Lita84

Lenge siden, ja.. En dagbok, slik det var på SnartMamma altså, er så veldig ulik dette her. En blogg, men ikke en blogg sånn jeg kjenner den, men ei heller en dagbok. Velvel. Prøver å ta opp tråden, bedre sent enn aldri?

I dag kom det ny signatur fra meg. Følte øyeblikkelig at jeg måtet forklare den, for jeg er ikke så religiøs som jeg høres ut altså.. Jesus og Gud, og alt med det, har alltid bare ligget som en slak..tja, skrekk? i bakhodet mitt. Med det mener jeg; hver gang jeg sa 'herregud' så stakk de dårlige samvittigheten, men ikke nok religiøs til at jeg gikk på noen gudstjenester etter relgionundervisninga, evt. konfirmasjonsundrvisninga
Nei, poenget mitt var bare at jeg ikke er utøvende religiøs, og videre; "Herren tar, og herren gir.." Det var egentlig bare et resultat av..ja, kjærlighet i bunn og grunn, men det stammet fra mamma som døde i 2005.

Ja, for vi (jeg og kjærest) ble sammen i 2004, og fikk ikke nyte svigermor (hans mamma) så mange måneder før vi fant ut hun hadde leverkreft - det er dødelig.. Hva i huleste gjør man da?? Uff..Det var utrolig tunge tider, en til slutt bestemte min kjære seg for at å dra for å starte utdannelsen - tingen var at dette var maange kilometer unna.. Studietida hadde de snakket mye om. Hun som ufaglært vsste godt at dagens ungdommer trengte utdannelse for å bli noe som helst.. Men hvor lett er det å forlate sin dødssyke mor?? Hvem visste når hun kom til å dø...

Den dagen vi kjørte nedover hit faktisk..Dvs. fra Bodø til Trondeim, så ringte hun når vi nesten var framme i Trondheim..Hun hadde holdt det "hemmelig" for oss hvor dårlig hun egentlig var..Den natta hadde sykebilen hentet henne hjemme. Uff..Hun var så syk, stakkars..

Dagene gikk videre til studier, nye folk, nye studier, ny by..I etterkant vet jeg at min samboer har dårlig samvittighet for at han ikke var hjemme..Brukte tiden med sin mor, som hadde denne ulmske sydommen. Jeg skal være den første til å innrømme, jeg ante ikke at det var så ille.. Jeg håpte, til den dagen hun døde, at hun ble frisk..Noe annet hadde vel drept oss lenge før..?

29. August 2005 døde hun fra oss.. Etter å tatt en tung avgjørelse om å dra fra henne noen dager før. Hun var død allerede når vi dro, inni seg - men ikke kroppen.. Vi dro etter hennes ønske om å fortsette, om å bli noe..

Men poenget mitt var, sånn egentlig..den nye signaturen, om noen fortsatt leser; "Herren gir..og herren tar..". Jeg er bare overbevist om at Eva Sofie er gitt til oss..av en grunn.. Jeg har aldri vært veldig religiøs, men jeg er ikke i tvil om at Eva var i rommet når Eva Sofie ble født, den fornemmelsen jeg hadde - den glemmer jeg aldri...og den
kimser jeg ikke bort...Herren tok Eva fra oss, men ga oss Eva Sofie 1 år etter..

Vår lille skatt..