Kjære Sigurd...
Nå er vi inne i de siste timene av 2005. Året som var ditt på alle vis.
Du ble unnfanget i midten av januar og mot slutten av årets første måned sto jubelen i taket etter at to blå streker viste seg etter et dobesøk.
En liten spire hadde festet seg og familien vår skulle i oktober telle fem.
En dag tidlig i mai viste ultralyden at en liten gutt gjemte seg der inne. Mamma og pappa holdt det hemmelig og smilte lurt hver gang noen prøvde seg på å gjette. Du var vår lille gutt og vi ville ha deg for oss selv en stund.
Navnediskusjonen gikk også hett for seg, men vi valgte tilslutt Sigurd fordi vi antok du kom til å bli en liten kriger - som lillebror til Vår på seks og Vemund på fire. En kjempe og en kriger ble du, men på et annet plan enn vi hadde forestilt oss...
En dag i midten av oktober ville du endelig ut, en uke på overtid og etter nesten en uke med rier. Du var kjapp når du først hadde bestemt deg og lettelsen var stor når vi så deg første gang - 13. oktober 2005 kl. 19.15.
Lite ante vi da hva som ventet oss. Vi var så utrolig glade og rike - med tre velskapte små barn og verden for våre føtter.
Du var en så perfekt, liten gutt - uten skrammer og skurv i huden.
Da det viste seg at du var alvorlig syk, så raste verdenen vår sammen. Det var så uvirkelig at du som var så perfekt på utsiden, hadde en kropp som ødela seg selv.
Vi bestemte oss imidlertid kjapt for å sørge siden og heller nyte den tilmålte tiden vi hadde sammen med verdens beste lille veslegutt.
74 vidunderlige dager var vi foreldre til tre levende barn. Du ga oss så mye glede og smilte selv om du var sliten.
Du kjempet så hardt, men vi måtte la deg hvile. Det var for tøft for en liten gutt å bære..
2. juledag sovnet du stille i armene våre. Mamma og pappa holdt deg og du hadde det godt. Vi fikk sagt det siste vi ville si og ba deg sove godt.
Vi var villige til å gi slipp for at du skulle få hvile, vesle kjempen vår.
2005 var året du ble unnfanget, født og samtidig det året du måtte gi tapt. Det er forferdelig vondt å ha mistet deg, men vi er samtidig utrolig glad for å ha blitt kjent med deg!
Du var vår kjære lille veslegutt og rørte ved manges hjerter.
Takk for 2005, Sigurd! Mamma, pappa, storesøster og storebror må gå videre til 2006, men vi glemmer deg aldri!
Du vil alltid være en del av familien vår og sorgen blir nok lettere å bære etterhvert.
Imens kikker vi på bilder fra de tilmålte dagene dine og føler takknemlighet for at vi fikk være glad i deg.
Hvil i fred, vesle kjempen vår - vi elsker deg!
Et ordentlig farvel...
januar 04 
mai 07
fra amor og 
1998 og 
10.10.02-13.12.04 (krybbedød)
f/d August 2005
Linjærmodus
