Vedviks lille mageboer....

[Vedvik86]

Tirsdag 2.Oktober....

En positiv test kom som et stooort sjokk og vi fikk nok engang bekreftet at vi er VELDIG fruktbare... Det var aldri noe spørsmål om vi skulle beholde eller ikke.. Vi har kun et barn fra før og selv om det var før vi hadde planlagt var jo dette noe vi ville... Så da var det bare å innstille seg på hva som skulle skje.. Bittelille babyen vår (ja jeg tviholder på baby-tida) skal bli STOREBROR....
Planen er at jeg skal fullføre skolen og være hjemme sommeren 2008 og så skal pappaen ha permisjon et år med lille... Skulle gjerne vært hjemme jeg, men nå erfarer jeg at å studere gir meg masse tid hjemme og ingneting er jo bedre enn å få ha begge foreldrene mye hjemme.. Også får jeg fullført skolen...
Utifra mine beregninger har jeg termin ca 4.Juni!!!
Første legetime er 17.Okt..... Da skal jeg få rekvirert tidlig Ul for å finne termin.. Fikk ikke sjekka noe nå fordi hun kunne ikke fikle der nede når jeg har et operasjonssår å tenke på....


Det begynner å synke inn nå og jeg har bestemt meg for å prøve å fokusere på skolen og Simon... Magen kommer når den kommer og da er det lettere å forholde seg til det... Vi tenker og snakker slevfølgelig mye om det men lar ikke dette styre alt, slik som det gjorde da jeg var gravid med Simon...

Magefølelsen sier jente denne gangen...:.... Så da får vi se...
Like glad uansett da.. Hadde jo vært veldig praktisk med gutt også..
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Mandag 08.10

Sitter å venter på å rusle til bussen.. Skal på skolen til 17.00 i dag...
Begynner å kjenne at kvalmen tar seg opp og mye av det gamle kjente kommer tilbake... Og det er ikke noe særlig siden sist så kunne jeg ikke åpne kjøøleskapet eller handle i matbutikk på 9mnd Blei rett og slett for mye mat samla på et sted... >Å kaste opp i butikken er IKKE gøy...

Heldigvis er mannen hjemme og er superflink med huset og Simon... De koser seg sånn hjemme og det er veldig godt å vite...

Torsdag 8.11
Ja da er jeg innom for å oppdatere litt.. Har utrooooolig ye å gjøre for tiden så her på NM er jeg heller lite.. Men med svangerskapet går alt strålende.... Kvalmen er sporløst forsvunnet og magen tar over... Den har blitt helt enorm, og mange tror jeg er laaangt på vei.. Og den har blitt hard også så er ikke bare dissemage heller.. Ikke har jeg lagt på meg et gram heller... Skal legge ut bilde litt seinere i dag..
Jeg er i praksis på kirurgisk/ortopedisk avdeling på sykehuset og stortrives.. Igår fikk jeg være med på et keisersnitt og det var helt fantastisk.. (men har IKKE lyst på ks selv)... Tankene rundt det å være gravid skyver jeg vel egentlig forann meg... Jeg tenker faktisk ikke stort på det.. Studiene og prasis tar masse tid. <og når jeg er hjemme er jeg sammen med Simon hele tida.. LIlle helten min som fyker bortover gulvene og biter på alt mulig med den tannløse munnen sin
Lillegutt skal bli storebror...
Har veldig jentefølelse.. LAt er liksom helt motsatt va hva det var sist.. Det begynnte ganske likt, men nå er det heeelt annerledes...

Mandag 3.desember
Snart jul og snart ferdig med praksis... Kjenner jeg er utrolig sliten og hodet mitt er fullt av virrvarr. Men skolen og praksis går bra og jeg kommer meg igjennom. I februar er det eksamen og etter det er det kun undervisning og en eksamen igjen for min del. Tror jeg utsetter siste praksisperiode til siste studieår.. Det er 10 uker til i sykehus og jeg kjenner at det er slitsomt å uten en diger mage å drasse på.... Studietiden kommer tilbake, men det gjør ikke babytiden. Har ombestemt meg iforhold til å være hjemme.. Jeg blir hjeme fra juni 08 og frem til august 09.. Da får jeg et helt år hjemme sammen med to små.. Gleder meg masse til det selv om jeg er innstilt på at det kommer til å bli veldig slitsomt.. Heldigvis har jeg masse familie som støtter meg og hjelper meg med både barnevakt, økonomi og hsstell... Utrolig godt å ha et nettverk rundt seg...
I dag ringte min yngste bror på 22år og ville snakke med Simon .. Og han kommer veldigofte hjem nå for å komme på besøk til oss...

