Hvordan var det å få nr 2?

[mullemor]

Synes ikke overgangen har vært så stor. Det vi merker mest er vel det at vi har begynt litt på nytt igjen siden storebror var over fire år da lillesøster kom. Vi var jo ferdige med nattevåk og skriking...Men var klar over hva som ventet meg denne gangen. Så er det jo selvsagt litt mer styr når to stykker skal i seng om kvelden og jeg må drasse med meg lillesøster om morningen for å levere storebror i barnehagen. Men stress, nei det er det ikke. Synes det er helt supert å være tobarnsmamma!

[Muggi]

Hvordan var overgangen fra å ha et barn til å ha to? Overgangen synes jeg gikk veldig bra. Eldste ble ikke sjalu og jeg var godt forberedt iom at jeg hadde gjort dette før. Følte meg tryggere. Klart det var veldig slitsomt i starten, men det er jo ikke annet å forvente. Men det var MYE større overgang å få ett barn, enn å få ett søsken. JEg var veldig sliten med nr 1.

Var det dobbelt så mye jobb å ha 2? Nei! Iallefall ikke her hos oss. Pappaen var veldig flink med eldste så jeg følte jeg fikk mye deilig tid med babyen. Iom at jeg var tryggere så følte jeg at jeg fikk kost meg mye mer den første tiden.

Ble du like sliten med nr 2? Nei, men jeg var jo selvfølgelig sliten. Kan likevel ikke sammenlignes med førstemann.

Eller er det sant at det store overgangen er fra 0 til 1? I mine øyne; JA!

Gled deg! Det er stort å gi ett søsken til barnet sitt. Her i huset har det blitt tatt imot med stor glede og det er masse kos (og litt slit)

[Catharina]

Opprinnelig postet av Solgullet

For meg var overgangen fra null til en mye større enn fra en til to.

Helt klart


Selvfølgelig blir det mer jobb med 2barn, men du har mer erfaring Du er tryggere på deg selv, mindre søvn er du blitt vant til : )Altså ting går lettere

Når du fikk det første barnet ble jo ALT snudd på hodet Men når du får nr 2, så bare øker du kaoset litt Så her i huset har det virkelig gått over all forventing egentlig

[Annba]

Får komme og ødelegge "idyllen" jeg da...
Nr 2 her i huset var så etterlengtet, så planlagt (vi strevde litt med å få han til), og jeg gledet meg så vanvittig til å bli babymamma igjen!
Også kom en liten kar med kolikk, kronisk ørebetennelse, laktoseintoleranse, RS-virus osv osv osv som bare grein og grein og grein 24 timer i døgnet. - Virket det som.
i tillegg sov han max 30 min av gangen.

Så jeg gikk skikkelig på trynet for å si det mildt.
Kosa meg nesten ikke i det hele tatt det første året jeg.

Men nå var jeg veeeeldig godt vant med storesøster da, som alltid har vært verdens mest lettvinne unge.
Så kanskje jeg bare var dårlig forberedt.
Også er det jo selvsagt spesielt at han var så ekstremt ofte syk da.
det pleier jo absolutt ikke være slik.

Nå blir han snart 2 år, og NÅ er han en herlig godklump.
Fått noenlunde skikk på soving, og ørene hans er fine.
Det hjelper på humøret til hele familien.
Han og størsta har et knallfint forhold selv om det skiller over 4 år på dem.
De leker godt sammen og er rørende avhengige av hverandre.

I tillegg har han fått en lillebror som han også er flink til å passe på.

Så for min del var overgangen fra 0-1 stor.
Overgangen fra 1-2 ENORM!
Og overgangen fra 2-3 nesten umerkelig. :knedgg:

[GutteMamma1]

TUSEN TAKK for flotte, rørende og ærlige svar!!!! vi prøver nok oss på en liten til, vet bare ikke helt når enda. men det føles betryggende at andre som var slitne med nr 1 fint har overlevd nr 2. og begrunnelsene deres har jeg stor tro på. føler også at selve omveltningen med alltid ha noen å passe på og mindre søvn var verst.

veldig koselig å lese hvordan dere koser dere i "bare litt mer kaos"

(jeg skjønner nr 2 ble spesiell for deg annba! og du skremte meg ikke! men vet aldri hva slags plager barnet kan få....jeg biter meg heller merke i at overgangen til nr 3 var umerkelig, hehe)

[Merete79]

