Ung mor = alenemor?

[MammaAne]

Ikke bare du Isa, så ei jente på cubus i dag som jeg syns så så ung ut at hun kunne umulig har fått barn! (helt fysisk..) men jeg gikk jo ikke å spurte om det var hennes..

[Frysh]

Vel,slik jeg oppfatter det i min "omgangskrets" så er det et større antall alenemødre innenfor den gruppen som fikk barn i ung alder.

Det er helt klart noen unntakstilfeller,men det er heller unntaket enn regelen.

Selv fikk jeg førstemann i en alder 20 år,og jeg var helt klart en ung mor,men sambo og jeg er ennå sammen.
Ble forøvrig sammen da vi var henholdsvis 14 og 16 år.

[Isa]

Ikke bare du Isa, så ei jente på cubus i dag som jeg syns så så ung ut at hun kunne umulig har fått barn! (helt fysisk..) men jeg gikk jo ikke å spurte om det var hennes..

Sånn tenker jeg og innimellom.
Eller om jeg ser unge med barnevogn: er hun barnevakt eller er det faktisk hennes unge?

Også lurer jeg ofte på om barnet var planlagt eller ikke

[linepetrine]

Sånn tenker jeg og innimellom.
Eller om jeg ser unge med barnevogn: er hun barnevakt eller er det faktisk hennes unge?

Også lurer jeg ofte på om barnet var planlagt eller ikke

Hvor unge må de være for at du tenker slik?

[MammaAne]

LP: Denne jenta så Veldig ung ut.. Men det var nok hennes, for hun gikk med ei som hadde baby som var like liten.. Så de var nok barselvenninner..
Jeg lurer derimot ikke så mye på om hun hadde samboer eller hva..

Planlagt spørsmålet går jeg ikke innpå engang.. blir

[gullli]

Jeg lurer ofte på om barnet er planlagt selv om foreldrene er over 30 jeg, da Jada, jeg er litt nyskjerrig av meg og lurer på mye jeg ikke har noe med Men tenker ikke at det er fornærmende.
Svarte ærlig jeg når jeg ble spurt, Ronja var ikke planlagt og det gjorde/gjør meg ingenting å få spørsmål om det

[Isa]

Hvor unge må de være for at du tenker slik?

Tja, vet ikke helt. Men hvis jeg skal si en alder, så, under 25, om ikke enda høyere.

Planlagt spørsmålet går jeg ikke innpå engang.. blir

Dårlige erfaringer ved å si at h*n ikke var planlagt?

[linepetrine]

[quote=Isa;7407636]Tja, vet ikke helt. Men hvis jeg skal si en alder, så, under 25, om ikke enda høyere.



Jeg var under 25 (23 år) og mitt var planlagt.

Planlagt eller ikke - noen er heldige med uplanlagt flaks. Det finnes ikke noe større gave i livet enn å bli mor.
Det gjelder de som er enslige mødre også. Selv om det ikke er ideelt, så er det heller ikke en ulykke. Alle barn skal etter min mening ønskes velkommen uansett.

[Dolly]

Første var ikke helt planlagt, vi ville vente til vi hadde bygget ferdig huset først.. ble gravid ca 6 mnd før planen..

andre var litt så som så tar det som det kommer type

[Isa]

Planlagt eller ikke - noen er heldige med uplanlagt flaks. Det finnes ikke noe større gave i livet enn å bli mor.
Det gjelder de som er enslige mødre også. Selv om det ikke er ideelt, så er det heller ikke en ulykke. Alle barn skal etter min mening ønskes velkommen uansett.

Mhm.
Og det er STOR forskjell på "ikke planlagt" og "ikke velkomment".

[Lellell]

Jeg var akkurat blitt 20 år da jeg fikk mitt første barn. Jeg følte meg litt "alene", kjente ingen på min alder som hadde barn..

Jeg ble sammen med barnefaren ca 2-3 mnd før jeg ble gravid ( ikke planlagt) Og vi er sammen enda

[Gressenke]

Jeg ble mamma når jeg var 20 år, nå har turbo blitt 4, og jeg og gubben vært sammen i 7 år. Så her stemmer det ikke.

[Pearly]

Jeg tror ikke jeg er aleine fordi jeg fikk barn "ung". Jeg kjenner noen som har fått barn tidlig og er fortsatt sammen mange år senere og jeg kjenner andre som har fått barn sent (30 +) som har gått fra hverandre.
Jeg tror man aldri har garanti for at et forhold skal vare enten man er ung eller mindre ung (får meg ikke til å si gammel), forholdet endrer seg uansett når man får barn og hvordan man takler dette tror jeg har mye å si I mitt tilfelle glemte vi hverandre og fokuserte bare på barnet, i tillegg har vi forskjellige syn i mange verdispørsmål som ble mer synlig for oss når foroldet gikk fra å være gøy og bekymringsløst til å bli veldig seriøst.

