Ett minne jeg husker med glede!

1999 fikk jeg min første datamaskin. Og det første jeg starta med var chatting. Det ble som ett vindu til verden for meg. Var bestevenninna mi som introduserte meg til ICQ. Der traff jeg mange rare folk fra hele verden. Jeg pratet så og si med ingen fra Norge. Bare fra utlandet.

Jeg begynte bla å snakke med en filipinsk jente den gangen og hun har jeg fortsatt kontakt med. Vi delte gleder og sorger på nettet. Hun er nå i tyskland. Gift med en fra tyskland. Men har mista litt kontakten.

Snakket så en del med folk fra India pussig nok. Vet ikke hvorfor mennskene der i fra fasinerte meg sånn. Og som dere kanskje gjettet... så ble jeg veldig opphengt i en... Han først og fremst utrolig kjekk i mine øyne. Vi holdt kontakten i tykt og tynt. Han var fra Kashmir i India. Ett konfliktområde deluxe.

Jeg hadde aldri noe forhåpninger om å møte noen så langveisfra fra nettet. Syns det i utgangspkt var skummelt. Men i 2001... så ble det bestemt at jeg og bestevenninna mi skulle på ryggsekk tur i Australia. Eller det ble bestemt i 2000. En stund før vi reiste så sendte Travel channel ett reise program fra India og venninna mi ble så fasinert og spurte meg om vi ikke skulle ta en tur dit også med det samme. Så planen ble 6 uker i australia og 2 uker i india. Jeg fortalte henne da om denne mannen jeg chatta med om vi kunne møte han en dag eller noe. Hadde så innmari lyst til å se hvordan han var i virkeligheten. Ok sa hun.

I 2001 traff jeg han. Jeg var solgt med en gang. Han hadde de mest nydelige øyne jeg noen gang har sett og han var lett og enkel å være sammen med og han hadde fikset hotelrom og kjørte oss rundt i byen der og viste oss rundt. Flaksen var at vennina mi fikk nakke kink så istedet for 1 dag så ble det 4 dager. Det var trist å forlate mannen. Han var helt slik jeg hadde forestilt meg han var fra nettet. Jeg klarte aldri å glemme ham. I 2002 dro jeg nedover igjen til New Delhi alene for å møte ham. Jeg er sprø ja det vet jeg. Men man lever bare en gang..muligens. Er i tvil om det. Den siste gangen jeg så ham så ble det klart at det aldri kunne bli oss. Han var ærlig nok og si at vi kom ikke til å passe sammen pga kulturforskjeller. Han var underlagt familien sin og kunne ikke gjøre så mye krumspring. Faren var død og han hadde ansvar for mor og bestemor og søster og en bror. Jeg fattet ikke noe..barnslig..men helt sikkert det beste som kunne hendt. Han ringte meg jevnlig etterpå. Enten bare for å prate eller hvis han hadde noen problemer. Jeg ga ham 5000 kr husker jeg. Ikke for at han spurte om penger. Han ville ikke ha noe penger. Men jeg gjemte unna 5000 kr i bagasjen hans før jeg dro. For forholdene i india er ikke det samme som her.

Jeg unnet han pengene. Har aldri tenkt på at jeg skulle hatt dem tilbake eller noe sånt. Det føltes godt å gi dem vekk.

Nå griner jeg...

Idiotisk nok så klarte jeg å gifte meg med en annen idiot...også en utlending. Av egentlig samme kaliber som ham. Men har jo fått smake min egen medisin og er nå separert. Han nektet en hver kontakt med han fra india forståelig nok. Jeg satset på dette forholdet og det gikk ikke.

Siste gang jeg prata med mannen fra India var i 2004... da ba jeg ham slutte å ringe. Fordi jeg ikke kunne ta telefonen mer. Ble bare bråk her.

NÅ .. drømmer jeg om denne mannen omtrent annenhver natt. Har prøvd å søke ham opp på nettet men han er og blir borte. Jeg har kastet tlf. nr og alt jeg hadde av han for x'en sin del.

Ikke at jeg har tenkt å ha noe forhold til han igjen. Aldri..men jeg tenker veldig mye på hvordan det gikk med ham..lever han f.eks.???? Noen ganger har jeg følelsen på at han kanskje ikke er her lengre.

Hadde vært bare så innmari morsomt og hørt hvordan han har det. OM ting har blitt bedre eller ikke for han og hans familie...

Mange syns sikkert jeg er stein hakke gal... noe jeg sikkert er også. Men dog...

Følte bare for å dele historien med noen.