Lillesøster her er bare 2 mnd ennå, men må si at foreløbig har alt vært en dans på roser!
(Og det er itillegg til at vi la ut huset vårt til salgs 3 uker før termin, hadde to visninger første uka vi kom hjem fra sykehuset. Vi har nå solgt huset vårt og kjøpt nytt. Og driver nå å pakker- for vi overtar 15 September. Hun har farta rundt på møter i banken og kontraktsmøter.. Ja, også må jeg ikke glemme at vi skal arrangere dåp og 3 årsdag også før vi flytter! )

Jeg virkelig koser meg denne gangen! Og jeg har ofte storesøster hjemme fra barnehagen, og i sommer hadde jeg begge ungene alene i 2 uker. Det ville jeg ALDRI trodd jeg kom til å orke på forhånd!

Jeg var så sliten med førstemann at jeg denne gangen virkelig grua meg til barseltida. For jeg må innrømme at jeg syntes de første månedene med storesøster var ett mareritt. Hun hadde kolikk og skreik det meste av døgnet. Sov minimalt, og helst bare 10 min av gangen på dagtid. Jeg var lenge vond i underlivet etter fødselen og jeg grein under amminga pga såre bryster. Jeg var så sliten at jeg omtrendt ikke visste hvilket bein jeg skulle stå på. Hun krevde nærkontakt hele tiden, for å få henne til å sovelitt om natta måtte hun ligge OPPÅ meg..

Puh.. blei langt dette her, men godt å få det ut..

Denne gangen sydde de meg ikke så hardt, så allerede dagen etter fødsel var jeg myyye bedre enn jeg var etter flere mnd med storesøster. Og jeg har amma med skjold så jeg har sluppet blodige brystvorter. Og lillesøster sover stort sett veldig godt om nettene, synes egentlig ikke vi har hatt en eneste dårlig natt ennå. Hun er stort sett våken hele dagen da, eller sover i armene mine, men det går greit så lenge nettene er gode. Denne gangen har jeg ikke vært sliten i det hele tatt! Jeg bare nyter å være tobarnsmor!

Oj.. det blei visst enda lengere ..

[Snuppa83]

Synes overgangen har gått veldig greit til tross for rake motsetning til storebroren. Vi var då utrolig godt vant med storebror som sov rundt fra han var 1,5 måned og som nesten aldri gråt eller noen ting.

Minien her hadde magesmerter de første månedene av sitt liv og ble bært nesten døgnet rundt. Han var og er fortsatt en ordentlig puppegutt, og inntil for en liten uke siden, har vi samsovet hver natt. (mot slutten bare siste delen av natten)
Jeg har nå først den siste uka fått sovet sammenhengende på nettene, før det var jeg oppe x-antall ganger hver natt og energi og overskudd har vært på bånn.
Likavel, vi har storkoset oss alle sammen - storebror elsker mini, og har ikke vist mye til sjalusi og er en alletiders storebror. Minien forguder storebroren og hviner av fryd hver dag han kommer fra skolen eller hver gang han kommer hjem fra kompiser

Nå er jo spranget stort mellom dem da, 5 år og 4 måneder, og jeg må si det har vært veldig behagelig fordi storebror da er litt mer selvhjulpen om jeg skulle være opptatt med amming eller bæsjebleier,ol..
Men vi tenker oss nr 3 med tida også, og da vil vi ikke ha like stort sprang mellom minien og baby. Så blir spennende å se hvordan den overgangen blir

[Banan]

Synes uttrykket "en er en og to er ti" passer bra jeg.
Selve overgang har jo gått greit, men blir jo dobbelt så mye å passe på siden man ikke kan glemme eldste når ny baby er i hus.

Ville overhodet ikke vært foruten altså
Bare litt mer logistikk.

[Louise73]

Overgangen gikk greit. Dvs det var noen 'topper' som var litt frustrerende,
der begge to klamret seg til mamma. Og jo nærmere de er i alder, jo mere
kamp om mamma er det ser det ut som. Ihvertfall de første par årene.

Men baby-tid nr 2 var langt lettere. Ikke fordi ungen var så mye enklere,
men fordi en er mer rutinert og vet hvilke faser en skal igjennom.

Dog selv om jeg hadde litt dårlig samvittighet overfor storesøster den første tiden,
ser jeg nå hvor glad de er for å ha et søsken. Kranlger gjør de og masse,
men at de er glade ihverandre det ser jeg.

To tette er helt overkommelig ja.

[Louise73]

Opprinnelig postet av Hetty

....og så springer man på jobb og slapper av med en kopp te....

jo det er jammen godt en har en plass å slappe av på.