Turbofødselen minutt for minutt - NybaktMamma

silkepels · 01-04-2008, 08:32

Jeg var på kontroll på sykehuset den 27. mars, og håpet at timen ville resultere i igangsetting. Legen var forståelsesfull, og det ble avtalt igangsetting den 28. mars 2008. Men dette skulle vise seg unødvendig gitt.

01.00: Måtte på do og merket at det plutselig gjorde driiitvondt mens jeg satt der og tisset. Hva var dette da, tenkte jeg? Skulle vel ikke forundre meg om ting satte i gang av seg selv nå, nå som vi har planlagt levering av storesøster i barnehage – fødsel – og henting i barnehage etterpå.

På vei tilbake fra do begynte jeg å fryse og skalv helt ukontrollert da jeg la meg. Snakker vi temp-fall her? Skalv såpass mye at sambo våknet. Han spurte hva det var, og jeg svarte at jeg trodde jeg hadde hatt en ri da jeg var på do.

Turte ikke tro at ting av i gang av seg selv, så jeg lå litt avventende i senga. 10 minutter etterpå kom det en ny rie. 5 minutter etter kom enda en ny, 5 minutter etter det igjen kom det enda en. Oi, nå hadde jeg hatt 4 rier i løpet av 20 minutter! Men så begynte det å bli lenger mellom dem igjen, så jeg tok det hele med stor ro. Disse riene varte fra 80 til 60 sekunder hver.

02.00-03.00: Sender melding til sladrisene om at Silvia nok heller ville komme av seg selv, enn å bli tvunget ut. Riene kommer stadig tettere. Sambo begynte å stresse litt hjemme, men jeg sa at han bare kunne slappe av, for man skulle visstnok ikke ringe føden før det var 6 minutter mellom hver. De hoppet fra hvert 8. minutt og rett ned på hvert 5. minutt. Og da det begynte å bli bare 4-5 minutter mellom hver, og de varte 30-40 sekunder, ringte jeg føden. Underveis i samtalen hadde jeg rier ca hvert 2-3 minutt. Føden sa jeg burde ta en tur…

Ringte naboen og fikk henne til å komme over for å være barnevakt for Viola. Hun var her vel kl. 03.30. På dette tidspunktet var det bare 1-2 minutter mellom riene. Sender melding til sladrisene om at riene kommer nesten uten stopp, og at vi dro på føden. Skrev også at vi håpet at vi ville rekke å komme frem…

Vi reiser hjemmefra kl 03.35 og sambo kjører som et svin mot sykehuset. Riene kommer med under 1 minutts opphold, og jeg sitter og kniper rompa sammen og tviholder i håndtaket over bildøra. Symfysen er vond som et lite helvete.

På natterstid er hovedinngangen stengt, og man må melde seg i akuttmottaket. Vi ankom akuttmottaket kl. 03.50. Jeg hadde på dette tidspunkt rier uten opphold, og klarte nesten ikke å si navnet mitt engang da jeg meldte meg.

En portør blir hentet, og frakter meg på båre opp til fødeavdelingen. Ankommer fødeavdelingen kl 03.55. Jordmødrene stripper av meg klærne og får meg opp i fødesenga. Symfysen er så jævlig vond at jeg holder på å dævve! Jeg klarte nesten ikke ta bena fra hverandre for å føde engang, så vondt var det.

Jordmor undersøker meg 03.58, og finner 9 cm åpning og en vannblære som står rett ut. Hun bestemmer seg for å ta hull på denne, og vannavgang er registrert i føderapporten kl 04.00. Jeg får klarsignal for å presse når jeg føler for det, men jeg roper ut at jeg vil ha lystgass! Gassen kommer på et blunk, og etter et dypt magadrag, får jeg pressetrang og presser ut hodet. Langt der borte hører jeg jordmor si at jeg må legge vekk lystgassen, for vi skal få resten av kroppen ut sammen, uten gass. Dette var for at vi skulle kommunisere godt om å forhindre at jeg revnet like mye som sist. Jeg revnet nå litt likevel da, men bare grad 1 denne gang.

Som sagt så gjort, måtte føde kroppen uten bruk av lystgass. Da Silvia var kommet ut, sto fostervannet som en foss ut av meg. Ganske surrealistisk å se dette på film. Sambo startet å filme kl 03.59, og vi har på film at Silvia kom til verden eksakt kl 04.05.06 (tro det eller ei) og at han spør: Var det noen som kikket på klokka? Likevel er det kl 04.06 som er det offisielle fødselstidspunktet.

Så dette må vel være tidenes bragd: Å komme til sykehus 15 minutter før fødsel?

Vitale mål: 3530 g, 52 cm lang og HO 35 cm.

Her er hun helt fersk og ny i denne verden: