Sv: Noe skjedde i bryllupet...
|
|
Først hadde jeg blitt fryktlig lei meg og skuffet.. Så hadde jeg ikke latt det okkupere tankene mine lengre. Etter en stund hadde jeg ikke tatt det så tungt. Det er en slags sorgprosess som en må igjennom tror jeg, en bruker jo masse tid og penger på det som skal bli den store dagen din og så kommer det folk og ødelegger det hele for deg.. Men prøv å fokuser på det viktige: du fikk din kjære og nå er dere gift! Det er jo egentlig målet for dagen vettu.. Jeg er sikker på at familien din og de andre vennene dine koste seg og er oppriktig glade på deres vegne, at disse to ikke har "skjønt det" må du ikke la ødelegge dagen din (tør jeg spørre om de er kanskje unge og single, disse to? Noen jenter forstår det ikke før de selv opplever det. Jeg var selv en som ikke heeelt forstod min ene venninne da hun ble gift eller da hun fikk sin førstefødte. Jeg stilte opp men når jeg ser tilbake på den tiden så ser jeg at jeg virkelig virkelig ikke var den venninnen som jeg kanskje hadde vært nå hadde det skjedd i dag, og jeg merker selv at jeg har venninner som "faller bort" fordi de ikke forstår hvordan jeg opplever å være mamma).
Mitt bryllup var en katastrofe, og enda tenker jeg at jeg kunne tenkt å gjøre det om igjen, men neste gang uten venner og familie tilstede, bare for å få oppleve drømmedagen, men vet du jeg tror aldri at jeg kommer til å bruke penger på det. Vi er gift, vi har et godt liv, og nå vet jeg hvem vennene mine virkelig er..
__________________
 
Jeg hra nå lræt meg tuohc metdone og kan skriev 300 ord i mintutet.
|
Hadde blitt ekstremt skuffet - særlig over forloveren....
2004 
MILLA
2007
Skjønner absolutt at du reagerer ja... jeg ville faktisk blitt veldig sur.
født 13.11.2007 i uke 42+1; 4090 gram & 54 cm.
"Loli" 99` 
"Dida" 06`
Linjærmodus
