 3. Ikke akkurat en festlig opplevelse det heller, men for meg var det bedre enn alternativet.

[AnneKristine]

Du kan lese om mine solskinnshistorier

Føste fødsel med 3-4 riier og andre fødsel der jeg fødte før vi trodde riiene var komt i gang Unnagjort på under en time begge to

[Ullteppet]

Tusen takk, dere! Virker sikkert tåpelig å tenke på det med prompinga, men det har bekymra meg i det siste, så nå forsvant det en bekymring!

Jeg kikka litt rundt på forumet etter jeg skrev første innlegg her, og ser at det er en del hyggelige historier innimellom. Men, ja det er nok et godt tips å ikke lese fødselshistorier i det hele tatt... Men samtidig så er det så mye jeg lurer på da, at det er vanskelig å la være!

Du er jammen heldig AnneKristine! Håper jeg også har så flaks.

Så ikke noen føler seg lurt her så må jeg jo innrømme at jeg ikke er gravid ennå, men jeg planlegger, skal slutte på pilla om 5 uker og tre dager! Har tatt meg utrolig lang tid å ta den beslutninga pga fødselsangsten. Men nå er det bestemt, og forrige gang jeg slutta på pilla (som er noen år siden) ble jeg gravid med en gang (mista i 7ende uke), så det er stor sjanse for at jeg er gravid om et par måneder fra nå...

[Sjöstjerna]

Selv om fødsler ofte blir forbundet med smerte, så er det så utolig mye glede i de smertene. Man er så klar for å få hilse på lille nurket i magen at man får en evne til å takle alt! Man vil! Det er siste inspurt og styrken kommer automatisk. Kroppen er inrettet slik. Og smerten forsvinner som dugg for solen når babyen kommer.

Jeg har ingen betenkligheter med å føde igjen. Min siste fødsel var helt uten smertelindring (ikke en varm klut på ryggen engang), og jeg har bare gode minner fra den. Og lykken når det hele er over, og babyen kommer opp på brystet er for meg ubeskrivelig. Mimrer stadig over det og livredd for å glemme den stunden.

Jeg har heller ikke hatt problemer med promping under svangerskapene, gjorde heller aldri på meg under fødsel (kom ikke en fis engang sa jm).

Lykke til med fødsel.

[Abritta]

Jeg kunne fortalt to aldeles flotte fødselshistorier! Gikk på skinner begge gangene, og slettes ikke så vondt som jeg trodde.

Var jo vondt, selvfølgelig, men jeg var innstillt på det, og gledet meg bare sykt til lønna for strevet kom ut, og tro meg; det var virkelig verdt timene med hardt arbeid!!

Da jeg gikk gravid første gangen, så bestemte jeg meg tidlig for å gi mer og mindre f i alle skrekkhistoriene. Jeg tenkte på at ingen er like; hverken personer eller fødsler. Jeg var også innstillt på at dette er vondt og det blir tøft, men gud så mange som har greid det før meg, og da skal vel jeg også klare det.

Tror det hjalp meg å gå inn i det hele med et veldig åpent og positivt sinn.

[Phoeebee]

Her er min siste fødsel, som var en fantastisk opplevelse. Skulle glatt født en gang i uka, jeg.


Fødselen gikk virkelig unna når den først satte i gang. Men FOR en drømmefødsel!

06.45 - Hmm... Murrer litt i magen, og det kommer som tak. Ikke forsvinner de når jeg står opp og går i dusjen heller.

08.00 - Vekker søs som skal kjøre meg til kontroll. Har vondter enda, men avviser det som kynnere og magesjau.

09.45 - Kontroll på sykehuset. Får konstatert stort vekstavvik (som viste seg å være feil ), har 3 cm åpning, helt moden, og livmorhalsen er sentrert. Reiser hjem til mamma, og kontakter mann og informerer om at det blir fødsel i morgen.

11.00 - Blir med søs en tur på kontant engros for å kjøpe maling til russedressen hennes. Søsteren min og jeg tuller litt med "haha, tenk om det ER rier dette her. Da kan jeg si jeg var på shopping under fødselen!"

12.00 - Sitter hos mamma og har ganske vondt, men absolutt levelig. Fem minutter mellom riene. Mamma, mann og søs kommer. (mann har vært hos svigers, og søs og mamma leverte en bil. Mann tar tiden på riene, og jeg puster, spiser kjeks, og fjoller og ler.

12.43 - På vei til sykehuset. Mamma fikk litt noia når jeg plutselig fikk tre rier med to minutters mellomrom, så hun sendte meg avgårde. Har vondt, men takler det helt fint.

