Hvordan overleve....?

[Uregistrert]

Hei.
Så synd du tenker at ferien som dere har er ødelagt p.g.a. humøret til mannen din.
Jeg ser at du sier at du må late som ingenting for de andre i feriefølget deres.
Til det vil jeg si:
IKKE gjør det! La de bare se hvordan du har det når han oppfører seg slik.
Det kan kanskje resultere i at noen andre i feriefølget tar litt tak i surpompen og renser opp litt.
Så ikke lat som alt er bra.
Og DU, DU skal iallfall gjøre det DU vil i denne ferien. Sole deg, bade, ha det hyggelig med de som er hyggelige med deg.
Så kan han med det dårlige humøret bare gå der og være sur.
Når det gjelder at han er så sexgal så si fra på en kort konkret måte at du ikke er interessert i sex om det bare er for sexens skyld. Si at du ikke liker slik sexmasing.
Du må være skikkelig bestemt i stemmen når du sier fra om det.
Han er kanskje ikke vant til at du snakker bestemt til ham, men det bør du nok begynne med.
Kom deg ut av den sirkelen med at du stryker ham med hårene når humøret hans svinger.
Alt skal ikke dreie seg om ham og hvilket humør han er i!

Håper ferien blir bedre enn du tror.
Skal fortsatt tenke på deg.

[MTN]

Slik er det der jeg er nå..... kan ikke stoppe opp, er bare nødt å fortsette...

Dette ble jo ikke akkurat kort men...

Du har alltid valg. Å ikke gjøre noe er også ett valg. Du er ikke nødt til bare å fortsette, det er en uendelig rekke andre valg du kan ta. Ett av dem er å kontakte noen som kan tenke sammen med deg om hvordan du skal takle de situasjoner du nå finner for vanskelige til å klare alene, noe som var utgangspunktet for denne tråden. Ett annet alternativ er å fortsette som nå. Det ser ut til at det ikke er ett valg du trives med, samtidig så er det valget du tar.

[Uregistrert]

Fornuftige og gode råd du har fått her.
Du bør absolutt følge noen av dem så kommer du til å få det mye bedre.
Du kan ikke fortsette å ha det sånn som nå.
Det er ikke godt for barna heller å hele tiden være på vakt for en humørsjuk pappa, og en mamma som er lei seg.
Så bit tenna sammen og få gjort noe med situasjonen.
Få hjelp.

[Utslitt]

Takk for tilbakemeldingene.
En liten trygghet å ha muligheten å lufte litt her inne.....

Her blir ting bare verre og verre
Var nær ved å gjør noe dumt en dag, men kom på noe eldste jenta mi sa da jeg sto i stigen å malte dagen før.

Mamma, no må du være forsiktig der oppe, for jeg vil ikke at noe skal skje med deg :hjerte:

Nå er det bare barna jeg har fokus på, gubben får kjøre sitt eget løp. Skal heller være klar når han vil snakke....

Vi hadde barnevakt og skulle i bryllupe med hotellrom og hele pakken. Egentlig en ypperlig kjærestedag.
Bryllupet var helt nydelig!!! Som resulterte i at jeg ble fryktelig tris inni meg for jeg kunne ønske jeg hadde hatt en slik fantastisk familie og samboer, venner osv.....

Følte kvelden ble anderledes enn forventet.... sliten. Da vi la oss ville jo sef samboer ha sex... men jeg orket ikke.... han ble furten og etter to sek snorket han.....

Dagen etter furtet han... tenkte om ikke det nødvendigvis ble sex kunne vi jo prøve ha det fint ilag fordet. Fellesdusj kunne jo bli kjekt.... men resulterte bare at han fikk enda mer lyst og ble enda mer sur..... eg spurte ka han tenkte på, sa ingene ting og da sa eg at kunne jo prøve fortelle for jeg er ikke tankeleser. Da sa han at det trengte eg ikke prøve på heller....
Neivel sa eg da og etter det har det bare vert PYTON!!!!

Dette er over tre uker siden

I tillegg har han byttet jobb i sommer.... en som innebærer mye reising uten. At jeg da ikke kunne søke jobber på butikker brydde han seg lite om..

Sluttet på antidepressiva har han og... men ikke fortalt noe til meg

Så fantastiske greier!!

Har fått legetime om 1, 5 uke.... så får holde meg flytende til da......

[Uregistrert]

Hei.

Nå ble jeg veldig glad for å lese at du har bestilt deg en time hos legen.
Når du kommer dit så må du fortelle om det du sliter med.
Jeg har før foreslått for deg at du kan skrive alt sammen ned og gi legen det.
Da slipper du å sitte å forklare legen, og du får ro på deg hjemme når du skriver.
Synes det er ille å høre at du/dere ikke har det bra, men nå skal du få hjelp av legen.
Du tar vare på din egen helse og din samboer får ta vare på sin.
OG vær nå glad at du har barna dine som er glad i deg.
Stå på, jeg tenker fortsatt på deg.

