Min fødsel

[Desiree]

Jeg ble sykemeldt 2 mnd før termin pga mange stresskynnere, høyt blodtrykk og bekkenløsning.

Jeg hadde kjøpt inn alt. Vasket klærne og redd opp sengen hans. Hadde på følelsen at han kom til å komme for tidlig. Hadde sagt til meg selv flere ganger at jeg burde pakke sykehusbaggen, men ikke kommet så langt.

Jeg lå på sofaen sammen med hunden min å så på TV. Ante fred og ingen fare da jeg kjente et lite plopp mellom bena. Jeg hoppet opp og gikk over på gulvet. Tittet ned på den grå joggebuksen min som stadig ble mørkere lengere og lengere ned på innsiden av bena mine. Tisser jeg på meg?? hmm.. Kjente panikken bre seg i brystet. Jeg var ikke mentalt klar. Hadde jo ikke termin før om 1 mnd!

Vannet gikk kl 1300 28 april. Termin 30 mai.

Jeg løp inn på badet og dro av meg buksa og trusa. Satt meg på do for å kjenne om jeg tissa. Men så mye som rant ut i do hadde jeg aldri hatt i blæra. Så det er sånn det kjennes ut når vannet går? Tenkte jeg. Jeg var fortsatt ikke heeelt sikker på om det faktisk var vannet. som dere kanskje skjønner var jeg førstagangsfødende. Jeg begynte å gråte og hunden min ble helt vill og begynte å hoppe på meg.

Den første jeg ringte var selvfølgelig barnepappan som var på jobb. Jeg klarte ikke å få frem så mye fornuftig.. JEG TROR VANNET HAR GÅTT. hva skal jeg gjøre nå???!! han pakket sakene og tok taxi hjem.
Så ringte jeg hjem til mamma og stefaren min. Men ingen andre enn min stakkars lillebror var hjemme. Han ble også helt hysterisk å bare la på!

Tlf min ringte og det var medisinsknødtlf i andre enden. Jeg hadde roet meg litt ned og sto med håndklede rundt livet. De satte meg over til fødeavdelingen jeg hadde fått plass på. Føde b på Ullevål. De spurte meg endel spm og ba meg om å ta det helt med ro. Pakke sakene mine og komme rolig ned med fødselspapirene mine. Stefaren min og lillebroren min var de første som dukket opp der jeg løp rundt å prøvde å ta med de tingene jeg trodde ville være lurt å ha med. Hvorfor hadde jeg ikke gjort dette før?! Fikk ikke med meg så mye fornuftig. Mobillader og sjokoladekjeks var vel stort sett det jeg fikk bruk for oppi den baggen

Stefaren min kjørte meg til sykehuset og plukket opp mamma på veien. Samboeren min kom etter sammen med lillebror og hunden.

Mamma ble med meg inn på fødestua siden samboeren min ikke var fremme enda. Han kom etter en liten stund. Da byttet alle plasser. Nå var det bare kommende mor og far igjen på sykehuset.

Jeg ble observert med dopler, men ingen rier å merke. Så da sjekket de åpningen min og den var på 1 cm. Andre ventet på å komme inn på fødestua jeg lå på så jeg ble flyttet til obs posten for gravide avdeling b på et dobbeltrom. foreløbig var det bare oss på rommet. Klokka gikk og visitttiden på avdelingen var over. Jeg måtte si hadet til kommende pappa. Vi fikk beskjed om at det ville bli lenge til jeg skulle føde, de regnet med at de måtte sette igang fødselen min om ca 1 døgn.

Det som skulle vise seg å være rier, startet øyeblikket barnefaren dro hjem. Men jeg som hadde vært plaget med sterke kynnere trodde det bare var det. En jordmor sjekket åpningen min, 3 cm. Jeg fikk 2 parecet og en sovetabl.

Etterhvert ble det flyttet en til inn på rommet mitt. En som var veldig sliten og ville veldig gjerne få sove. Jeg på min side klarte ikke å sove ett sekund! Jeg dro i snoren ganske mange ganger å sa at smertene i ryggen og nederst i magen var veldig vonde. Klarte ikke å ligge i ro. Fant ingen stilling som gjorde det bedre. Ble observert med dopler 3 ganger i løpet av natten. Klarte nesten ikke å ligge i ro så avlesningene ble ganske dårlige. Riene mine ga ikke noe serlig utslag, så jeg fikk beskjed om at det bare var starten.

