Vis Profil
Se foruminnlegg
Se bloggmeldinger
Se artikler
Darkannie's Drømmefødsel Nummer 2!
Lille skatt er 4 dager gammel når jeg skriver dette, og hun sover søtt i vuggen sin. Vårt mirakel nummer 2. Tenk at jeg er 2-barns-mamma!For bare 3 år siden var jeg usikker på om jeg noen gang kom til å bli mamma.Og her sitter jeg med 2 helt fantastisk, nydelige barn. Livet er herlig, og jeg vet hvor heldige vi er.
Termin-datoen var kommet og gått. Gynekologens store ord om at jeg kom til å føde ca 2 uker før denne gangen pga koniseringen, hadde for lengst gått fra forventning, til ønske om å lugge gynekologen, hardt, i ball-hårene.Jeg var LEI! jeg hadde jo hatt "termin" for over 2 uker siden ifølge han.
Men her satt jeg, Onsdag 28. September, dagen etter termin, hjemme hos mamma og pappa sammen med kommende storebror og bare ventet. Darkannie-mannen var som vanlig bortreist på jobb, så jeg hadde blitt "nektet" å overnatte hjemme alene de siste dagene før fødsel.
Mas-riene den siste måneden hadde gjort meg sliten, så det hjalp godt på motivasjonen at jordmor hadde strippet meg for 2 dager siden. Slimproppen var gått eller underveis på å gå. Jordmor sa jeg var moden, avflatet og hadde 2 cm åpning. Bare ingen rier enda.
Darkannie-mannen skulle komme hjem fra jobb dagen etter, og besteforeldrene skulle ta storebror med i 60-års-lag over helgen. Forholdene var lagt til rette.
Torsdag 29. September kom Darkannie-mannen hjem. På samme tidspunkt i svangerskapet til storebror var det bare noen timer til han var ute. Jeg kjente jeg ble litt motløs av tanken på at jeg faktisk hadde gått lenger med nummer 2! Det var vel ikke vanlig?? Uansett, rundt midnatt tok vi en rull i høyet med håp om at det MÅTTE gjøre susen, slik det gjorde sist gang. 3 timer etter våknet jeg av de vanlige mas-riene. Rutine. Eller? Jeg lå litt og kjente på vondtene, men fant ut at det var mas-rier.
2 timer senere våknet jeg igjen. Smertene hadde forandret karakter. Jeg kjente igjen de mensen-smerte lignende åpningsriene som jeg hadde hatt med storebror. Etter 1 time klokka 6, vekte jeg Darkannie-mannen og sa "It's on!!" Han spratt ut av senga, han var klar! Vi hadde begge fått godt med søvn, så vi var mer enn klare for å bli 2-barns-foreldre. Jeg begynte å time riene med contraction-masteren på iPad'en mens jeg tok en dusj og pakket siste del av fødebaggen. I begynnelsen varte de bare ca 30 sekunder, men kom ganske tett. 3-4 minutter mellom. Ikke særlig vonde, men det var iallefall ingen tvil om at dette var rier. Ringte den lokale fødestuen og sa vi kom innom for en sjekk før vi startet den 2 timer lange bilturen til UNN, Tromsø. Jordmor på telefonen ville sende ambulanse, men jeg takket pent nei. Fikk beskjed om å skynde oss.
ca 45 minutter senere var vi endelig kommet oss til fødestuen. Jordmor sa hun hadde begynt å bli litt bekymret siden vi hadde drøyet så lenge med å komme inn. Hun sjekket meg, og jeg hadde fremdeles 2 cm åpning. Riene varte nå godt over minuttet, men kom nå med 6-7 minutters mellomrom.
Fikk beskjed om å kjøre med en eneste gang til Tromsø, og ringe 113 for å å få en ambulanse til å komme oss i møte om det skulle bli for heftig for fort, siden 2.mann kunne være en luring som hun sa.
Turen til Tromsø var helt ok, konsentrerte meg om "åpne hender, åpen munn, åpent bekken" gjennom hver rie. Passet på å ikke stramme kroppen. Gjorde en del "jazz-hands" som tydeligvis moret Darkannie-mannen masse.
Vi ankom sykehuset kvart på 10, ble møtt av en veldig hyggelig jordmor som tok oss med inn på et undersøkelses-rom hvor vi satt oss ned og pratet litt om hvordan forrige fødsel hadde gått, og vi gikk igjennom ønskebrevet. Hun var veldig imøtekommende og forståelsesfull for alt som jeg hadde skrevet i brevet.
