Mille trenger også en plass å få ut alle tanker og hemmligheter.
Tanker
Postet 16-04-2009 kl 07:52 av Mille82
Sitter igjen å tenker over det med amming!
Hvorfor skal det være sånn, at vi som ikke får det til av en eller annen grunn eller flere grunner, skal føle oss så mye dårligere enn de som får det til?
Gå flere runder med oss selv, når man står ved spørsmålet, amme eller ikke amme?
Jeg husker jeg tenkte mye på det med amming før fødselen, og jeg bestemte meg for at dette skulle jeg klare.
Fikk snuppa, og alerede at begynnte jeg å bekymmre meg for dette med amming.
Jeg sprøte jordmødre, barnepleiere og ammehjelpere. Fikk beskjed om at alt såg bra ut, både på teknikk og at jenta virka fornøyd. Joda, det gjorde hun i 6 uker.
Så begynnte det, hun skrek og skrek.
Kunne skrike til hun var blå, jeg prøvde alt og hadde intrykk av at hun bodde i brystvorta mi i 6 dager.
3 dager på rad skrek hun fra 17-23, til hun tilslutt sovna av utmattelse...
Det føltes forferdelig, jeg følte meg udugelig, ble lei meg og måtte jo sefølgelig være verdens værste.
En fredagskveld, rett før 22, reiste jeg på butikken, i ren frusterasjon og kjøpte MME.
Jeg husker den følelse av skam da jeg gikk til kassa med boksen. Hva ville nå folk tenke om meg som mamma nå... stakkars jenta mi...
Jeg gråt da jeg kokte opp vann, helte det i flaska, blandet til med pulver.
Jeg hiksta da jeg tok flaska og putta i munnen på den lille stakkars jenta mi som fortsatt skrek av slult.
Hun slukte hele 220 ml og slokna før hun var ferdig.
Min kjøre måtte legge henne for meg, jeg bare satt igjen å gråt.
Jeg måtte gå noen runder med meg selv, men konklusjonen min ble at jeg må gjøre det som gjør jenta mi fornøyd.
Det er jo egositisk av meg å tenke kun på meg selv og denne ammingen.
Jeg kunne ikke gjort noe mer annerledes.
Har jeg gjort nok for å få til ammingen?
Ja, det vil jeg si. Jeg prøvde pumping, for hånd og med el-pumpe. Til ingen nytte for meg.
Jeg prøvde å kombinere både amming og flaske, men da jeg fikk betennelse og måtte på voltaren og antibiotika, kunne jeg ikke gi melk til henne, og kutta det helt ut.
Når det blir så mye styr, så synes jeg ikke at man skal presse og presse for å få det til.
Det er helt i orden å ikke amme også!!!!!
Jeg sitter nesten igjen med enn sånn hat-følelse når det gjelder amming. Alt dette presset om at man bør-skal-må
Jeg har til og med fått beskjed om at jeg burde begynne å pumpe meg igjen nå snart 6 mnd etter ammeslutt
Hva, skal jeg pumpe etter tørrmelk da eller?
Jeg synes egentlig at man skal slutte med dette ammepresset.
Hvorfor skal det være sånn, at vi som ikke får det til av en eller annen grunn eller flere grunner, skal føle oss så mye dårligere enn de som får det til?
Gå flere runder med oss selv, når man står ved spørsmålet, amme eller ikke amme?
Jeg husker jeg tenkte mye på det med amming før fødselen, og jeg bestemte meg for at dette skulle jeg klare.
Fikk snuppa, og alerede at begynnte jeg å bekymmre meg for dette med amming.
Jeg sprøte jordmødre, barnepleiere og ammehjelpere. Fikk beskjed om at alt såg bra ut, både på teknikk og at jenta virka fornøyd. Joda, det gjorde hun i 6 uker.
Så begynnte det, hun skrek og skrek.
Kunne skrike til hun var blå, jeg prøvde alt og hadde intrykk av at hun bodde i brystvorta mi i 6 dager.
3 dager på rad skrek hun fra 17-23, til hun tilslutt sovna av utmattelse...
Det føltes forferdelig, jeg følte meg udugelig, ble lei meg og måtte jo sefølgelig være verdens værste.
En fredagskveld, rett før 22, reiste jeg på butikken, i ren frusterasjon og kjøpte MME.
Jeg husker den følelse av skam da jeg gikk til kassa med boksen. Hva ville nå folk tenke om meg som mamma nå... stakkars jenta mi...
Jeg gråt da jeg kokte opp vann, helte det i flaska, blandet til med pulver.
Jeg hiksta da jeg tok flaska og putta i munnen på den lille stakkars jenta mi som fortsatt skrek av slult.
Hun slukte hele 220 ml og slokna før hun var ferdig.
Min kjøre måtte legge henne for meg, jeg bare satt igjen å gråt.
Jeg måtte gå noen runder med meg selv, men konklusjonen min ble at jeg må gjøre det som gjør jenta mi fornøyd.
Det er jo egositisk av meg å tenke kun på meg selv og denne ammingen.
Jeg kunne ikke gjort noe mer annerledes.
Har jeg gjort nok for å få til ammingen?
Ja, det vil jeg si. Jeg prøvde pumping, for hånd og med el-pumpe. Til ingen nytte for meg.
Jeg prøvde å kombinere både amming og flaske, men da jeg fikk betennelse og måtte på voltaren og antibiotika, kunne jeg ikke gi melk til henne, og kutta det helt ut.
Når det blir så mye styr, så synes jeg ikke at man skal presse og presse for å få det til.
Det er helt i orden å ikke amme også!!!!!
Jeg sitter nesten igjen med enn sånn hat-følelse når det gjelder amming. Alt dette presset om at man bør-skal-må
Jeg har til og med fått beskjed om at jeg burde begynne å pumpe meg igjen nå snart 6 mnd etter ammeslutt
Hva, skal jeg pumpe etter tørrmelk da eller?Jeg synes egentlig at man skal slutte med dette ammepresset.
Antall kommentarer 2
Kommentarer
|
Kjenner meg veldig igjen her altså. Jeg fikk aldri til å amme, gutten min sugde seg aldri fast. Prøvde og prøvde og prøvde, og gråt og gråt begge to. Pumpa noen uker, men fikk ikke tømt meg skikkelig da, og fikk betennelser. Fy så vondt.
Syns det er fælt ammepress jeg også... Begynne å pumpe igjen nå? Hvem i alle dager sa dette?  |
 
|
|
|
Ei veninne av meg som sa dette, men jeg bare avfeide henne.
Egentlig så har hun gått meg på nervene siden jeg var gravid. Hun drev altid med sånn amme-mas, selv nå nesten 7 mnd etter, hinter hun fortsatt.   |
|
|
Antall Trackbacks 0
Trackbacks
Siste bloggmelding av Mille82
- Tirsdags skravel.... (21-04-2009)
- Tanker (16-04-2009)
- Onsdags snakk (15-04-2009)
- Dagen endt.... (12-04-2009)
- Mille's Verden (12-04-2009)