Du er førstegangsfødende. Du må være tålmodig, dette er bare starten- visket hun til meg hver gang jeg klagde.

Klokka gikk og jeg vred meg i smerte. Har jeg virkelig så lav smerteterskel? Hvor ille kommer det til å være når det virkelig setter i gang? Hvor lenge må jeg ligge sånn her? Hvor mye plager jeg sidemannen min??

07:15 kom en jordmor inn og spurte om jeg hadde tenkt på noen smertelindring under fødselen... Egentlig ikke. Men siden dette bare er starten og jeg har så vondt nå så vil jeg ha epidural. Da kan du ringe mannen din nå for da skal vi snart flytte deg til fødestua så du kan begynne med smertelindring. Jeg ringte han og ba han komme. Endelig! Jeg hadde følt meg veeeeldig ensom og gledet meg til å se han.

Som jeg hadde lest og hørt hender det at man bæsjer når man føder, så jeg ville prøve å gå på do før de kom å hentet meg tenkte jeg. Gikk på do 4 ganger med den følelsen at jeg måtte på do. Men klarte ikke å få ut noe. Jeg tok meg selv i å ikke klare helt å kontrollere pressene mine. Fikk bare beskjed av kroppen min om å presse hardere. Dette kunne ikke være bæsj tenkte jeg!

Vaggende ut av doen kom jeg meg bort til senga mi og dro i snora. Det hadde akkurat vært vaktskifte og et ansikt jeg ikke hadde sett før kom inn. Jeg hadde begynt å bli ganske hysterisk og sto lent over senga når hun kom inn. Jeg må skikkelig på do! sa jeg. Hun dro på seg en hanske og hjalp meg opp i sengen. Når hun sjekket åpningen skvatt hun til og begynte å styre med sengen min Jeg lå selvfølgelig innerst i rommet, så den andre damen ble vekket ved et kraftig kræsj.

Hun løp med meg pustende og pesende i senga ned mot føden. Jeg krabbet over i fødesenga og ble introdusert til de som skulle ta over på føden. De dro av meg klærne mine og jeg ble liggende naken med en sykehusskjorte på hodeputen. Jeg fikk beskjed om å presse med en gang. Hodet var nesten ute. Inn døra kommer en blek mann. Samboeren min! Han rakk det akkurat. Der jeg lå klissnaken i fødeposisjon og skrek. Men så gikk det noen minutter før neste pressrie. Da kom den ene jordmora med en sprøyte og styrte den ned mot underlivet mitt. Hva er det?! ropte jeg. Bare litt lokalbedøvelse sa hun. Og en pressrie kom snikende. Så kjente jeg plutselig noen voldsome smerter i underlivet og så litt blod som sprutet. Bedøvelsen rakk ikke å begynne å virke. Hun klipte meg opp og sa at jeg måtte presse nå! Han må ut nå Desiree. Han har vært i fødekanalen din litt lenge nå. Men jeg hadde akkurat skjønt at jeg skulle føde!

Han kom ut med den pressria der. Han ble lagt på brystet mitt mens far fikk klippe navelstrengen. Så sydde de meg igjen. Det kjente jeg ikke i det hele tatt. Han var frisk og rask og ønsket å amme med en gang. Heldigvis hadde jeg hatt råmelk siden 20 graviditetsuke



i ørska sa jeg ja til å være med på en undersøkelse så de tappet meg for "litt" blod. Jeg var utslitt så orket ikke bry meg om det.

Er ikke alle førstegangsfødenede som vannet går litt over 1 mnd for tidlig må settes igang! Takk for den kjære jordmor.

Neste gang, hvis det noen gang blir noen, føder jeg like greit hjemme! Det er den følelsen jeg sitter igjen med

[Annba]

Gratulerer med prinsen din!
Trist at det ble litt sånn "hyrten og styrten" opplevelse for deg da, skjønner at det var i overkant stressende ja...
Håper du nyter barseltiden, den går så fryktelig fort!
Lykke til videre!

[stonjohn4]

Det var jammen en fin side! Har lagt ut historien min der. (o: Blir spennende å se om mange andre gjør det samme. Takk for tipset!