Takker du mannen din?

[Underlig]

Her takkes det og gis ros titt og ofte helt uten tanke for hva som er selvfølge at man gjør osv. Vi setter pris på hva vi gjør for hverandre og hjemmet vårt, og er det noe som ikke blir gjort så er det en god grunn for det. Jeg tror man ikke skal henge seg så opp i ordlyden av rosen - det hele viser jo at man setter pris på hva den andre gjør og man viser raushet overfor hverandre

Signerer denne i sin helhet. Fokuser på hva du kan gjøre for å sette pris på ham - det gir positiv utvikling.

[Louise73]

Ser aldri problemet med å være hyggelig mot andre. Hadde ikke du satt pris på å få en slik melding?
Det er mye som er en selvfølge, men det gjør ingenting at man setter pris på det fordi.

Min tanke og, da ble nok mannen din og litt gladere av ei slik melding.

[Kreps-77]

Jeg takker borte, jeg takker hjemme,
for takke må man jo aldri glemme!
Om man er liten, om man er stor,
så man man takke, det sier mor.

[Taina]

Jeg takker ham sjelden eller aldri for husarbeid. men kommenterer at det ser fint ut, og sier gjerne "så snill du har vært". Han sier det samme til meg. Og om han ikke legger merke til at jeg har ryddet og vasket, nevner jeg det selv.. "Så flink du har vært" bruker vi ikke, for da høres det ut som at det var en selvfølge at det ble gjort. Mulig det bare er vi som merker den nyansen, men den føles viktig for oss.

[Fru Jensen]

Jeg sier takk når mannen gjør noe jeg ikke forventer ja... Og jeg sier takk når han har gjort noe jeg hadde tenkt å gjøre men aldri kom meg til å sette i gang med.
Jo, jeg er en sånn takke-type, jeg liker takk. Liker å si takk og liker å få takk.
Synes ikke det koster meg noe å takke ham selv om det er helt rettferdig at vi deler på oppgavene, jeg setter stor pris på at han tar i et tak selv om det i bunn og grunn er like mye hans oppgave som min.

Om han takker meg? Hmmm... noen ganger skulle jeg ønske han var flinkere til å se at ting er gjort kanskje... Men han er på alle måter kjempesøt selv om jeg må fiske etter komplimentene ganske ofte. (Han svimer nå inn døra etter jobb og legger heller sjelden merke til at jeg har ryddet og støvsuget. Men jeg får da mye entusiasme så fort jeg kommenterer at jeg har gjort det og han ser seg rundt. )

[lilleD]

Husker godt min jordmor har nevnt for mannen min her at han ikke skulle forvente et ryddig hjem når han kommer hjem fra jobben og jeg er der med babyen midt i kaoset! Dette nevnte han flere ganger i ettertid når jeg lurte på om han syntes det var faktisk slitsomt å komme hjem til kaoset) Nå hadde jeg en forferdelig barseltid da jeg var syk i tillegg så det var en del tunge dager kan man si. Men skjønner det er kjedelig for deg å komme til kaoset hver gang!

Når det gjelder å takke så sånn sett er det jo så klart en selvfølge at man rydder og ordner hjemme uten at andre takker denne personen for det. Men må si det er hyggelig om noen setter pris på det, og det gjelder vel både meg og han (jeg må vel bli flinkere selv å vise hvor mye jeg setter pris på ham...)

[LynxLynx]

Jeg savner litt å bli takket selv, men det skal ikke hindre meg i å takke mannen min...

[Fru Jensen]

Jeg skrev en halv avhandling, også kunne jeg bare signert LynxLynx i stedet...

Jeg savner litt å bli takket selv, men det skal ikke hindre meg i å takke mannen min...

[Maika]

Trodde jeg svarte i denne tråden i 2009, men tydeligvis ikke så kan jo svare nå Nei jeg takker ikke uten at jeg har bedt om han kan gjøre noe. Om han uoppfordret har rydde så sier jeg åååååååå så fint du har ryddet så heldig jeg er som er gift med en slik fantastisk mann Spør jeg om noe, eks kan du henge opp klærene jeg fikk ikke tid - sier jeg takk for at du fikk hengt opp klærene. Slik er det andre veien ogås. Jeg synes det er en selvfølge at begge bidrar og at han tar sin del av rydding, handling, klesvask, middagslaging, tar permisjon min 6 mnd, halparten av sykedager osv. Jeg takker om jeg har spurt om noe eller det var et problem, eks begge hadde møte og han tok en sykedag med en av ungene så takker jeg for at jeg fikk gå på jobb. Ellers er jeg enig i at det er viktig å gi positiv tilbakemelding og unngå å gi negativ og prøver å leve opp til det...

[*Beate*]

Jeg og eksmannen min brukte "alltid" å bemerke det når den andre hadde ryddet og ordnet hjemme Å takke mener jeg også er "feil", men det er fint å vise takknemlighet.

[Lottiz]

Jeg takker nok ikke bokstavlig, men viser at jeg setter pris på det

[MegaMina]

Jeg var veldig "takkende" i begynnelsen av forholdet. Etterhvert innså jeg at jeg aldri fikk noe takk for å gjøre alle disse tingene, samt at han funket bare på instruks. "Gjør ditt- Gjør datt og så er du ferdig og kan slappe av"
Så, da sluttet jeg å takke, rett og slett. Og helt ærlig skjønner jeg ikke hvorfor det skal være så fantastisk at de tar frem støvsugeren eller lager middag dersom de er først hjemme på ettermiddagen.
Det er ikke noe unnskyldning at de er menn, mener nå jeg.

