Ung mor= Folk spør og graver mye mer?

[linepetrine]

Jeg synes heller ikke det er en ulempe, og gleder meg veldig til vår nummer 2 kommer, så vi får enda en å ta hensyn til

Vi er alle forskjellige. Noen liker å feste, andre ikke. Noen mødre/foreldre føler kanksje de går glipp av festing/uteliv, men det betyr ikke at vi alle gjør det. Heldigvis!

Jeg synes det sier noe om samfunnet vårt - når det å feste oppfattes som mer meningsfullt enn å ta vare på et barn og se det vokse opp.

[lucifine]

Litt på siden av det du spør om da ettersom jeg ikke er ung mor, jeg ble gravid da jeg var 28 og fikk en del av de samme spørsmålene som deg.. Bare at de også spurte om vi trengte hjelp siden det tok oss så lenge..

Alt folk kan få seg til å si altså!

[Isa]

Prøvde dere lenge eller mente folk at det var "lenge" siden du var 28?

[linepetrine]

Litt på siden av det du spør om da ettersom jeg ikke er ung mor, jeg ble gravid da jeg var 28 og fikk en del av de samme spørsmålene som deg.. Bare at de også spurte om vi trengte hjelp siden det tok oss så lenge..

Alt folk kan få seg til å si altså!

Hva mener du om de samme spørsmålene? Fikk du også høre at det var tidlig? Det kan ikke være sant?

Og om de som spurte om hvorfor dere hadde ventet så lenge? Det hadde jeg aldri gjort! For alt vi vet kan noen stå midt i prøverørsforsøk nr. 2 og da bør man virkelig ligge unna...

[lucifine]

Hva mener du om de samme spørsmålene? Fikk du også høre at det var tidlig? Det kan ikke være sant?

Og om de som spurte om hvorfor dere hadde ventet så lenge? Det hadde jeg aldri gjort! For alt vi vet kan noen stå midt i prøverørsforsøk nr. 2 og da bør man virkelig ligge unna...

Ikke at det var tidlig, vi fikk høre hvor sent det var ().. Ellers var det disse jeg tenkte på: -Hva sa din mor og de? -Er du sammen med faren? -Var det planlagt?

Fikk dere det til selv? Blir denne enebarn siden dere ventet så lenge, ja det blir det vel? Prøvde dere lenge? Osv...

[lucifine]

Prøvde dere lenge eller mente folk at det var "lenge" siden du var 28?

Vi hadde ikke fortalt noen at vi prøvde, de mente bare at jeg var "gammel" siden jeg var 28 (hun ble født en måned før jeg fylte 29).

[linepetrine]

Ikke at det var tidlig, vi fikk høre hvor sent det var ().. Ellers var det disse jeg tenkte på: -Hva sa din mor og de? -Er du sammen med faren? -Var det planlagt?

Fikk dere det til selv? Blir denne enebarn siden dere ventet så lenge, ja det blir det vel? Prøvde dere lenge? Osv...

Jeg ser du bor på Sørlandet - du bor kanskje et område der det er mer vanlig å få barn tidlig? I Oslo er du nemlig under gjennomsnittet
En veninne av meg ble mor i en alder av 26 og møtte noen mødre på barseltreffet som lurte på om det var planlagt å bli mor så tidlig?

Vel - jeg tror det alltid vil være en mening om kvinner og barn.
Synes forresten ikke du er spesielt gammel - mer "normal", "midt i mellom" eller hva man kan kalle det. Hverken ung eller moden mamma, men midt på treet. Du er på landsbasis gjennomsnittlig.

[Isa]

Vi hadde ikke fortalt noen at vi prøvde, de mente bare at jeg var "gammel" siden jeg var 28 (hun ble født en måned før jeg fylte 29).

Forskjell på folk ja!

[lucifine]

Poenget mitt er at folk har noe å si om alt uansett syntes jeg.. Alle har en mening, om en vil ha den eller ikke..

[Isa]

Ja, det er sant det!

[linepetrine]

Poenget mitt er at folk har noe å si om alt uansett syntes jeg.. Alle har en mening, om en vil ha den eller ikke..

Du har så rett så rett

Likevel tror jeg at det har litt med geografisk tilhørighet å gjøre. Ingen i Oslo hadde kalt deg gammel - jeg vil i allefall ikke tro det. Gjennomsnittlig førstegangsfødende i Oslo er 31 år. Der er det mer vanlig å bli mor i en alder av 28. Moren min kommer fra en liten bygd på Sørvestlandet som heter Moi, og der ville ingen ha kalt meg en ung mor - siden jeg ble mor i en alder av 23. Men her i Oslo er altså jeg den unge moren

MEN - din fordel er at du er i en alder der du er mer mottakelig for slike kommentarer. Jeg merker det på meg selv - jeg ble mye mer såret av andres meninger da jeg var yngre enn nå. Og for de som blir mødre i tenårene oppleves det nok ganske smertefullt å få høre at de ikke har en fremtid dersom de bærer frem barnet sitt.

[Sjöstjerna]

Da min venninnes søster ble trillet inn på fødestuen ropte en sykepleier "Eldre førstegangsfødene ankommer!" Min venninnes søster sperrer opp øynene og ser seg rundt etter denne gamle damen, men ser ingen der så da skjønte hun at det var henne selv de snakket om. Da var hun 31.

[lucifine]

Beklager altså...

[Isa]

Da min venninnes søster ble trillet inn på fødestuen ropte en sykepleier "Eldre førstegangsfødene ankommer!" Min venninnes søster sperrer opp øynene og ser seg rundt etter denne gamle damen, men ser ingen der så da skjønte hun at det var henne selv de snakket om. Da var hun 31.

