Legger inn vår fødselsrapport her og!
Jeg ble lagt inn på Torsdag den 13. Mars da legen ikke var fornøyd med min blodtrykk og at jeg hadde proteiner i urinen. Jeg ble sjokkert da sykehuset valgte å legge meg inn. Enda mer sjokkert ble jeg dagen etter da det ble bestemt at jeg skulle settes i gang. *Hvafornoe?*
Jeg ble undersøkt og gitt en modningspille. Jeg var avflatet og midtstilt, og legen kunne få en fingertupp inn. Lite modent altså. Da jeg ble undersøkt sa legen "ingen forandring". Neivel. Så fikk jeg enda en pille. Jeg syntes selv at jeg følte at kroppen forstod at det var meningen noe skulle skje, men da de undersøkte meg og spurte meg spørsmål så virket det som om det jeg kjente ikke var noe. Nei vel. Det ble bestemt at jeg ikke skulle få noen ny pille men heller starte friskt dagen etter. Vet ikke om jeg var skuffet eller lettet altså.. Pleieren spurte hele tiden "kjenner du noe" og jeg svarte "murringer, noe diverse vondter, men det er jo sånn å være gravid. Alt verker jo før eller siden?" Tok ting helt med ro og sa til mannen: "nå skulle jeg endelig barbere bena". Jeg hadde nemlig observert en plaststol i dusjen tidligere. Som dere vet så kunne jeg ikke få gjort det selv hjemme hos oss og ville ikke spørre mannen så jeg hadde nesten gitt opp. Men den stolen fikset jo problemet. Så sånn ca halv ti barberte jeg bena, og mannen gikk hjem halv elleve.
Jeg hadde endelig funnet nett og kommet meg inn på sm da jeg kjente en skikkelig smertefull popp på høyre side fremme.. Jeg gikk på do og så blod- visste jo (takket være dere på sm) at dette var slimproppen. Nesten litt stolt gikk jeg ut for å fortelle nyheten til de som hadde spurt meg hele dagen om det hadde skjedd noe. Kan du fatte at det hadde vært vaktskifte kl ti så de var gått hjem?! Litt skuffet fortalte jeg ho nye at slimproppen var gått. Da sa hun at "en fødsel kunne ta tid, men hun skulle hente jordmor for å undersøke meg". Da svarte Luci: "neida, er ikke farlig, skulle bare fortelle det". Jojo men hun skulle hente jm alikevel. Jm kom nesten med en gang og rigget meg til ctg for å høre hjertelyden til mini. Jeg stod ved sengen og sendte meldinger til mannen som ikke var kommet hjem samtidig som jeg tok tiden på det jeg var sikker på måtte være rier. De kom tett som hagl, uten stans så jeg gav opp hele tidtakingen. Jm sa: "du kan ikke ha rier hele tiden"? Nei vel- hva er dette da og kan du få det til å holde opp? I det jeg skulle legge meg opp på sengen fikk jeg melding fra mannen om han skulle komme ut? Skrev bare Kom ut og slengte fra meg mobilen. Jeg ble koblet til ctg men så måtte jeg på do. Og på do. Og på do.. "Du kan vel holde deg" sa jm, men nei naturens egen klyster hadde slått til.. Gikk på do sikkert fem ganger noe som fortvilte jm veldig.. Hjertelyden til mini var visst ikke bra men med all den do-gåingen min så kunne hun ikke få målt skikkelig.
Jeg fikk gå på do en siste gang og da jeg var ferdig hadde mannen akkurat kommet inn på rommet med fult oppakning. Hadde det ikke vært så vondt så hadde jeg syntees det var morsomt for det var ikke lite som han hadde med seg! Luci hadde pakket som en ekte speider til maratonfødsel- her skulle intet mangles! Vi gikk bort til fødestuen og jeg fikk lystgass. Riene kom hele tiden og ved hver rie tok jeg vekk ctgen. Båndet strammet så på magen at jeg trodde jeg skulle dø.. Jeg og mannen holdt ute strikken hele tiden for at den ikke skulle være i magen men jeg flyttet alt ved neste ri alikevel. Jm var mild sagt oppgitt. Husker at det ble vurdert keiserssnitt da hodet var så høyt i bekkenet og blodtrykket mitt var skyhøy samtidig som hjertelyden til mini var ikke bra.. Jm ringte legen som da kom og undersøkte meg. Plutselig hadde jeg ni cm åpning!!