[guttem@mm@]

Jeg var veldig "takkende" i begynnelsen av forholdet. Etterhvert innså jeg at jeg aldri fikk noe takk for å gjøre alle disse tingene, samt at han funket bare på instruks. "Gjør ditt- Gjør datt og så er du ferdig og kan slappe av"
Så, da sluttet jeg å takke, rett og slett. Og helt ærlig skjønner jeg ikke hvorfor det skal være så fantastisk at de tar frem støvsugeren eller lager middag dersom de er først hjemme på ettermiddagen.
Det er ikke noe unnskyldning at de er menn, mener nå jeg.

Det du her sier er jo at du ville satt pris på et takk selv og da også ville opprettholdt dine takk til din mann...

Ros har alltid og vil alltid være et sterkt middel for å opprettholde eller starte en ønsket atferd som ditt innlegg egentlig er et synlig bevis på. For meg vil det alltid være fantastisk at min mann eller mine barn tar frem støvsugeren og jeg takker gjerne jeg, hvis det gjør at han eller de gjør det igjen... og igjen... og igjen...

[guttem@mm@]

**dobbelt, NM-heng*

[guttem@mm@]

**trippelt-NM-heng*

[Nanna]

Ja jeg takker mannen min, og han takker meg.
I dag hadde jeg vært ute med jentene og hadde belaget meg på å bake brød når jeg kom hjem, for det var veldig lite igjen, og når jeg kom inn døren luktet det nybakt brød fra brødmaskinen. Da takket jeg selvfølgelig for at han hadde oppfattet det med brødmangelen og spart meg for den jobben.
Her om dagen støvsuget jeg min bil og tok hans også når jeg først var i farten. Da fikk jeg en klem og et takk.
Hyggelig med takk om det går den ene eller den andre veien. Det setter vi pris på i vår heim iallefall.

[MegaMina]

For meg vil det alltid være fantastisk at min mann eller mine barn tar frem støvsugeren og jeg takker gjerne jeg, hvis det gjør at han eller de gjør det igjen... og igjen... og igjen...

Som jeg skriver, så funket han på instruks, altså så godt som aldri ble det gjort noe som helst på eget initiativ. Jeg kan ikke bruke energi på at en voksen mann trenger oppmuntring for å gjøre selvsagte voksen saker. Jeg har to små barn som trenger oppmuntring og omsorg. Vi voksne må gjøre det vi må og som forventes av oss.
For meg er det ingenting fantastisk at voksne folk tar frem støvsugeren. Det er en del av hverdagen, noe man gjør fordi det er støvete, sandete eller at hybelkaninene knurrer når man går forbi. I så fall kvalifiserer jeg til å være Gudinne.

Jeg mener ikke å være ekkel her altså, men dette blir sulling og dulling for meg.

[guttem@mm@]

Poenget mitt var heller ikke at man ikke skal gjøre det man er forventet som mamma eller pappa men at det å gjøre noe hyggelig for andre er så mye med koselig dersom man får annerkjennelse for at man faktisk har gjort en innsats.

Det tar meg hverken energi eller tid å si takk og gi min mann ros for en jobb som, javel kanksje det var forventet, men deilig å få unnagjort. Til gjengjeld blir jeg også veldig glad når min mann kommer hjem fra jobb og gir meg ros og oppmunring for de tingene jeg har gjort hjemme i løpet av dagen (er i mammapermisjon) selv om det muligens ligger i kortene at dette er en del av mine oppgaver nå når jeg er hjemme. Jeg skal jammen være nøye med det når også han er hjemme etterhvert i sin permisjon for dersom man aldri får noe annerkjennelse for de tingene man gjør hjemme blir det tungt å leve i et samliv.

Dette er hverken dikking eller dulling for min del men en koselig annerkjennelse av at vi tar vår del av ansvaret i hjemmet og at vi ser at den andre også tar sin del Men vi er alle forskjellige...

Jeg har 4 barn som trenger omsorg, ros og kjærlighet men også dem er jeg bevisst å rose når de gjør noe positivt for seg selv, andre eller oss her hjemme. På den måten vet de at det blir sett, satt pris på og at jeg setter pris på om samme atferd gjentar seg ved neste korsvei

[MegaMina]

Helt ok å takke, og barna mine får alltid rosende ord for det de gjør. De er i en læringsprosess og SKAL ha ros for det de gjør, ingen tvil om det. De blir også flinkere og flinkere til å ta ansvar for sine oppgaver.
Hos oss ble alt tatt som en selvfølge og jeg valgte (etter å ha tatt opp flere ganger at det kanskje kunne være hyggelig med et oppmuntrende ord etter å ha tatt helgevask etc alene) å slutte å takke min mann.
Det jeg poengterer er at jeg ikke syns det er noe fantastisk med å ta frem støvsugeren når man er en voksen. Det er hverdagen.

[Bimbeline]

Jeg har ingen mann, men takker da hvem som helst for hva som helst hele dagen, synes jeg.

Kjører mamma meg hjem eller jeg får låne bilen, så takker jeg jo for det. Hører frøkna på meg og skrur ned lyden når
jeg ber om det, så takker jeg for det. Hun har også blitt veldig flink til å takke, så jeg håper det fortsetter sånn!