Hva ville dere gjort?

[Lykkelig77]

Nå er mor trøtt på tulling om natten men jeg er usikker på hvordan jeg skal få snudd trenden.

Hun legger seg alltid uten problemer kl 19-20 og sovner som regel momentant. Tidligere sov hun til kl 4-5, spiste og sovnet fort igjen. Nå har hun begynt å våkne ganske akkurat kl 1 og kl 5-6. Jeg ammer i en stol på hennes rom og legger henne tilbake i senga. Hun sovner neeeesten men så begynner tullet. Hun spytter ut smokken, prutter med munnen, ler, skriker (ikke gråt), tuller og fjaser. Jeg prøver å dytte in smokken men hun prutter den ut med en gang. Dette gjentas i det uendelige før hun endelig tar smokken og da sovner hun på 2 sek.

Siden hun ligger på eget rom gidder jeg ikke å gå in i senga mi før hun endelig tar smokken og sovner. Jeg pleier derfor å sitte i stolen eller så går jeg ut av rommet for å så gå in igjen og putte smokk.

Det samme styret gjentas kl 5-6 men da er hun så våken noen ganger at vi bare må ta henne opp å leke litt før hun sovner igjen etter ca 1 time. I tillegg har hun begynt å bæsje nesten hver eneste gang hun spiser om natten, noe som forlenger våkentiden ganske betraktelig Fra jeg våkner av babycallen til jeg endelig sovner igjen går det fort 2 timer så nattesøvnen min blir altså 4 timer kortere hver eneste natt

Hva bør jeg gjøre? Det er helt tydelig at hun vil ha litt kos og tull når hun våkner om natten. Burde jeg snakke litt med henne når hun spiser og håpe på at hun er "ferdig-tullet" når jeg legger henne tilbake i senga igjen, eller kan jeg da regne med at hun blir lys våken?

Jeg burde vel være glad for at hun bare er blid som sola men jeg føler at jeg blir skikkelig irritert om natten når jeg bare vil gå å legge meg igjen

[julibe]

Siden hun er så liten enda, ville jeg antageligvis tatt henne med inn i senga mi, og satset på at hun sov bedre der sammen med meg.
Jeg pleide uansett alltid å amme liggende i senga, og ofte sovnet vi begge to underveis.

[Lykkelig77]

Opprinnelig postet av julibe

Siden hun er så liten enda, ville jeg antageligvis tatt henne med inn i senga mi, og satset på at hun sov bedre der sammen med meg.
Jeg pleide uansett alltid å amme liggende i senga, og ofte sovnet vi begge to underveis.

Ja, hadde det bare vært så enkelt. Grunnen til at hun sover på eget rom er at ingen av oss får sove hvis vi samsover eller sover på samme rom

I natt prøvde jeg ut noe nytt. Jeg ga henne mm på flaske + pupp kl 19.30. Før jeg la meg kl 22.30 tok jeg henne opp og ga henne 100 ml mme. Hun sovnet momentant etter dette.

Kl 00.30 våknet hun men sovnet igjen med smokk. Kl 2.30 våknet jeg med kjempespreng og heldigvis våknet hun da og fikk pupp. Og da kom det selvfølgelig en kjempeladning i bleia Hun spiste kun en pupp så jeg måtte pumpe den andre og samboeren skiftet bleie og tok legginga. Innen 15 min sov hun igjen!

Så sov hun til kl 8, fikk pupp, bæsjet en kjempeladning IGJEN og samboeren sto opp med henne så jeg fikk sove litt til

Ny plan: Jeg våkner uansett med kjempespreng etter noen timer så jeg kan like gjerne amme som å pumpe. Så ikveld går vi tilbake til gammel ordning med nattapupp før hun legger seg og så får hun bare våkne når hun er sulten.

[julibe]

Skjønner godt at samsoving ikke er et alternativ for mange.
Har egentlig ikke vært det her heller
Førstemann sov stort sett alltid i egen seng, men minstemor skulle absolutt sove sammen med oss, enten vi ville eller ei. I egen seng ville/klarte hun hvertfall ikke sove. Og selv om jeg sleit med å sove med henne klistra inntil meg, så sov jeg hvertfall mer enn når hun lå i egen seng og brøla

Du får trøste deg med at nattevåkinga mest sannsynlig avtar etterhvert som hun blir større. Hun er jo bare noen få måneder enda, og da må man regne med flere oppvåkninger og måltider per natt. Først etter 6 mnd kan man begynne å forvente at barnet sover natten gjennom.