Ung mor = alenemor?

[Tash]

Tror nok at jeg derfor blir litt mer opptatt av å "forsvare valget" enn det du er...

Du trenger ikke forsvare valget ditt for noen, spesielt ikke meg - for ingen hadde fått meg til å vente den gang for 15 år siden

Jeg ser den med at du ikke får anledning til å legge deg til en "egoisktisk levstil" (mener vi forstår hverandre rett). Men derfor mener jeg nettopp 25 er en bra tid, for da får en leve litt samtidig som en ikke blir for ettablert

I det store og hele så blir jeg glad bare det blir barnebarn på meg en gang i fremtiden

Isa; Jeg sier ikke at 36 er beste alder for å få første barn, men å ha rutiner i hverdagen er faktisk noen en bør tilstrebe å skaffe seg før en får barn

[linepetrine]

[quote=Tash;7421493]Du trenger ikke forsvare valget ditt for noen, spesielt ikke meg - for ingen hadde fått meg til å vente den gang for 15 år siden

Nei, men jeg tror nok det ligger mer i meg, og at jeg spontant vil forsvare det mer fordi jeg har opplevd motgang og MANGE kommentarer. Ser at du bor på sør/vest - landet (har forresten foreldre fra Moi og Sira ) så jeg tror nok at det å være unge foreldre er mer vanlig der enn i Oslo (statistisk sett)

Siden du ikke har møtt motgang er du kanskje litt mer motakelig for andres meninger enn det jeg er, som har veldig "mind your own business" i blodet.

[Isa]

Isa; Jeg sier ikke at 36 er beste alder for å få første barn, men å ha rutiner i hverdagen er faktisk noen en bør tilstrebe å skaffe seg før en får barn

Noen eksempler?

[linepetrine]

Jeg er bare en vanvittig urutinert og ustrukturet person. Mannen min river seg i håret over meg noen ganger, så jeg hadde nok vært like håpløs og like avhengig av min manns pertentlighet uansett alder

[Tash]

Noen eksempler?

Jeg tenker på at når en får barn så må menn legge sine egne behov tilside i noen måneder. Dette tror jeg er lettere om en har rutiner i livet. Med en fast inntekt, fast bopel, ettablert forhold og rutiner på dagen (frokost, avisen, middag og litt tvtitting før legging - slik du beskriver) kan en letter la ting ligge og lage plass for babyen. Jeg vet at dette er veldig satt på spissen og at det går veldig fint uten rutiner også - men det gjør det bare litt lettere.

[linepetrine]

Jeg tenker på at når en får barn så må menn legge sine egne behov tilside i noen måneder. Dette tror jeg er lettere om en har rutiner i livet. Med en fast inntekt, fast bopel, ettablert forhold og rutiner på dagen (frokost, avisen, middag og litt tvtitting før legging - slik du beskriver) kan en letter la ting ligge og lage plass for babyen. Jeg vet at dette er veldig satt på spissen og at det går veldig fint uten rutiner også - men det gjør det bare litt lettere.

Igjen - tror dette er individuelt. Liker å ikke ha rutiner jeg

Mannen min var student da lillemor kom, og kunne derfor være MYE hjemme. Han leste hjemme og kjørte bil til UIO hver gang han hadde forelesning. Fikk med seg første smil og knyttet seg veldig til datteren vår fra første stund. Det var mange yrkesaktive fedre som misunnet ham på den tiden.

Men dette er en diskusjon som alltid engasjerer uansett utgangspkt og som alle har meninger, men det finnes ikke et riktig fasitsvar på livet

[PB]

Ble mor som 19 åring
Ble alenemor 2,5 år senere grunnet mange ting far gjorde da han festet og levde sitt gode ungdomsliv. Han var for ung til den store rollen som ventet han.
Jeg roet meg kraftig ned og satte familielivet høyst. Men man kan ikke godta alt
Av mine veninner som fikk barn i den tiden var det halvparten som ble alene. Jeg syns kansje mange kunne prøvd mer for barna. Jeg var iallfall villig til å ofre mye! Men jeg måtte selv gi opp til slutt også.

Jeg vet ikke om det har noen sammenheng, men jeg håper iallfall at mine barn er ferdig utdannet, har bodd sammen med kjæreste en god stund og er skikkelig tørr bak øra før de begynner produksjonen

[Isa]

Jeg tenker på at når en får barn så må menn legge sine egne behov tilside i noen måneder. Dette tror jeg er lettere om en har rutiner i livet. Med en fast inntekt, fast bopel, ettablert forhold og rutiner på dagen (frokost, avisen, middag og litt tvtitting før legging - slik du beskriver) kan en letter la ting ligge og lage plass for babyen. Jeg vet at dette er veldig satt på spissen og at det går veldig fint uten rutiner også - men det gjør det bare litt lettere.