Klem og lykke til hos legen.

[Utslitt]

Hei.

Nå ble jeg veldig glad for å lese at du har bestilt deg en time hos legen.
Når du kommer dit så må du fortelle om det du sliter med.
Jeg har før foreslått for deg at du kan skrive alt sammen ned og gi legen det.
Da slipper du å sitte å forklare legen, og du får ro på deg hjemme når du skriver.
Synes det er ille å høre at du/dere ikke har det bra, men nå skal du få hjelp av legen.
Du tar vare på din egen helse og din samboer får ta vare på sin.
OG vær nå glad at du har barna dine som er glad i deg.
Stå på, jeg tenker fortsatt på deg.

Klem og lykke til hos legen.

Tror jeg skal ta rådet ditt med å skrive det ned før eg går.
Men så tenker jo jeg sefølgelig : lordan blir det å sitte der mens han leser.... kor lenge er en legetime?
Synes det var pinlig sist jeg skrev noe ned på papir og gav legen. Det var første timen min for å få ting på overflaten....

Sist eg var der etter eg kuttet i april, sendte han henvisning tilsenter for krisepsykologi.....
Men de hadde ikke kapasitet.
Vet ikke helt hva de skulle gjort for meg, men legen mente det var et alternativ....
Lurer på hva han sier denne gangen.

Er det mulig å søke om arbeidsavklaringspenger?
Har forsøkt i evighet å søke jobber og vert på div kurs gjennom nav men jeg fixer bare ikke dette nå.
Har bare ikke energi og pågangsmot til p søke og stille til intervju for å fortelle at joda jeg er den rette for jobben. Og jeg kan gi så mye tilbake til jobben....
Åssn skal jeg klare det når jeg har en ikke-eksisterende-selvtillit??
Eneste jeg klarer og konsentrerer meg om er ungene og skolen/barnahagen deres.... alt annet får jeg ikke tak på...

Blir så sint, for jeg skulle klart å fått tak på og ordnet opp i min fortid om jeg ikke skuølle bli trykket heeeelt ned av samboers sykdom
Og så frustrert for samboer er jo syk men der er jo ikke noe jeg kan gjøre for å hjelpe.... ikke noe jeg gjør virker som har noe virkning..... alt er styr etter hvordan han er......

Føler jeg bare eksisterer.... lever ikke lengre

[Uregistrert]

Hei.
Fint at du tar rådet mitt å skrive ting ned til legen.
Hva som skjer mens han leser.....jo du skal sitte der å se deg rundt på legekontoret å la han lese ferdig.
Ikke tenk på hva han kommer til å si etter å ha lest det.
En ting kan du være sikker på og det er at ingenting er for dumt å si til en lege, så ikke føl deg dum på noen måte.
Vær ærlig mot legen til alt han spør deg om selv om du kanskje synes det er vanskelig.
En lege har blitt lege nettopp for å hjelpe pasientene sine.
Når det gjelder samboeren din og hans sykdom så kan du, som du selv også sier, ikke hjelpe ham.
Men du må slutte å liste deg rundt som en usynlig skygge på grunn av at han er syk.
Du sier du har null selvtillit......ja jeg forstår det når du lar samboer styre hele livet ditt.
Det må det bli en slutt på!
Når han begynner å psyke deg ned så gå ut av rommet han er i, gå og vask tøy eller rydd i kjøkkenskuffer, eller hva som helst...bare ikke hør på ham eller bry deg om det.
Og si til deg selv 50 ganger om dagen: Jeg er ikke et null. Jeg er meg. Jeg har et eget liv med barn jeg er glad i og som er glade i meg. Jeg er neimen ikke ett null!

OG tenk på alt det du klarer.
Hvem ordner med mat og klær. Hvem vasker tøy og gjør rent i hjemmet. Hvem legger til rette for at barna skal ha det bra.
Tenk om du ikke hadde gjort noe......hvordan tror du det hadde gått med dere da?
Så rist på håret og rett opp nakken for du er ikke et null.

Håper du fortsetter å skrive her om hvordan det går med deg.
Og igjen, lykke til.

[Utslitt]

Takk for svar

Eneste eg har å støtte meg til
Har ikke mange venner, får ikke tid til å pleie vennskapene...... sukk. Kunne tenkt meg å vært mer med dem.
Ingen som vet hvordan jeg har det. Har ikke sagt noe. Føler det blir dum å snakke o. Det når vi er så skjelden i lag og det da skal være deppe ting vi snakker om.... ikke serlig populært tror eg..

Hvor lenge varer en enkelt legetime?
Føler det er sååå lenge til jeg skal...
Men tenker en akutt time bare gjør legen forsinket.... og at det er veldig liten tid å snakke....

