Vis Profil
Se foruminnlegg
Se bloggmeldinger
Se artikler
Hei
Endelig var det en liten prinsesse som skulle komme til verden etter 2 prinser.
Sist fødsel var en vannfødsel og det ville jeg gjerne gjenta da det var en positiv opplevelse.
Jeg har en tendens til at når fødslene setter i gang så tar det ikke så alt for lang tid.
Jeg ba om å få komme i badekaret, men jeg måtte vente. Etter at jeg endelig var 5 cm fikk vi fylle i vann og jeg kunne klatre oppi. Endelig , men søren at det bare var 5 cm - tenkte jeg.
Da begge beina var kommet oppi badekaret var riene på det sterkeste og jeg satte meg godt til rette med lystgassmasken godt trykket opp i trynet.
Jeg sa da til jordmor at det umulig kunne være bare 5 cm og hun sa at det kunne gå fort fra 5 til full åpning. Hun skulle skjekke snart. Jeg ventet et par min før trykkriene begynte. Jeg begynte å småtrykke for å prøve å vente på jordmor som bare hadde nesa si i dataen for sikkert å oppdatere seg om meg. Det var jo bare ca 15-20 min siden hun begynte på jobb. Men klare ikke å holde tilbake og hodet sked rett ned i åpningen.
Mannen måtte si hun måtte komme med en gang. Det gjorde hun og skjekket. Hodet sto der og tro det eller ei så tar jammen meg jordmoren å trekker ut proppen og jeg hører vannet i badekaret begynner å silre vekk.
Hun prøver å holde meg tilbake slik at prinsessen ikke skal komme for fort ut. Det går greit. Men da babyen kommer ut ligger jeg nedi et hardt, kaldt badekar uten en dråpe vann i. Meget ukomfortabelt kan man si.
Jeg som hadde gitt klar beskjed på innskrivingen at jeg ville ha vannfødsel.
Etterpå når jordmor skal dokumentere på dataen, kommer hun bort og sier:
- du ville jo ha vannfødsel. Vil du jeg skal skrive vannfødsel på?
Mannen min svarer da:
- Hun fødte jo iallefall i badekar!
Mvh kissa1
Svar med sitat
Sosiale Bokmerker