Slik tenker jeg også, jeg og eksen ble sammen rett før jeg ble 17 år, ble gravid da jeg var 19 år og fikk storebror rett etter jeg hadde fylt 20 år. Og under to år etter kom lillebror. Så for vår del så stemmer jo dette, jeg har faktisk tenkt på også at vi var veldig unge til å kunne vite at det kunne være oss resten av livet, men jeg tenker slik at det vet man ikke uansett alder. Om jeg hadde blitt sammen med en fyr nå hadde det også kunne bare vart i noen få år, det har man ingen garanti for. Jeg vet ikke av så mange som klarer å holde sammen fra så ung alder som 16-17 år men jeg vet at det går. Men flertallet er jo de som går fra hverandre, men jeg tror ikke det nødvendigvis trenger å ha noe med at de ble foreldre tidlig, for den rollen takla jeg bra vertfall som 20 åring. Vet ikke om jeg kommer med så mye fornuftig her nå da men

[linepetrine]

Jeg var akkurat blitt 20 år da jeg fikk mitt første barn. Jeg følte meg litt "alene", kjente ingen på min alder som hadde barn..

Jeg ble sammen med barnefaren ca 2-3 mnd før jeg ble gravid ( ikke planlagt) Og vi er sammen enda

Så bra! Elsker slike historier

[Pearly]

Så bra! Elsker slike historier

Slik historie har søstra mi også, hun var god venn med en Å ble gravid, de tenkte å prøve det ut å de ble sammen og hun flytta inn til han og fikk tantejenta mi som nå er 5 år, de har vært sammen i 6 år og venter nå nr 2 Søstra mi er nå 28 år

[Isa]

Jeg vet ikke av så mange som klarer å holde sammen fra så ung alder som 16-17 år men jeg vet at det går. Men flertallet er jo de som går fra hverandre, men jeg tror ikke det nødvendigvis trenger å ha noe med at de ble foreldre tidlig, for den rollen takla jeg bra vertfall som 20 åring.

Jeg tror nesten omvendt.

Altså, de fleste 16-17 åringer har ingen "grunn" for å være sammen. Da er det jo greit å slå opp om man krangler litt, eller finner en fine gutt (som min farmor sa når jeg fortalte det var slutt med eksen, "det er jo kjekt å prøve litt forskjellig når man er ung" )

Er man litt eldre, så har man kanskje hus/leilighet, bil og kanskje barn, og da er det liksom ikke bare å bytte mann lenger..

Og om man da er ung, og har alt dette allerede, så er det større sjangs for at man holder sammen, enn om man ikke har noe av dette.

Noen som henger med?


Har faktisk 5 unge mødre i klassen, og ingen av dem er alene.
(Og to kom på besøk med babyene sine i dag, slemt )

[linepetrine]

Har faktisk 5 unge mødre i klassen, og ingen av dem er alene.
(Og to kom på besøk med babyene sine i dag, slemt )[/quote]



Hvor gammel er du ISA?

[Pearly]

Jeg tror nesten omvendt.

Altså, de fleste 16-17 åringer har ingen "grunn" for å være sammen. Da er det jo greit å slå opp om man krangler litt, eller finner en fine gutt (som min farmor sa når jeg fortalte det var slutt med eksen, "det er jo kjekt å prøve litt forskjellig når man er ung" )

Er man litt eldre, så har man kanskje hus/leilighet, bil og kanskje barn, og da er det liksom ikke bare å bytte mann lenger..

Og om man da er ung, og har alt dette allerede, så er det større sjangs for at man holder sammen, enn om man ikke har noe av dette.

Noen som henger med?


Har faktisk 5 unge mødre i klassen, og ingen av dem er alene.
(Og to kom på besøk med babyene sine i dag, slemt )

Jeg sjønner litt hvordan du tenker men for meg blir det feil også. Lell om jeg og eksen nå hadde vært sammen i 7 år, bor sammen, bil og to barn så blir det feil å være sammen bare pga av dette. Det var kun pga. dette vi var sammen å det ble feil for meg, derfor følte jeg at jeg har nå gjort det rette.

[lucas' mamma]

Jeg får vel slenge meg på her da

Jeg var 18 da jeg blei gravid med 1 mann, (one night stand )
traff ,nå, Xn da jeg var 6 mnd på vei.
19 da Sjefen blei født.
Gravid igjen like før jeg blei 20, fant ut etter en skikkelig fylletur på 20årsdagen min

Nå er jeg fremdeles bare 20, skulle blitt 2 barns mamma om 26 dager, og jeg er alenemor.

Ingen romantisk kjærlighets historie, men jeg har det suuuupert sammen med min elskede lille mann.. Han er å blir min store(lille) kjærlighet

[Tash]

Jeg var ung, men aldri alene.

Vi fikk første mann da vi var 21 og 22 - i år 15, år etter, fikk vi minstemann. Følte oss veldig voksne og klar for alt ansvar og arbeid en barneflokk krever - når ser ser tilbake på det nå så kan jeg bli litt sjelven bare med tanken Men vi klarer oss bra og livet vårt har faktisk bare hatt en langt kurve oppover, så jeg er fornøyd med de valgene vi tok den gang

(selv om barna våre har fått forbud mot å få barn før fylte 25 )