Da Kornelius kom til verden

Dette er fødselsrapporten jeg skrev på SM, tenkte jeg skulle ta den med over hit så jeg kan titte på den
når jeg skal mimre tilbake til den gangen...

Tenk nå sitter jeg her med den "vesle" gutten min og har startet en ny epoke i livet.
Kornelius er verdens nydeligste gutt (helt objektivt )
Valgte å reise hjem fra sykehuset så fort vi fikk lov og det har vært deilig å sove i egen seng.
BitteLitenBror har sovet hele natten og ammingen har gått veldig bra.

Det hele startet på kontoret til JM. Hadde planer om å være litt tverr
og si at jeg ikke ville gå to uker over tiden. Alt for mye styr i media den siste tiden om
sammenhengen mellom barnedødlighet og det å gå over tiden. Etter den vanlige sjekken med blodtrykk,
vekt osv skulle jeg reise meg opp og legge meg på benken...og hva skjer? Jo, vannet gikk...
Først litt...også rant det godt nedover begge lårene... JM sjekket at alt var ok.
Fikk beskjed om at vi rutinemessig måtte reise inn til sykehuset innen 6 timer etter at vannet hadde gått.
Drøyde så lenge som mulig hjemme ettersom det ikke hadde kommet noen rier.
Tok oss en gåtur rundt feltet hjemme og da satte det egentlig i gang.
Måtte stoppe noen ganger på veien og puste litt over skulderen til mannen.

Fra parkeringsplassen på sykehuset og opp til føde obsen ble det enda flere pauser og rier.
Var fremdeles usikker på om det var nok til at vi fikk bli og at fødselen virkelig var i gang.
Ble lagt til registrering og der kunne JM fortelle at det var 4 min mellom riene og at
de hadde en varighet på ca 1 min. Med andre ord så var fødselen i gang og det var
ingen vei tilbake. Vi ble fulgt til føden litt før kl 18. Der sto min bestevenninne og JM klar.
Hadde ringt henne i forkant og sagt i fra at vannet hadde gått.
Hun hadde også spurt pent om at dersom jeg kom inn så ville hun gjerne ta den fødselen.
Vi hadde snakket mye om at det hadde vært morsomt om det klaffet slik at hun kunne
ta i mot barnet mitt og tenk at hun var på vakt den kvelden.

Tappet vann i badekaret og la meg til. Kjente at riene haglet på og at det ble stadig kortere tid i mellom.
Første sjekk viste 5 cm åpning og gode rier. Da ble jeg introdusert for lystgassen.
Denne var kjekk å ha igjennom fødselen. Er ikke sikker på om den ga så vannvittig bra smertelindring,
men den var helt super med tanke på å puste riktig. For å få noe ut av rørene måtte man
puste dypt og ta et ordentlig åndedrag. Nest sjekk 1,5 timer etterpå viste 7 cm åpning.
Riene jobbet godt og jeg kjente at det stadig kom noen pressrier. Ventet tålmodig til det
var klart for å presse og at åpningsfasen var over. Super god veiledning fra min JM venninne.
Hun fikk meg til å flytte side og bytte stilling slik at jeg jobbet bedre med kroppen min.
Kornelius sank stadig lengre ned og når kl var 23 var det klart for å presse og få ut ungen.
11 minutter senere kom prinsen vår. En stor og fin gutt. 4710gr, 55cm og HO på 38cm.
Med andre ord ingen smågutt. Prikk lik sin far og utrolig flink til å suge fra brystet med en gang.
Jeg er så takknemlig for at jeg fikk dele denne opplevelsen med de to menneskene
som betyr så mye for meg...

Rugemannen var rolig og avbalansert gjennom hele fødselen. Oppmuntert meg og ga
meg skryt underveis. En utrolig flott opplevelse for hele gjengen. Fikk bare noen smårifter
så det er ikke noe problem å sitte heller

Nå skal vi kose oss som bare pokker i tiden fremover og bli kjent med den nye familien.
Og til dere som ikke har født ennå...håper dere får en like fin opplevelse av fødselen som vi fikk.
Lykke til alle sammen, kommer til å henge her videre hver dag fremover.