Hun lurte på om jeg ville hun skulle undersøke meg, men jeg sa nei for jeg følte at ingenting hadde egentlig forandret seg på de 2,5 timene siden jeg var undersøkt sist. Riene var heller ikke blitt særlig verre. Jeg ville egentlig bare få et rom på barsel-hotellet for å kunne sitter der å vente på at ting skulle ta seg opp. Jordmor sa vi kunne det, men vi kunne også godt få et føderom med engang. Jeg syns det var for tidlig. Så spurte hun igjen om hun skulle sjekke meg, så da lot jeg henne likegodt gjøre det, når jeg først var der. Hun lyttet, alt hørtes fint ut, men jeg hadde allerede gode 3, bortimot 4 cm åpning! Var litt overrasket selv over at det hadde gått så fort, tok jo lang tid forrige fødsel.
Men vi bestemte oss likevel å sjekke inn på barselhotellet, og det var godt å plumpe ned i senga med iPad'en og contraction-masteren. Ikke lenge etter innsjekk kjente jeg at riene begynte å bli lengre, og ganske vonde. Etter en time på rommet varte de over 2 minutter og kom med ca 4 minutters mellomrom. Ca klokken 11.30 fikk jeg rien fra helvete. Fy faen den var vond! Det begynte å bli heftig. Merket at når jeg sto oppreist, så kom de haglende nesten konstant. Begynte å lengte etter fiiine lystgassen!!!!
Klokken 12, etter ca 2 timer på barselhotellet, sa jeg til Darkannie-mannen at jeg kapitulerer, og at vi måtte komme oss opp korridorene til føden. Vi hadde fått beskjed om å ringe opp først før vi kom, men jeg hadde ikke noe nummer. Så jeg vaglet meg bort til jordmor på vakt på barselhotellet, med noe som kjentes ut som en eneste lang rie. Stotret frem at jeg trengte telefonnummeret til føden, mens jeg regelrett hang og klorte meg fast i veggen. Det var 2 jordmødre på vakt, og den ene kom rett bort til meg og støttet meg og strøk meg over ryggen, mens den andre ringte føden. Hun ba dem komme ned med en rullestol for å hente meg, for hun kunne se at jeg ikke kom til å klare å komme meg gjennom "milevis" av sykehus på egenhånd. Takk alle guder for det, så langt hadde jeg ikke engang tenkt selv, at de kunne yte meg den type "service".
Ikke lenge etter kom samme jordmoren som hadde tatt imot oss løpende med en rullestol. På vei opp hadde jeg flere rier som virkelig satte fart i sakene. Ble trillet inn på fødestue med badekar, og jordmor begynte å fylle opp badekaret. Men etter et par rier til innså jeg at jeg var godt forbi badekar-stadiet. Jeg svettet allerede, og tanken på et varmt bad gjorde meg rett og slett kvalm! Alt jeg ville nå var å få av meg klærne, komme meg i sykehus-skjorta og lime lystgass-masken over munnen! Jordmor var helt enig, det var ikke tid til noe bading.
Jeg fikk kommet meg vel tilrette i skinnstolen med lystgassen stødig ved min side, og nå var det bare å la kroppen gjøre jobben. Darkannie-mannen visste fra storebrors fødsel at jeg liker minst mulig prat og mas, så han gjorde jobben sin uten å mukke, gi meg vann, gi meg lypsyl og svare kort og presist når jeg etter hver ri ga en kjapp forklaring på hvordan akkurat den ria hadde vært. (Helt for jævlig, den kjente jeg faen så godt, den tok jo faen meg aldri slutt osv osv).
Nytt av denne fødselen var at toppen av riene varte umenneskelig lenge. Jeg brukte samme teknikk som sist gang, berg-og-dal-bane, men da jeg var kommet opp på toppen av karusellen sto vi liksom bare der, smerten bare vedvarte og det var faktisk litt hardt kjente jeg. På dette tidspunktet ba jeg jordmor skru opp lystgassen, hun gjorde det og sa jeg hadde enda et hakk å gå på om jeg ville etterhvert.
Jeg hadde nå bedt Darkannie-mannen komme bort til meg sånn at jeg kunne klemme hånden hans under riene. Enda et nytt element forskjellig fra forrige gang, da jeg ikke taklet noe slags form for kroppskontakt. Nå kjente jeg at jeg trengte mannen min ved min side.