Onsdag 12.Desember.
Bare 2 vakter igjen så har jeg juleferie... DET trenger jeg.. Er sååå sliten og lillegutt har reagert sterkt på at jeg har vært så mye borte.. Når jeg ikke er hjemme så roper han på meg hele tida... Og når jeg er hjemme så henger han fast i meg som en igle og hver gang jeg går et åar meter så blir han helt hysterisk... Ikke sutring eller klaging, men helt sånn febrilsk grining.. Akkurat som han er livredd.. Får så vondt av han stakkars...

Tenker endel på fødselen nå.. Er så redd for at jeg må ha KS... For det kan godt hende jeg må.. Og har IKKE lyst til det.. Selv om det var en dramatisk fødsel med Simon så vil jeg føde vaginalt en gang til... Men denne gangen er jeg mer bekymra.. Kanskje ikke for selve fødselen, men jeg er skikkelig redd for at babyen skal være syk som simon.. Han har jo vært veldig mye syk og liggi endel på sykehus... Et par ganger har det vært kritisk og jeg føler at jeg sliter med dette.. Jeg griner når jeg ser andre med syke barn for det er så sterkt og virkelig for meg.. JEg er skikkelig redd for å få et sykt barn... Og kjenner jeg sliter med den tanken... Håper det bare er en fase og at jeg kommer over det..

Onsdag 9.Januar...
I morra reiser vi til Oslo.. Lillemann skal legges inn på riksen til Operasjon.. Er mest sansynlig tilbake i heimen neste Torsdag.. Jeg gruer meg innmari og tenker på alt som kan skje.. Men gleder meg til det er over.. Gleder meg til lillemann skal komme hjem og jeg ikke har noe mer å grue meg til. Da kan jeg begynne å kjenne på det å være gravid.. Er jo halvvis i svangerskapet og panikken har enda ikke kommet... Jeg tenker rett og slett ikke noe særlig over det at jeg er gravid.. Merkelig dette, for sist så tenkte jeg ikke på særlig annet enn lille Simon i magen.. Gleder meg til samtale med Jordmor, da jeg er usikker på hva jeg vil/må ifht fødsel.. Må kanskje ha KS og det er ikke noe jeg vil.. Men tenekr jo på alt som gikk galt sist fødsel og alle komplikasjonene jeg har hatt i etterkant og derfor er jo ikke dette noe jeg ser frem til heller da... men en av tinga må det jo nesten bli... Tiden vil vise.. Ungen skal jo ut en gang...

Mandag 11.feb
Nå er det en stund siden jeg har skrevet.. Hatt utrolig mye med skolen.. Har eksamen den 19.feb... 20 mars skal jeg ut i nye uker i praksis på sykehus.. Ferdig akkurat en uke før termin.. Håper jeg får det til.. Men i motsetning til sist så er formen på topp, så det er liksom bare magen som blir "problemet"... Men krysser fingre og tær for å klare å fullføre..
Etter en samtale på sykehuset er jeg mer optimistisk mtp fødsl.. Mange råder meg til KS, men jeg føler selv at jeg heller litt i retning vaginalfødsel.. Skal på ny samtale den 22.feb og har ikke bestemt meg enda.. Skal snakke med gynekolog og fødselslege og høre hva de sier/anbefaler... Gleder meg til å kunne se på fødselen med lyse øyne og mot...

Lørdag 8.marsSliten... veeeldig sliten.. Masse styr med eksamner og skole.. Simon er ine i en sinnsyk sutreperiode og sambo har beggynt på jobb igjen (han jobber når jeg er hjemme og er hjemme når jeg er på skolen).. Magen begynner å bli tung og mini i magen er sinnsykt turbo.. Nei uff nå klager jeg fælt.. Alt går jo egentlig over alle forventninger.. Alle eksamner er fullført og resultatene er bra.. Jeg klarer å kombinere studier,graviditet og være aleine med S... Nå har jeg to ukers ferie før jeg går ut i praksis i 10 uker.. Håper virkelig jeg klarer å fullføre dette... men nå begynner bekkenet å krangle så jeg er sannelig ikke sikker.. Men jeg skal virkelig prøve... Og jeg lever nå i troa da...

Søndag 20.April
Ja da kommer det en liten oppdatering herfra.. Dagene går og det nærmer seg med stormskritt.. Har ikke helt gått opp for meg at jeg skal bli tobarnsmor.. Ser jo magen er der, men har liten tid til å tenke over det.. All ledig tid går med til Simon nå.. Det er en fantastisk tid han er inne i nå.. Vi er ute hele dagen når jeg ikke er på jobb og han lever for å være ute.. Med en gang vi står opp peker han ut av vinduet og sier : Simon UT!!! Han blir aldri lei av og være ute og det er så herlig med det været som er nå.. Sola skinner og det er godt og varmt.. Herlig å slippe alt tullet med masse klær...
Svangerskapet går sin gang og babis i magen ,som forøvrig har fått navnet Leon , har det bra.. Stooor og fin gutt som er estimert omkring 5kg til termin .... Simon var 3660 så jeg aner ikke hvordan dette skal gå til men.. Skal på ny fødselssamtale til Torsdag og håper å få klarnet opp i alle tankene mine.. Akkurat står hverken vaginal fødsel eller KS som noe godt alternativ for meg.. Men stakkars ungen må jo få komme ut da...

Fredag 2.Mai
Ja da var jeg endelig i permisjon.. Fikk lov til å ta de siste 7 vaktene mine til høsten og det var godt nå.. Kroppen min begynner å bli liten nå.. Jeg har også vært innlagt til observasjon et par dager på sykehuset. Der mente de bestemt at fødselen var i gang (hadde ganske kraftig utslag på CTG), men jeg sa jo at jeg ike kjente noe til det så de måtte sende meg hjem.. De ville ikke sjekke om det var noen åpning, for de ville ikke fremskynde noenting.. Takene i magen er regelmesige med 5min mellomrom, men jeg kjenner heller lite til dem.. Og det er jeg veldig glad for.. Babis ble på nytt målt og veier nå (uke 35) ca 3500g og er estimert til 5 kg til termin.. Skal ha samtale i forbindelse med KS den 7.mai og håper å få ting litt mer avklart da.. Som sagt er kroppen min sliten og målingene er slett ikke så bra : BT 150/100, hvilepulsen min ligger på 130-150 og jeg har masse ødemer i hele kroppen.. Så nå spiller det litt på siste værset her.. På en måte kan det være godt om fødselen starter nå, men likevel vil jeg ha noen uker alene med Simon.. Får bare ta det med ro og ta tiden til hjelp.. Men at jeg går så veldig mye lenger er nok ikke aktuelt uansett.. Jeg får være hjemme på nåde og må ha BT-kontroll hver dag samt urinprøver 3 ganger i uka... Men jeg får hvertfall være hjemme da

Søndag 11.Mai
NÅ ER JEG LEI!!!!!!!!!!
Heldigvis under 2 uker igjen nå.. Blir KS i uke 21.. har ikke fått dato enda , men vet at det blir i den uka.. Får ikke dato før til Onsdag pga pinse (akkurat som det kom som julekvelden på kjærringa at det ble pinse i år også)...
Men jeg storkoser meg med Simon og vi er stort sett ute hele dagen.. Han er i ferd med å ta sine første skritt nå snart så tenker det blir en hektisk tid fremover ja.. Jeg føler jeg løper buksene av meg
"Lille" i magen er allerede større enn simon var da han ble født (han ble estimert 36+0 til 4kg) så jeg forventer meg en solid klump på nærmere 5 kg.. Men godt med litt å ta i og slippe å stresse så veldig mtp vektnedgang og mating i tide og utide selv om babyen ikke vil.. Men kan vel likesågodt pakke bort det minste tøyet
Sambo jobber endel og kroppen min syntes det er slitsomt å være alene med S.. Men han må gjøre det fordi jeg er avhengig av å ha han hjemme i 6 uker etter fødsel pga S... Så jeg skal vel holde ut en drøy uke til.. Ja for det nærmer seg med stormskritt nå og jeg kjenner jeg blir litt nervøs.. Forrige gang så bare gledet jeg meg, men nå er jeg litt bekymra for hvordan jeg skal takle det å være hjemme med to så små barn alene.. Men det går vel det også... Gleder meg hvertfall til å få tilbake noe bevegelighet i kroppen.. Også gleder jeg meg til å få på meg sko igjen..