Da er Vegard trillet inn på et overvåkningsrom for natta - deilig for mamma å sove godt og vite at han blir passet ekstra godt på.
Kl 9.30 i dag ble Vegard hentet for å legges i narkose. Pappaen - som var på Rikshospitalet med ham, fortalte etterpå at han ikke var høy i hatten da han fikk på grønne klær og skulle bli med inn for å legge Vegard i narkose...
Anestesilegen hadde forresten stått klar med sprøyta i hånda: "Ja, han her veier vel en 17-18 kg, han..."
Ørnulf og assistenten ved operasjonen hadde nærmest hylt i kor "Han veier 12.5 kg!"
Operasjonen gikk helt uten komplikasjoner. Vegard fikk lagt inn peg og de tok en muskelbiopsi av ham. Deretter ble han trillet inn på oppvåkninga. Jeg fikk bilde av ham i 11-tiden - han sov så fredelig, og nesesonda var vekk! Måtte nesten tute litt, så jeg var glad jeg var på et kjøpesenter med Erik, morfar og kjæresten til morfar akkurat da...
Erik og jeg tilbrakte dagen sammen med min far og hans kjæreste. Det var godt å ha folk rundt meg, for hodet mitt var i Oslo. (Barnehagen til Storebror hadde planlegginsdag i dag, så jeg måtte være hjemme og passe ham.) Godt var det også at vi var sammen med dem, for kl 13.45 ringte min kjære.
"Eh... Vegard blir henta med ambulanse for å kjøres til Drammen en gang i halv tre-tre tiden. Hva de har glemt å tenke på er at de ikke får med seg vogna og baggasjen..."
Så da var det godt at Erik hadde barnevakt mens mamma tok turen til Rikshospitalet... (Og kanskje litt greit at mamma hadde sine første år som bilist i Oslo, og dermed innimellom har litt avslappet forhold til å kjøre noe for fort på motorveien...)
I det jeg ankom Rikshospitalet så jeg to ambulanser utenfor inngangen, og antok da at en av dem tilhørte Vegard. Joda - hadde ikke før gått inn, så sa det pling i heisen, og Vegard ble trillet ut.
Ørnulf og jeg byttet da plass, slik at jeg fulgte i ambulansen, så tok min kjære bilen og kjørte etter. Vi kom ikke lenger til Granfosstunellen...
Hvor store er oddsen for at en tilfeldig ambulanse er første ankommende et ulykkessted? Inne i tunellen hadde en bil - og de skjønte ikke hvordan - blitt totalvrak. Da måtte vi jo bare stoppe. Ambulansepersonalet spratt ut - og så satt jeg der da - sammen med Vegard og sykepleieren fra Drammen. Vi hadde skikkelig orkesterplass til to brannbiler, politi og et par ambulanser til. Action, for å si det slik... Jeg vet ikke hvordan det gikk med dem i bilen - håper de ikke ble altfor hardt skadet.
Etter ca 20 minutter i tunellen, kunne vi kjøre videre mot Drammen. Min kjære satt selvsagt fast i bilkøen bak oss - tunellen ble jo sperret.
Vi hadde ellers en veldig fin tur med ambulansen. Det gikk greit med Vegard, han var våken og fornøyd. Jeg kjente sykepleieren fra før, så vi skravlet i vei. Hun kunne fortelle at da de ansatte på barneavdelingen fikk høre at det var Vegard hun skulle hente, ble de veldig glade, endelig hadde han fått pegen. De har jo vært så utålmodige på våre vegne.
Vi ble som alltid tatt godt i mot her på sykehuset, og har fått enerom og greier. Vi blir her nok over helga. Vegard har vært veldig blid og fornøyd i kveld, så lenge han har fått ligge i fred. Jeg har måtte ha ham opp av senga et par ganger - en gang fordi de måtte skifte laken, og en gang for å gi pustemedisiner. Da ynket han seg veldig og hadde tydelig vondt. De er heldigvis greie med å gi smertestillende her.
Nå blir det å lære sårstell slik at vi forhåpentlig slipper unna infeksjoner i såret rundt pegen. Vi må også venne oss til å håndtere slangen som nå sitter i magen i stedet for i nesa. Denne slangen skal han ha i ca tre måneder nå, før knappen endelig kommer.
Vi er så glade for at dette endelig er blitt gjort - og at det gikk så bra.
Dere fikk bra plasser til ulykken ja 
Og samtidig litt action i tunnelen.
Så godt å høre at han endelig har fått den etterlengtede operasjonen! Flott at det gikk bra. 
Linjærmodus