Tja.
Det jeg mener er at om man har gjort det samme hver dag i 10 år, også kommer det plutselig en baby som absolutt ikke følger noen rutiner, så kan det bli ganske tøft.

Det sier min tante og som har jobbet på barsel.
Det var ikke sjeldent de fikk inn godt voksne førstegangsfødende som slet fordi babyen ikke gråt når det passet dem..

Men igjen, det kommer sikkert an på hva man forventer og ser for seg.

Og det du beskriver, med fast jobb, hjem, tid til middag er jo noe de fleste kan/bør ha. Samma om man er 20 eller 40. Det jeg mener er de rutinene man har innarbeidet seg etter mange mange mange år!

[Tash]

Tja.
Det jeg mener er at om man har gjort det samme hver dag i 10 år, også kommer det plutselig en baby som absolutt ikke følger noen rutiner,

Ja, men nå snakker vi litt rundt hverandre. Jeg mener ikke en skal vente i 10 år med å få barn. Å som du ser så skriver jeg hva jeg mener med rutiner - og at det er de rutinene som bør være på plass før en får barn.

Om det ikke er lett for godt veletablerte par å pludselig få en baby å forhold seg til, så tviler jeg på at det er lettere for et på på 20 hvor ingenting er på plass å ta i mot en baby.

Jeg er helt enig med dere at det finnes både positive og negative ting med å få barn sent/tidlig - så derfor, prøver jeg å si at; jeg tror at en fin alder å få barn er når en er rundt 25 Om du mener det er for gammelt, at en da er for etablert eller har mistet evnen til å være impulsiv så er jeg altså uenig i deg

[Tash]

Men dette er en diskusjon som alltid engasjerer uansett utgangspkt og som alle har meninger, men det finnes ikke et riktig fasitsvar på livet

Det finnes ikke fasitsvar på på noe i livet nei

[linepetrine]

Ble mor som 19 åring
Ble alenemor 2,5 år senere grunnet mange ting far gjorde da han festet og levde sitt gode ungdomsliv. Han var for ung til den store rollen som ventet han.
Jeg roet meg kraftig ned og satte familielivet høyst. Men man kan ikke godta alt
Av mine veninner som fikk barn i den tiden var det halvparten som ble alene. Jeg syns kansje mange kunne prøvd mer for barna. Jeg var iallfall villig til å ofre mye! Men jeg måtte selv gi opp til slutt også.

Jeg vet ikke om det har noen sammenheng, men jeg håper iallfall at mine barn er ferdig utdannet, har bodd sammen med kjæreste en god stund og er skikkelig tørr bak øra før de begynner produksjonen

Jeg ville nok aldri planlagt å bli mor som 19-åring, men dersom man skulle ha uplanlagt flaks, så kan det jo gå bra. Men når du har blitt 22 er du ikke lenger for ung til å bli mor mener nå jeg. For bare et par generasjoner siden var dette regnet som helt normalt og i dag er "det blitt altfor tidlig." Feil! Feil! Feil!

[Nikonius]

Det sier min tante og som har jobbet på barsel.
Det var ikke sjeldent de fikk inn godt voksne førstegangsfødende som slet fordi babyen ikke gråt når det passet dem..

Så tanten din kunne gjøre opp en mening etter bare ett par dager på barsel?
Dette kan ikke sammenlignes med hvordan de blir som foreldre i hverdagen...
Det er nok maaaaange usikre førstegangsfødende på barsel uavhengig av alder

Nå har ikke jeg lest alle innleggene, men de av venninnene mine som fikk barn
rundt 20 år er nå single eller har annen kjæreste enn barnefar.

[Nicy]

Jeg var alene allerede fra jeg ble gravid. Fikk ny kjäreste/samboer da sönnen var 6 mnd gammel. Han bor jeg fortsatt med.

[Isa]

Så tanten din kunne gjøre opp en mening etter bare ett par dager på barsel?
Dette kan ikke sammenlignes med hvordan de blir som foreldre i hverdagen...
Det er nok maaaaange usikre førstegangsfødende på barsel uavhengig av alder

Nå har ikke jeg lest alle innleggene, men de av venninnene mine som fikk barn
rundt 20 år er nå single eller har annen kjæreste enn barnefar.

