Ja, så var frøkena endelig blitt fru da, og tro meg...det føles helt fantastisk!!
Bryllupsdagen var bare helt fantastisk. Tror ikke det kunne vært noe bedre, på noen måte.
Jeg og jenta vår startet dagen med å dra til frisøren. Vi hadde begge time kl halv ti, og to utrolig flinke frisører tok i mot oss. Resultatene ble veldig bra!!
Da vi var ferdig der, så satt vi ute på senteret og ventet på at jenta skulle bli hentet. Jeg skulle videre til sminking, og deretter hjem til forloveren min. Ungene skulle være sammen med pappa`n sin, og så til besteforeldrene. Og ja...det vekker litt oppsikt når mor og datter sitter hverdagskledd med de frisyrene på et kjøpesenter. Det manglet ikke på nysgjerrige blikk
Da jenta var dratt så gikk jeg og sminket meg, og det var liksom prikken over i-en, i ansiktet. Hadde fått ordre om å vise meg for frisøren etter sminkingen, så jeg gikk innom der før jeg dro hjem til forloveren. Frisøren var meget fornøyd med resultatet.
Vel hjemme hos henne, så fikk vi slappet av litt. Spiste en lunch, og bøtta innpå med kaffe. Nervene mine var ennå under god kontroll, men da jeg i 12.30 tia begynte å kle meg, så begynte det å krible kraftig... Og når vi, litt over kl 13 gjorde oss klar på å kjøre, så begynte jeg å bli stresset...
Vi måtte innom og hente brudebuketten på veien, og det viste seg at vi hadde god tid til kirka, så vi kjørte en runde, og tok en liten luftepause for å roe nervene litt.
Brudebuketten var forøvrig nydelig. 3 cala, sammen med noe jeg ikke vet navnet på, og grener av eføy.
Så, et par minutter før kl 14, så fikk vi klarsignal fra kirka: alle var på plass, og vi kunne komme. (hadde tatt litt tid før våre gjester fikk gå inn, da det var vielse før oss også. Tetra forresten) På kirketrappa sto en halvstresset pappa og ventet på litjpia si, sammen med to meget spente troll som skulle være brudepike og brudesvin. (sønnen min på 6 står stanhaftig på at det heter brudesvin
)
Og da jeg gikk inn i gangen der, så slo nervene ut i full blomst...jeg fikk den helt store skjelven
Pappa bare kikka på meg, og la en finger for å ta pulsen på meg...eg sa at det kunne han bare glemme, for så fort klarer han ikke telle...
Så stiller kirketjeneren oss opp, mens kirkeklokkene ringer, og inne i kirka hører vi brudemasjen sette i gang. Jeg var på det tidspunktet rimelig sikker på at dette takler jeg ikke...jeg kommer til å svime av...
Og så åpner kirketjeneren døra, og vi skal gå inn. Ungene først, og jeg i følge med pappa. Vi begynner å gå, og bena mine er som gele. Men jeg kommer meg da fremover, og går min elskede i møte. Han står der fremme og venter, og han er så stram og nydelig der han står. Pappa overrekker meg høytidelig til han, og vi går de siste skrittene til alteret sammen. Jeg fortsatt helt gele i kroppen, og det vistes, har jeg fått høre etterpå...
Under første salmen, så sitter jeg og kjemper for å holde buketten i ro. Den rister som bare juling, og det vises nok for alle der bak oss
Hmmm, alle der bak ja...jeg begyner å tenke over at jeg bare så tre personer på vei opp... Det var selvfølgelig min elskede, samt en venninne og svigermor. Men ok, alle var der...det var bare jeg som ikke var helt tilstedeværende
Presten holder en veldig fin og lett tale. Han slår av et par vitser også, og det er noe vi satte pris på. Stive og stramme prekener er ikke det vi ønsker i en slik sammenheng.
Og så er det tid for å avgi ekteskapsløftet. Det er et veldig rørende øyeblikk, og jeg kjemper med tårene da han høyt og tydelig svarer JA to ganger. Mine ja er ikke like høye og tydelige, men alikevel like alvorlige!
Etter løftene kommer jenta vår frem til oss med ringene. Hun er bare nydelig der hun står og gir dem til pappa`n sin. Prinsessa mi
Veien ned kirkegulvet var mye lettere enn turen opp, og jeg ser nå alle som er der. Det var også noen utenom de inviterte, og det var utrolig hyggelig!
Etter å ha motatt gratulasjoner fra alle på trappa, og en fotorunde på samme sted, så setter vi oss i vår ferdigpyntete Porsche og skrangler avgårde opp til der vi skal være resten av dagen. Ja, det skrangler VELDIG med blikkbokser hengende etter bilen
Vi har god tid mellom vielse og middag, så vi benytter anledningen til å gå ut på området for å ta bilder. Broren til min kjære og forloveren min får leke seg fritt med kameraene, og jeg tror det ble mange gode bilder. Værgudene er så absolutt på vår side, med skyfri himmel og mange gode varmegrader.
Rett før middagen så er det to gjester som ennå ikke er dukket opp. Jeg er litt bekymret, for jeg vet de har et sykt barn, så jeg går for å sjekke mobilen, i tilfelle pjokken hadde blitt verre, slik at de ikke fikk til å komme lell.
På telefonen er det et tapt anrop, fra et nr jeg ikke kjente, så jeg sender sms til opplysningen, og da resultatet kom så fikk jeg det travelt kan man si...
Det var bakeriet som hadde ringt...JEG HAR GLEMT Å FÅ NOEN TIL Å HENTE BRYLLUPSKAKA OG KRANSEKAKA
Jeg flyr inn til mannen min, mens jeg ringer tilbake til bakeriet for å høre om når de stenger. De har heldigvis åpent en stund til. Broren til mannen min hiver seg i bilen, og krisen er avverget. Men enn å glemme noe sånt da... :klaske:
Omsider så er både kake og alle gjester i hus, og en liten halvtime forsinket så sitter vi til bords.
Rett etter at alle har satt seg, og servitørene er klare til å komme inn, så hører vi som sitter øverst at guttungen vår plutselig roper: OOOIII...DET BRENN...
Jeg bråsnur meg i mot han, og joda, det brenner faktisk, rett foran han
Servietten hans har veltet over to lys, og selvfølgelig tatt fyr... Men han sa fra, og bestefaren fikk kastet seg over servietten og fikk slukket den, før noe mer tok fyr. Litt røyklukt en stund, men det ble fort overdøvet av nydelig matlukt.
Resten av middagen gikk smertefritt. Nydelig mat, og nydelige og flotte taler. Søstrene mine hadde skrevet talen sin som et dikt, og de fremførte et vers hver. Utrolig artig!! Min elskede holdt også en nydelig og rørende tale. Forloveren min hadde skrevet en kjempeflott og moro sang til meg, godt dekorert med bilder fra tider jeg har fortrengt
Så var det kaffe og kaker, og musikk og dans videre ut over kvelden. Det var som sagt utrolig flott vær, og vi satt mye ute også. Stemningen var på topp blant alle, og det var bare helt herlig!!
Når klokka nermet seg 1.30 så innså vi at det vel var på sin plass at vi måtte dra. Tradisjon tro så skal jo brudeparet dra før gjestene...
Vi ble skysset ned til byen hvor vi tok inn på erverdige hotell Brittania. Opp i 6 etg, og på en aldeles lekker suite på to etg. Sjampis på bordet, og fruktfat med masse frukt, og i det hele tatt. En perfekt avslutting på en perfekt dag.
(forresten lit spesielt å gå ut av bilen for å bli gratulert av snøvlende fulle menneker "dnængern, gchifta sæææ ja, gchratulercher..."
Søndag morgen ble jeg vekket av min EKTEMANN og servert frokost på senga. Utrolig deilig! Og så kom jo luringen med en liten pakke da, innpakket i gullpapir. Inni den lå det en nydelig diamantring!! Snille mannen min
Oioi, dette ble langt, men det var da klin umulig å ikke gjøre det langt
Sneak a peak?
06
(juni 03) & 
i spenning!
Linjærmodus
