Litt sjalusi?

[jippi]

Har dere merka noe til søskensjalusien?
Emma på 5 år har i det siste komt til meg og pappaen og sagt at hun er ikke noe fin. Hun sa at hun rett og slett er den styggeste i familien, fordi det er ingen som sier at hun er fin. Alle kommer og titter nedi vogna og sier at babyen er fin. Og når de ikke sier det til henne, har hun altså tolket det som om hun er stygg.
Lett å glemme storesøsken, særlig når de blir så store som henne.
Men hun er veldig grei med babyen, så sånn sett merker vi ingenting, men er nok ikke bare lett for henne.
Hvordan tar deres store barn det å ha fått baby i hus?

[Melis_NM]

Her har det gått veldig greit, men vi har ringt til noen vi har trodd har behøvd en liten påminnelse om at det er greit å gi storesøster oppmerksomhet først før de stormer til vuggen. Hun er bare tre, men hun er kjempeflink til å hjelpe til og jeg gir henne omtrent fri tilgang. Vi hadde vår første krasj tidligere i dag da hun ikke fikk lov til å vugge lillebror fordi hn var for hardhendt. Da ville hun ikke ha noen baby mer og mamma var den dummeste i verden, men det gikk fort over. Kommer sikkert flere slike (Gjør det ikke? Du har jo flere så du har jo vrt igjenom dette tidligere )

[-Tulip-]

Her er storebror bare to år, så kanskje for liten til å skjønne så mye??

Det går i hvert fall så langt veldig bra. Vi har hatt mye besøk, men han skjønner nok ikke at de kommer for å se babyen. De fleste har med barn som er i hans lekealder, så han har det moro uansett.

Passer fint på lillesøster, gir henne smokken og trøster "Det går så bra lille venn".

Men blir vel noen "runder" her etter hvert som hverdagen kommer med knapphet på tid og han må vente fordi lillesøster har behov og pappaen ikke er så tilgjengelig som nå i permisjon- og juleferietiden.

[Callie]

Det har nok vært en fordel at det har vært jul..
VI har kunnet la de to eldste få lov til å "campe" i kjellerstuen sammen og la dem få gjøre andre storgutt-ting, bl.a. fikk de playstation spill til jul og Nintendo DS, så de har kost seg veldig. Babyen er litt for liten og blir omtalt som "babyen" og ikke Alvin enda.. 4 åringen spør "skal babyen være med?" om vi skal noe sted og vil egentlig ikke ha noe med "den" å gjøre. Han har blitt veldig fokusert på pappaen (siden jeg har måttet ta meg av småen mest) og vil heller ha hans oppmerksomhet enn min (han er egentlig en skikkelig mammadalt), men tror vi skal få snudd det litt nå. Endelig begynner ammingen å ordne seg (Alvin søg så hardt at blodet rant fra puppen min og ble smurt ut over ansiktet hans stakkar. Ved flere måltid har det sett ut som et blodbad Har endelig fått det ordnet)
Nå begynner energien å komme litt tilbake, Alvin sover bedre og det blir lettere å gi oppmerksomhet til de største igjen og. Er særlig oppmerksom på 4 åringen siden han var den minste før. Eldstemann er meget stolt storebror som ikke føler seg truet men mer som en beskytter for babyen.
Tror det vil gå seg til ganske snart

[Snuppa83]

Storebror her i huset er 5 år gammal, og de første ukene gikk det kjempe fint med han og Marcus Andrê.
Det går vel fortsatt forholdsvis bra, han er snill og omsorgsfull overfor lillegullet - men overfor oss foreldre har han blitt fryktelig utagerende.
Svarer frekt når vi prater med han, nekter å gjøre som han blir fortalt,etc.
Fryktelig slitsomt - håper det bare er en liten overgang

[Melis_NM]

Snuppa: Det er litt sånn her også egentlig. De første to ukene var helt greie, men nå virker det som om hun har entret en ny storesøstertrass-tid. Vi er slemme og hun vil ikke ha babyen. Veldig mye "vill-ikke" og "dumme mamma" og dytting og kasting av leker på gulvet, samtidig som hn kryper opp på fanget mit og vil kose så fort hun får sjansen og gjerne vil være med og gjøre ting med babyen. Hun har faste oppgaver når hun vil være med å stelle. da fukter hun vaskelappene og får tørke rompa med en tørr en når han er ren. Hun lukker bleia susser på panna. Når jeg ammer løper hun og henter gulpeklut for hn vet at jeg trenger en når han er ferdig, o jeg klarer jo aldri å huske på å finne frem en ren en før jeg setter meg Men mer utagerende og rappkjeftet en tidligere...

[jippi]

Har ikke merket noe særlig til det tidligere. Har vel vært sånn at de slåss litt om oppmerksomheten min.
Og kan vel ikke si at vi er noe plaga med dette no heller. Men fekk meg et lite slag i ansiktet når hun sa at hun ikke var noe fin fordi alle sa at babyen var fin, og ikke hun.
Det er veldig lurt å la de hjelpe til, og er nesten blitt litt avhengig av hjelp, som å hente ting når eg sitter å ammer.

[Pippa]

Storebror her i huset er 2 år i dag (Hurra!!) og ble ganske sjalu da han traff lillebroren sin på sykehuset for første gang. Jeg skjønner jo det godt ettersom han har hatt min fulle oppmerksomhet 24 timer i døgnet og plutselig må vente fordi mamma skal gi babyen mat, skifte bleie, gi smokk etc.
Etter en ukes tid ble det bedre og han skulle kose så veldig med babyen..men der så jeg etterhvert at den kosinga var ganske hardhent så jeg må følge med hver gang.
Av og til når han leker kan jeg høre at han sier "mamma, pappa, pippa, mini" (de to sistnevnte er de to kattene våre) men nå er det utvidet til "mamma, pappa, pippa, mini, beibi."....så jeg vil tro minstemann er et fullverdig familiemedlem selv om han kommer etter kattene