Får ikke hode mitt ut av den idiotiske sirkelen......

[Uregistrert]

Hei.
Først skal jeg svare deg på hvor lenge en legetime varer.
Den varer så lenge det er nødvendig. Det kommer ikke til å gå ut over din tid hos legen om han blir forsinket av andre pasienter.
Du bør ikke tenke på det med tiden hos legen, du blir ikke "kastet ut" etter 10 minutter selv om det sitter mange andre pasienter på venterommet. Så det kan du ta helt med ro.
Venner ja.... du skriver du ikke har mange av dem og at du ikke har fortalt dem hvordan du har det.
Og selv om du hadde hatt mange venner så er det ikke alltid lurt å fortelle alt om ditt private liv.
Og venner har så lett for å gi gode råd som kanskje ikke alltid er så gode dessverre.
Det bør være profesjonelle folk som kan gi råd i din situasjon.
Har du tenk på at du kan ta kontakt med et familiekontor å snakke med dem? Du kan gå dit uten å ha med deg samboeren din.
Når det gjelder at du ikke orker å søke jobb på grunn av at du har det slik du har det så be legen din om råd om hva du skal gjøre med det.
Jeg skulle ønske jeg kunne hjelpe deg ut av den onde sirkelen du er i, men alt jeg kan gjøre for deg er å skrive med deg her og oppmuntre deg til å be profesjonelle folk om konkret hjelp.
Vi får fortsette å ha kontakt med hverandre her og tro på at det blir en løsning på situasjonen din.
Jeg titter innom siden din her så ofte jeg kan og blir glad hver gang jeg ser du har skrevet noe.

Kan jeg få kalle meg brevvenninnen din?
Jeg tror virkelig at du trenger noen å snakke med, og jeg er villig til å høre på deg.
Men du må passe på at du ikke skriver noe som noen kan kjenne deg igjen i. Det er mange som er her inne og leser vet du.
Vi snakkes.

[Utslitt]

Takk for gode ord!

[Uregistrert]

Hei.
Nå ble jeg helt rørt av at du takker for ordene mine.
Selv om vi ikke kjenner hverandre på annen måte enn at vi snakker sammen her, så vet du iallfall at noen tenker på deg og gjerne vil bidra med å gi deg noe positivt å tenke på .
Stå på... kanskje er den hjelpen du trenger ikke er så langt unna som du tror.
Nå tar du det første skittet på veien til noe bedre når du går til legen din og forteller ham hvordan du har det.
Så får du ta ett skritt av gangen videre.
Jeg følger med på sidelinjen her.

Vi snakkes.

[Utslitt]

Så snill du er!

Er så sliten! Samtidig kjenner jeg at jeg er redd for å bryte sammen.
Er livredd om sku skjer når jeg er med barna. Ønsker ikke at de skal måtte bekymre seg om slikt.

Går det ann å merke før noe slikt skjer eller er det bare som lyn fra klar himmel?
Noe forvarsel?

Og hva er egentlig et "sammenbrudd" eller hva det kalles..... møte veggen (?)

[Uregistrert]

Så snill du er!

Er så sliten! Samtidig kjenner jeg at jeg er redd for å bryte sammen.
Er livredd om sku skjer når jeg er med barna. Ønsker ikke at de skal måtte bekymre seg om slikt.

Går det ann å merke før noe slikt skjer eller er det bare som lyn fra klar himmel?
Noe forvarsel?

Og hva er egentlig et "sammenbrudd" eller hva det kalles..... møte veggen (?)

Hei.
Du bryter ikke sammen nå vet du, da hadde du gjort det for lenge siden, og nå er du jo på rett vei mot bedre tider ikke sant!
Prøv å overbevise deg selv om at dette skal gå bare en vei, og det er framover!
Så til spørsmålet ditt om "sammenbrudd" og om det vil merkes på forhånd eller om det kommer som lyn fra klar himmel som du sier. Til det vil jeg svare:
Du skal ikke tenke på OM du får sammenbrudd eller møter veggen.
Da kan jeg også gå å tenke på det samme om meg, eller noen og hver kan få sånne tanker, men jeg tenker ikke på sånne ting. Det er helt bortkastet å bruke energi på HVA og OM noe kommer til å skje.
Så ikke tenk på hverken sammenbrudd eller å møte veggen.
Du har mer enn nok annet å bruke tankene dine på...nemlig det at du skal få det bedre enn det du har det nå. Og se på alle gode ting som skjer rundt deg.
Tenk på de fine barna dine, at de er friske og kjekke og er glade i deg.
Og kanskje du skulle begynne å bli litt glad i deg selv også, og for alt du klarer.
Stå på!!
Ha det så lenge, vi snakkes.