Ett par dager på barsel?
Hun jobbet der..

Ja, men nå snakker vi litt rundt hverandre. Jeg mener ikke en skal vente i 10 år med å få barn. Å som du ser så skriver jeg hva jeg mener med rutiner - og at det er de rutinene som bør være på plass før en får barn.

Hehe, ja, det tror jeg og.
Men jeg ser fortsatt ikke hvorfor disse rutinene ikke skulle være nok på plass når man er 20?

Om det ikke er lett for godt veletablerte par å pludselig få en baby å forhold seg til, så tviler jeg på at det er lettere for et på på 20 hvor ingenting er på plass å ta i mot en baby.

Jeg er helt enig med dere at det finnes både positive og negative ting med å få barn sent/tidlig - så derfor, prøver jeg å si at; jeg tror at en fin alder å få barn er når en er rundt 25

Man kan da være veletabler som 20 åring?
Og er det et krav for at man skal kunne få barn uten å angre på det siden?
Det er nok fordeler og ulemper med å få barn uansett hvilken alde rman får barn i, noe fasitsvar finnes ikke, og derfor syns jeg det er rart at du kan si at 25 er en fin alder. Joda, jeg skjønner argumentene dine, men jeg er IKKE enig. Tror det er utrolig mye mer som spiller inn.
Hadde yngste din vært ditt første barn, kunne det jo godt hende du syns 25 var aaaaaalt for tidlig å få barn, ikke sant?

Derfor må man nok bare stole på seg selv når man skal ta det valge. Klart man kan høre på hva andre sier, men man vil jo få like mange svar som personer man spør på hva som er riktig tid.

Å sette en konkret alder er nok vanskelig. Skal vedde på at du har vært borti 25 åringer du syns at ikke hadde passet til å ha barn, av ulike grunner..

Om du mener det er for gammelt, at en da er for etablert eller har mistet evnen til å være impulsiv så er jeg altså uenig i deg

Jeg sier ikke at det er gammelt, eller at en er for etabler og for lite impulsiv som 25 åring. Mange er sikkert ikke det når de er 70 heller, igjen, her er folk forskjellige.
Og jeg tror at for MEG, så vil det være riktig å få barn før jeg er 25.

[bigboobs]

Isa: selv om tanten din jobbet på barsel var jo ikkje barselkvinnene der lenger enn ett par dager, det er nok det nikonius mener.

[Tash]

Og jeg tror at for MEG, så vil det være riktig å få barn før jeg er 25.

Det er godt at du sier tror - for det er viktig å innse at en kanskje endrer syn på livet ettersom livet leves

[bigboobs]

Vil sei noko om det med rutiner, eg hadde ingen faste rutiner før babyen vart født, budde litt i rogaland, litt i afrika, litt i møre og romsdal og flyttet tilbake til rogaland før terminen. Dette førte til at eg la opp rutinene mine etter babyens rytme, og det har fungert kjempebra. Soving, spising, osv, alt har vært på babyens premisser, og det førte til en stabil, god og velfungerende rutine.

[Tash]

Man kan da være veletabler som 20 åring?
Og er det et krav for at man skal kunne få barn uten å angre på det siden?

Igjen så føler jeg du vrir på det jeg sier. Poenget mitt var at jeg skulle ønsket at jeg ikke skulle vært veletablert som 20 åring. Jeg skulle levd noen år ekstra som ansvarsfri og barneløs.

Jeg har jo sagt 100 ganger at jeg var selv ung mamma og veletabler - og for all del; jeg angrer ikke på barna mine. Det jeg sa er at jeg råder mine barn til å vente noen få år mer enn meg før de får barna sine. Jeg sier ikke at du ikke bør få barn nå, eller at 20 åringer ikke klarer å ta vare på barna sine - for som skrevet mange ganger nå; jeg var selv 21 og har tatt veldig godt vare på både barn, mann og meg selv

[Nikonius]

Isa: selv om tanten din jobbet på barsel var jo ikkje barselkvinnene der lenger enn ett par dager, det er nok det nikonius mener.

takk

[Tidl. bruker]

Jeg fikk barn noen dager etter min 20 års dag- Hun var planlagt og vi var godt etablert med eid leilighet og jobb begge to. Ble alenemor like før dattern vår ble 2 år. Nå er hun 7 og vi jobber med forholdet vårt.
Pappan er 8 år eldre enn meg,og alderen min hadde ingen sammenheng med alenemortilværelsen