Jeg fikk fentyl (?) og jeg spurte om epidural. Visste jo da jeg hørte 9cm at det var for sent men jeg SKULLE jo ha epidural!! Jeg hadde bestemt meg at 1) Jeg skulle ha epidural, ingen jm skulle se ting ann slik at jeg ikke kunne få det (hun gjorde det ikke heller, det bare skjedde så fort) 2) jeg ville ikke revne (jm skulle bruke god tid og holde igjen, tøye ut osv). 3) jeg ville ikke sys (livredd sting!!) 4) tang, sugekopp og andre alternativer var ikke en del av den pakken jeg hadde bestilt! Men Ingen epidural for Luci. Det neste jeg husker er at jeg skulle få drypp. Jeg har vært nok til å være på sm til å vite hva drypp gjør og jeg husker jeg freste til jm "er du gal? Jeg har konstant rier og du vil gjøre det hele verre?!" Men drypp fikk jeg, og da mer effektive rier.
Jeg har aldri vært så sliten i mitt liv. Jeg fikk ikke puste og jeg husker det hele som en dis. Det jeg husker best er en utrolig flink jm som snakket til meg og holdt hodet kaldt hele tiden. Hun var bare fantastisk! Men den største var mannen min! Å for en helt! Han matet meg med isbiter og holdt masken for meg og jeg kløyp han i armen under riene så magen ganger at han er helt blå- han sa aldri en lyd og jeg visste aldri at det var vondt for ham. Så kom pressriene. Jeg var så sliten at jeg ikke kunne presse. Jm og legen byttet på å ligge over magen min og trykke ved hver rie samtidig som jeg presset. OMG sier jeg bare.
Så ble det bestemt at det skulle taes i bruk tang. Husker ikke så mye av det men har et klart øyeblikk der legen river og sliter og vrir i meg... Jeg sparte ikke på glosene og hadde jeg kunne hadde jeg sparket henne i trynet! Hva faen var det hun holdt på med?!! Skulderne til mini satt fast og hun måtte få henne ut. Jeg revnet grad to. Hadde mistet masse blod og de var litt bekymret skjønte jeg. Ikke at det brydde meg men jeg oppfattet det. Jeg bare tviholdt på bylten på brystet mitt og konsentrerte meg om å ikke miste henne. Da jeg skulle sys kom det flere gloser og jeg husker at jeg spøkte litt da hun var nede med rompen min.. Skulle hun sy der? Om hun visste at det var et hull som jeg fremdeles trengte? Hun så ikke humoren i det men jeg hørte jm og mannen knegge...
Hadde hørt mye om morkaken som matte trykkes ut og forventet mer trykking, men den bare sled ut fredlig av seg selv i hendene til jm.. Merkelig hvordan alt jeg trodde jeg visste om en fødsel ble forskjellig. Trodde det skulle ta evigheter, men det gikk unna i en fart.. Trodde ditt og datt og ingenting ble som jeg hadde forestilt meg. Men jeg overlevde! Og for en premie!
Mini var født 03.50 på termindatoen sin 15. Mars 2008. Hun veide 4120g og var 51cm lang, 36cm rundt hodet. Slettes ingen "mini".. Hehe.. For en gave.
__________________
 Awake and unafraid
Jeg hra nå lræt meg tuohc metdone og kan skriev 300 ord i mintutet.
|
2005 & K 
-95
-07
Artig å lese,selv om det var en tøff fødsel..
Jeg ble også født ca på det tidspunktet 15. mars 
Linjærmodus