13.00 - Blir skrevet inn på føden med 4cm åpning. JM var i tvil om jeg var i aktiv fødsel, men legger meg inn likevel. Heldigvis. Får klyster, og jordmor fikser fødestue med badekar.

14.00 - Valser rundt på fødestue fem (samme som Malin ble født på!), og får gå i badekaret kvart over to. OH, lykke! Nyter varmen av vannet, og klarer å slappe helt av både mellom riene, og gjennom riene. Har det helt supert med kald klut i panna. Jordmor setter seg ned og informerer om at det er vaktskifte klokken tre, og forteller litt om den finske teknikken. Hun ville informere meg før jeg gikk over til den mest intense fasen av fødselen. Jeg nikker og smiler mellom riene, og stønner og puster godt når riene står på. Kjenner at de er intense, at det utvider seg, og at hodet beveger seg godt ned i bekkenet. Er veldig bevisst på å puste godt, og å slappe av slik at kroppen jobber MED riene, istedet for MOT dem. Det er vondt, men absolutt overkommelig. Jeg husker at jeg tenkte "Hmm... Hvis det skal være såpass vondt i mange timer til, så burde jeg kanskje be om epidural likevel?"

14.40 - Midt i en ri sier det PANG og så går vannet! Følelsen av varmt fostervann som renner ut i badevannet blir etterfulgt av en følelse jeg aldri har opplevd maken til! PRESSETRANG!

Jeg: Eeh. Jeg tror jeg må presse...
Jordmor: Det har nok ikke gått så fort, men jeg kan jo sjekke deg. *ringer på en ekstra jordmor*
Jeg: Jeg er ikke *gggnnnghh* sikker altså... Men det føles liksom sånn...
Jordmor: *sjekker*
Jeg: *GGNNNGGGHH*
Jordmor: JØSS! Han står like innenfor her, jo!

Får en liten riepause, og blir geleidet opp i fødesengen. Pressetrangen tar helt over, og jeg hadde ikke klart å la være å presse om jeg prøvde en gang. Kroppen jobber helt av seg selv, og jeg blir nesten litt irritert over at jeg ikke klarer å henge med i svingene. Jordmor bruker den finske teknikken, og tre pressrier senere ligger en sprell levende Leon mellom bena mine!

Han skriker etter litt stimuli, og får 8-9-9 på apgar. Jordmor, mamma, mannen min, søsteren min og jeg er lettere fortumlet. Mamma skulle jo være med på fødselen, og søsteren min skulle liksom bare kjøre henne til sykehuset, og så reise hjem igjen. Hun ble med inn på fødestuen en stund for å se, og så gikk hun ned for å kjøpe tyggis til mamma før hun liksom skulle ønske meg lykke til å ta farvel. I det hun kommer inn døra med tyggisen så er Leon på vei ut. Jordmor var helt fantastisk, og sa "Jeg hadde aldri trodd at det var JEG som skulle få ta i mot ham. Men dette var bare en kjempeflott fødsel!"

Fikk masse skryt for at jeg var så flink.

[Strikkis]

jeg hadde en megapyton fødsel med første mann og gruet meg skikkelig til andremann, men det gikk så fint og det var en skikkelig drømmefødsel.. selv om det er grusomt vondt så er det liksom en slags positvs smerte. man vet at det er normalt å ha så vondt og det går over i det samme babyen kommer. Det er helt fantastisk å føde og jeg kunne gjerne tenkt meg å føde mange ganger til.

har ikke hørt om noe ukontrollert promping eller noe. men noen har kanskje det problemet. Det kan hende det kommer litt avføring ut når man presser men det merker man ikke og jordmor tørker det bare diskret vekk uten at noen vet det.

[Urt]

Fødselangs er noko ein skal ta på alvor. Viss eg var deg ville eg fått ein time hjå jordmor. ( eller fastlegen din dersom du kan snakke med h*n) Snakk i alle fall med nokon slik at ting blir notert og tatt hensyn til frå dag 1.
Eg sjølv snakka masse med jormora som eg gjekk til og var inne på samtaler med poliklinikken ved sjukehuset som eg tilhøyrer.
Og då det nærma seg fødsel satt eg og jordmor opp eit ordentlig fødebrev. I helsekortet sto det klart og tydeligt at dei som skulle i nærleiken av meg skulle lesa brevet først. Sjukehuset tok og kopi at brevet og la det inn i journalen min før fødselen.