Jordmor var ute av rommet, og jeg måtte be Darkannie-mannen skru gassen helt opp. Spurte om han ville ha et sup, og han tok et raskt drag, i redsel for å bli tatt på fersken av jordmor. Hehe.
Plutselig kjente jeg at noe skjedde med kroppen. Riene begynte å forandre seg. jeg begynte å få trykketrang! Jeg sa til Darkannie-mannen at han bør ringe på jordmor fort, for jeg vil trykke!! Stakkars mannen fikk nesten litt panikk, og snublet nesten over badekar og ledninger for å komme seg til andre siden hvor knappen for hjelp var! Jordmor kom inn, og han sa til henne at jeg hadde trykketrang.
Jeg ble hjulpet over i fødesenga hvor hun sjekket åpning. 8-9 cm og bare å trykke ivei!!!!
Jeg ble veldig glad, men også litt bekymret siden de hadde tatt gassen fra meg sist da jeg hadde begynt å trykke, og spurte pent om jeg var nødt å gi fra meg gassen. Neida, kunne beholde den, og jeg ble enda gladere! Men merket fort at å presse samtidig som å holde masken ikke gikk helt problemfritt. Den var i veien når jeg presset haken ned, så den ble egentlig bare brukt som noe å klemme livskiten ut av, masken i ene hånden, og Darkannie-mannens hånd i den andre.
Jeg merket raskt at pressingen var mer effektiv og gikk mye raskere denne gangen. Hver press-rie ga resultater, og jeg kjente hvordan hun jobbet seg raskt nedover.
Jordmor bøyde seg ned for å undersøke et eller annet, jeg fikk en ri og der gikk vannet mitt med et mega-splæsj, rett i munnen hennes!!!!Hun fikk ikke sagt mye mer enn OISANN, men jeg regner med hun har vært ute en vinternatt før, så ja...hehehe. Darkannie-mannen ble litt paff, men hun beroliget han kjapt.
Husket på å ikke lage for mye undødvendige lyder, men heller legge all kraft i pressingen. Men en eller to "oh my frikkin' god" kom det nok ut alliekvel! Hehe. Fikk bedt Darkannie-mannen om å legge en kald klut på panna mi, noe som var himmelen!!!!
Etter kort tid spurte jordmor om jeg ville kjenne på hodet. Jeg stakk handa raskt ned og kjente noe bløtt og hårete! Jenta mi!!!!Hørte barnepleieren si at hun hadde navlestrengen rundt halsen veldig stramt, de viklet henne rundt raskt, og heldigvis skrek lille jenta mi av livslyst med engang!! Det hele gikk så fort at jeg fikk egentlig ikke tid til å bekymre meg. Jeg fikk henne opp på brystet, og hun ble rosa i rekordfart! Måtte få bekreftelse på at det faktisk var en jente, jordmor spredte beina og sa joda, en perfekt jente!
Jeg skalv av lykke, og Darkannie-mannen sto med tårer i øynene over oss! Jørgensen Eli-familien var komplett!!!!
Klokken 15.33 kom hun til verden, fødselen varte i nesten nøyaktig 12 timer fra det som var første rie til hun var ute. Intenst, men mye raskere enn forrige gang. Drømmefødsel nummer 2!
Jordmor sjekket meg nedentil, alt jeg behøvde var 2 pyntesting. Endte opp med 3, etter hun spurte om jeg ville hun skulle ta et til bare sånn kosmetisk sett.
I ettertid har jeg tenkt på hva som kunne skjedd om hun da hadde satt seg fast f.eks. Jordmor sa hun hadde vært helt ok frem til siste del av utdrivelsen, og at hun hadde nok viklet seg inn rett før hun kom ut. Blir helt dårlig med tanken. Eller om hun hadde vært som broren, at hun hadde blitt stående lenge i åpningen, ikke fast, men bare brukt lenger tid på å komme seg ut. Brukte jo hele 1,5 time med pressing på storebror, mot kun 15 minutter totalt denne gangen. Da kunne det kanskje ikke gått så bra.... Men nå skal alle sånne tanker legges bort, vi har fått en datter, og med det er vi verdens lykkeligste familie på 4!!!!
Takk for at du giddet å lese verdens lengste fødselsrapport!
Savannah Rose
2009
Svar med sitat
Sosiale Bokmerker