Man er jo ikke akkurat vant til å bli omtalt som gammel i den alderen i Norge i dag

[Tash]

Poenget mitt er at folk har noe å si om alt uansett syntes jeg.. Alle har en mening, om en vil ha den eller ikke..

Kanskje der er noen spørsmål vi er ekstra vare for også da

[linepetrine]

Kanskje der er noen spørsmål vi er ekstra vare for også da

Ja, det er det nok. Det å stifte familie er kanskje et av de mest sentrale valgene man tar i livet. Derfor er vi kanskje litt vare, for det legger et viktig fundament for fremtiden og det livet vi ønsker å leve. Dersom noen rokker ved dette oppleves det nok litt verre enn om man stiller spørsmål ved noe som ikke er like sentralt.

Derfor tror jeg også at det alltid vil være noen som mener noe om andre.

[Isa]

Og kanskje det også derfor disse spørsmålene føles litt ekstra såre for unge mødre, i alle fall noen steder i landet, fordi man vet at man gjør noe som ikke er "normalt"?

[lijander]

Jeg er blitt spurt om mye, og iallfall siden vi har to små.
Men det gjør meg faktisk ikke så mye, jeg er så veldig nysgjerrig selv.
Så om de er 15 eller 38 så kan jeg også finne på å spørre om det var planlagt
Men jeg graver ikke nevneverdig om ting.. Jeg kan stille spørsmål, så ferdig med det. Noen graver jo videre på alt mulig.

[linepetrine]

Nå kommer jeg med dette bokprosjektet mitt igjen, da... Som om dere ikke har hørt nok fra før...

Men: Som jeg skrev tidligere tar over halvparten av kvinnene som blir gravide før 25 år abort. Abortforekomsten er størst i alderen 20-24, altså i den alderen man er biologisk best rustet til å bli mor. Det er ulike årsaker, men noen opplever press fra omgivelsene. Av de som opplever press er det enten fra barnefar, som ikke ønsker barnet, eller fra foreldrene som er redd deres døtre skal ende opp uten utdannelse. Det forventes at du skal bli "ferdig med alt" før barnet kommer.

Mens jeg har holdt på med prosjektet har jeg blitt kontaktet av flere unge mødre som forteller meg at de ikke har fått støtte for valget sitt. Dette gjelder både samboende, enslige og gifte.

En kvinne fortalte meg at de fikk først et barn da de var 19 (ikke planlagt) og dette hadde gått veldig bra. Begge studerte og de klarte seg greit økonomisk. Da de i en alder av 22 bestemte seg for å få en til, måtte de forsvare seg. "det var greit med en ulykke, men to?" En annen kvinne fortalte om at hun og samboeren var begge studenter og i alderen 23 og 25. De ønsket seg barn. Mens foreleserne heiet dem frem og påpekte fordelene med å bli foreldre under studiene, møtte de ikke særlig forståelse fra andre. Hun lurer på om hun er normal som ønsker seg barn nå, for det er visst ingen som forstår dette. Denne manglende støtten fratar henne gleden hun egentlig føler innvendig. Hun har truffet mannen hun elsker og ønsker å stifte familie med ham. Dette er jo egentlig vakkert og bør feires, men når hun ikke møter spontan glede, men nærmest blir fortalt at hun burde vente for ellers vil hun angre senere, blir det et lite skår i gleden når man ikke kan dele den med så mange.

I sommer var jeg i København, og der snakket jeg med en organisasjon som kalles Mødrehjelpen. Kvinnen jeg snakket med fortalte at problemet som mange unge mødre sliter med, er at de ikke får støtte for valget sitt. De får derfor en veldig dårlig start. Mange opplever også at det nesten forventes at de skal mislykkes og at de ikke vet sitt eget beste. De har derfor opprettet egne mødre grupper for unge mødre, men dette gjelder først og fremst de som har spesielle livssituasjoner og derfor trenger hjelp. Hun sådde noen tankekorn inni mitt hode, men jeg tror nok dette først og fremst er et storbyfenomen.

Problemet er ikke, som Lucifine sier, at alle har en mening om alle, men at unge mødre bryter en norm. Selv om dere som er modne mødre kanskje får kommentarer om at dere har en tikkende biologisk klokke, så er det ingen som sier dere gjør noe galt når dere blir gravide. Heller tvert i mot "det var på tide..."
Problemet med dagens samfunn er at kravene vi stiller før barnet blir født er blitt så store at de blir vanskelig for alle å følge. Dersom disse kravene, som overhodet ikke har noe med moderskapet å gjøre (eks boligmarked utdannelse og alt det andre man kan gjøre ETTER barnet er født), er faktisk dette et veldig stort problem dersom en kvinne blir uplanlagt gravid i en alder av 21 og møter disse kravene. Hun kan gjerne ha vilje og evne til å ta vare på et barn og alt ligger til rette for at dette skal kunne gå bra, men det er i dagens samfunn mye uvitenhet knyttet til hva man kan få til med barn. Og noen opplever da å ikke få støtte til å bære frem barnet, og i denne sammenhengen blir det mer alvorlig enn at noen kommenterer valgene man tar.

[lijander]

Og ja, Isa. Det kan godt være. Mine venner bor i en bygd rett oppforbi oss (vi har flyttet ut av bygda), og der er det helt vanlig å bli mamma i en alder av 20 år. Det som andre ser på som unge mødre.


Jeg ble stoppet på gata her for en liten stund siden av en mann som lurte på om var trillepike. Da jeg svarte nei, dette er min. Da trodde han meg ikke.