[solrik]

Kjære deg, hvorfor tar du ikke ungene og reiser?? Hva er det du må holde ut, når du faktisk har valget om å reise fra han? Skjønner jo det kan være vanskelig men syns du bare skal rive av plasteret så vil du få det mye bedre.... Tenk på barna dine også, og hvilket forbilde han er for de

[Utslitt]

Kjære deg, hvorfor tar du ikke ungene og reiser?? Hva er det du må holde ut, når du faktisk har valget om å reise fra han? Skjønner jo det kan være vanskelig men syns du bare skal rive av plasteret så vil du få det mye bedre.... Tenk på barna dine også, og hvilket forbilde han er for de

Takk for innspill.

Høres så lett ut når du skriver det slik.
Har vurdert det litt før men mer nå.....

Det får jo store konsekvenser både for barn og meg selv å gå ut av et samboerskap.
Ungene vil synes det er vanskelig å forstå hvorfor...
Vi har ingen sted å "dra"
Samittigheten er stor, samboer sliter jo med en sykdom, hvem forlater partner da......

Frister veldig å slippe vurdere humøret hans hele tiden....... om jeg har en flott dag blir den degradert så det holder om han er uttafor........ lei av det! Ønsker å få være glad og munter om jeg er gald om munter!!

Men jeg har lagt meg en plan om å få hjelp til meg selv, bli så sterk som mulig for så å ta tak i samboerskapet......

Bare håper ikke noe skjer i mellomtiden......

[Uregistrert]

Hei.
Jeg likte den siste delen du skrev her.
At du skal bli frist og sterk og SÅ ta et tak i samboerskapet.
Men.... mens du er på veien til å bli frisk og sterk kan du godt ta et tak i samboeren din å fortelle at slik som dere har det NÅ sliter veldig på helsen DIN.
At hans sykdom går ut over DEG og BARNA også.
Klart han kommer til å bli sur om du sier det, men etter som jeg har forstått av det du skriver så blir han sur for alt og ingenting allikevel.
Så litt oppmuntring til deg.
Når jeg leser igjennom hele tråden din så kan jeg se at du allerede er blitt sterkere.
Det er stor forskjell på måten du skriver på nå enn det første jeg leste.
Det er flott!!
Kanskje det har noe med at nå vet du at du ikke er helt alene med tankene dine, du har jo både meg og andre her inne selv om vi ikke kan se hverandre. Det betyr en slags trygghet ikke sant.

Vi snakkes!
Hilsen meg.

[Nanna]

Nå har jeg fulgt med på denne tråden og lest innleggene, både fra deg HI og de som har svart deg.
Og du har fått mange fine og kloke råd og god støtte.
Nå fikk jeg lyst til å slenge meg innpå her jeg også med noen ord.
Du kan ikke la din samboer styre dagene til barna og deg fordi om han er syk.
Han må få hjelp for sykdommen sin.
Har dere ikke noen familie rundt dere som kan snakke med ham og få ham til å innse at han har ett ansvar for sin samboer og sine barn.
Og du HI må la familien rundt dere få vite om det dere sliter med.
Det er ikke noe nederlag for deg/dere at andre får vite og får en sjanse til å hjelpe til.
Han hadde sluttet med medisinene sine etter som jeg forstår. Det er slett ikke bra. Han må ta de medisinene legen hans har gitt ham.
Snakk med legen din om det også når du skal dit.
Jeg blir så forbannet av å høre at noe trakasserer familien sin samme søren hva slags sykdom de har.
La ikke noen ødelegge de få glade dagene du har med å trykke deg ned.
Stå på, ønsker du snart får bedre dager.

[Uregistrert]

Hei.
Noen dager siden vi snakket sammen nå.

[Uregistrert]

Hei.
Noen dager siden vi snakket sammen nå.

Uff da... nå fikk jeg trykket på sendknappen før jeg hadde skrevet det jeg ville jo.
Ja, ja...
Jeg ville jo høre hvordan det var med deg og om du hadde vært hos legen din.
Tenker veldig mye på deg og barna dine. Dere fortjener å ha det bra og det er dere jo i ferd med å få nå når du har tatt tak i situasjonen.
Synes du er flink som står på!!

Vi snakkes, hilsen meg.

[Utslitt]

Hei.

En stund siden sist....
Takk for oppmuntrende ord og støtte!

Er veldig redd for å bli gjenkjent her inne
Så føler jeg liksom ikke kan bruke siden slik som før

Her er ting hardt.
Trodde det var på vei opp igjen.
Var hos lege og vi kom vel frem til å ta tak i mine problemer først å så får eg finne ut hva med samboer......

Har trøstet meg med dette en stund og prøvd prate med samboer. Men får følelsen av at det ikke er noe han gjør galt.
Problemet ligger hos meg. Han har ikke sagt det med de ordene men det er slik jeg tolker det.

Er helt utslitt. Bokstavelig talt.
Aner ikke hvordan dette skal ende