Ma ett sjokk og ett tap.."mors lille engel"

[mariflyfly]

Har lyst å fortelle min historie.... Så en nyhet for noen dager siden der de klaget på sykehus for dårlig oppfølging og behandling etter MA/SA. http://www.nettavisen.no/innenriks/article659399.ece
Og følte med de....har jo opplevt det samme.

Hadde en MA i uke 15+6.
Og måtte da inn for å "føde".Må si det var noe av det værste jeg har vært med på.

Ble kontantert MA på en torsdag, fikk tablettkur lørdag morgen som skulle modne og klargjøre for fødsel.Fikk da opplysning om hva som skulle skje mandagen. innleggelse mandag morgen. (Ville ikke gjøre noe i helgen da det var lite bemanning.... )

Mandags morgen kl. 0800 møtte jeg opp hadde min mann med meg( måtte krangle og be på mine knær om at han skulle få være med)fikk nye tablettkur og fikk beskjed: her er tablettene...smertestillende og to tab. som du setter opp i skjeden.... så skal du ligge i ro i 2 timer. etter det er det normalt å begynne å blø, blør du mye må du gi beskjed for da får du ikke gå på toalettet...da skal du få inn en dostol... vi vil ikke at fosteret skal komme i toalettet. så får du ringe på oss hvis det er noe spesielt. ..................................
Så forsvant hun ut..... der satt vi uvitende og alene på ett bitte lite rom med toalett.
Var ikke de opplysningene jeg hadde fått om lørdagen. Da virket alt som om det skulle bli en "fødsel" og
ikke alene på ett rom uten å vite noe.
Kjende angsten kom alldeles.... hva om fosteret kom,hva skulle jeg da gjøre....

( i korte trekk)
Lå i sengen i to timer, gikk så litt rundt på rommet...kjendte slimproppen gikk..og fikk litt panikk.. gikk på toalettet og der kom fosteret....
ringte i snoren, og inn kom en pleier.... hun visste ikke hva hun skulle gjøre... jeg hadde klart å legge det lille fosteret opp i ett pussbekken, og satt det med det.....og ventet. Ny pleier kom inn og tok fosteret med seg ut. Jeg fikk beskjed om å gå tilbake i sengen..

Så var det å vente på at en lege skulle sjekke morkaken.
etter lenge venting fikk jeg beskjed om at den var ok. da kunne jeg endelig få spise(måtte faste i tilfelle utskrapning) så var det å vente på nytt på sykemelding og utskriving (og selvsagt midt i vaktskifte) totalt tok det 5 timer fra fødselen var ferdig til jeg endelig kunne reise hjem.
Var grusom å sitte der å vente...miljøet og tankene... nei ville bare hjem.


Fikk se min dypt savnede datter før jeg reiste hjem. Lå i ett pussbekken (som kiste) med hvitt papir under og over seg. Så veldig fredfullt og fint ut.
Men var ikke det jeg hadde forestilt meg. Og absolutt ikke det jeg hadde ønsket.

Hadde ønsket litt mer "sympati" og medfølelse fra de ansatte. Og ikke føle meg som en vare som er innom til "omlasting".Følte at jeg var litt usynlig...
og det var vondt.

Er nå snart 8 mnd siden MA men..

Fremdeles tenker jeg mye på henne. savner henne noe enormt.
Synes bare at måten det hele ble gjordt på var så uhuman og lite omsorgsfullt. Har heller ikke i etterkant fått noe oppfølging fra lege eller annet "personell".


Klarer ikke å glemme og savnet er stort, ( hun var ikke planlagt, men likevel dypt elsket )

[Munter]

Eg føler med deg , har opplevd noko liknande sjølv.
Men eg fekk god behandling, det var som ein fødsel, og det døde barnet vart behandla som eit barn, med respekt. Og det var ein selfølge at pappaen skulle vera med.

Det er tragisk at du måtte oppleva så lite omtanke. Det er ein grusom sutuasjon i seg sjølv, om ein ikkje skal få slike unødvendige belastningar på toppen.

Kva sjukehus var du på?
Eg var på Haukeland.

[mariflyfly]

Det var på Haukeland.... Gynekologisk avd.

[tinwin]

Uff... får vondt av historien din.. og til det andre paret!
Og jeg blir så trist og sint.. Slik skulle ingen måtte oppleve... har ikke ord for hvor umedmenneskelig jeg syns det er!

Håper du og mannen din får snakket ut om dette sammen- så lenge og så mye dere trenger! Dere har mistet ett barn og det vil ta tid å komme gjennom- og det vil alltid mangle én selvom tiden leger sår.
Jeg syns det er virkelig beklagelig at dere måtte gå gjennom dette på den måten! Jeg føler med deg

[Tuppemor1]

Så trist å høre, både at du har mistet og behandlingen du fikk! Jeg har også mistet ei lita jente da jeg var en uke lenger på vei en deg. Men min opplevelse var en helt annen. Følte jeg ble veldig godt ivaretatt. Jeg fødte henne på en fødestue med en jordmor til stede hele tiden. Mannen min var også med. Etterpå kom de inn med henne så vi fikk se henne. Syns fryktelig synd på deg, og håper du har mange rundt deg som du kan prate med om det som har hendt

[saramamma]

Uff,kjære deg. det må være ille nok å skulle føde et uferdig barn, og man i tillegg ikke skal føle seg i varetatt av helsepersonell..Jeg blir nesten tårevåt av empati her.
En så ømfintlig og delikat situasjon, og så bare bli "lekset" opp i forkant,og så overlatt til seg selv.

[Trollmor]

Åh så leit å lese Nå ble jeg trist på dine vegne .

[Starlight]

Bare en liten trøsteklem fra meg.

Vet delvis hvordan du har det,bortsett fra at du møtte føde normalt.
Jeg mistet også i samme uke,mitt første etterlengtede barn, men jeg fikk narkose og utskrapning heldigvis, men personalet var like kald og følelsesløs som de du traff på. sa at jeg måtte skjerpe meg til og med. I tillegg var det en ekstra belastning å måtte ligge der på føden å høre og se nyfødte nurk som skrek.

Nei det skulle ikke vært lov å behandle folk på den måten.

Å miste så tidlig blir på en måte bagatellisert syns jeg.


Lykke til videre.

[Hannehh]

Uff, sitter her med tårer i øynene Forferdelig at man skal oppleve noe sånt altså... Varme tanker og klemmer til dere

[Mrs. S]

Nei det må gå an å behandle folk bedre enn dette! Uke 15 er tidlig ja, men et elsket barn er et elsket barn uansett og fortjener human behandling når en mister det. Og foreldrene skal behandles like bra om de mister i uke 40 eller uke 10 mener jeg.