nok en super fødselshistorie

[husnisse]

Jeg hadde termin den 26 juli, og hadde vært hjemme med unegn min på 3 i en uke ettersom bhg var stengt for sommeren. Været var helt elendig, regn og kald, uansett hadde jeg ikke mye å tilby når det gjaldt å gå tur eller sykle, så vi ble mye inne, og etter 4 dager av dette var han rimelig ustyrlig. I tillegg er han veldig mammadalt og har vært mer og mer beskymrig/provoserende i løpet av svangerskapet, så rett før fødselen var det på toppen... Derfor bestemte pappaen at han trengte å komme seg ut og han tok han med på telttur på lørdagen 19 juli. Jeg påminnet ham om at fødselen kunne skje denne natten, så han kunne bare glemme å ta med seg øl eller lommelerken... Vet ikke hvorfor, men han kunne ikke gå og telte i marka i nærheten. Han MÅTTE kjøre til en liten hytte han kjente, slik at de lettere kunne lage mat og sånt.
Jeg tok kvelden jeg, koste meg med å gjøre mine egne ting, vasket litt, ordnet bunnen på et par skap fra IKEA, malte hytten til gutten min, så følte jeg at magen var spent, som hver kveld når jeg hadde gjort litt for mye. Så jeg gikk og la meg ved 11 tiden og masserte magen slik at den ble myk igjen, som hver kveld. Men denne kveld tok det lang tid før den ble myk igjen da... Så synes jeg at den ble hård på nytt, så jeg måtte massere litt til. Klart ikke å sovne, for det kom igjen, og jeg begynt å se på klokka... kl 00.20 ringte jeg mannen og sa at han måtte komme tilbake for nå hadde jeg rier... Så ringte jeg føden og sa at jeg hadde rier hver 5.min men det gjorde ikke vondt ennå. Desverre var jeg alene hjemme uten bil. De sa jeg måtte ordne transport selv for det hadde de ikke noen ordning på. OK da, så ringer jeg drosje. Første selskap: en svaremaskin sier at jeg er nr 47 i køen ... Andre selskap sier at det er en timeventestid... Ja men jeg skal føde da!!! Har du rekvisisjon? Nei. Da er det en time ventestid. OK, da ringer jeg naboen. Det er sommerferien og alle som hadde lovet å hjelpe til med barnepass var bortreist. Jeg ringer et par eldre, som svarer at de er selv syke og ikke kan hjelpe meg, men gir meg nr til naboen dems. Nei desverre, han har drukket og hun har ikke lappen . OK, nå er det faktisk vondt, jeg ringer ambulansen. Jeg går fram og tilbake i stuen for det blir verre og verre med smerter. Mens jeg snakker med ambulansen går jeg å tenner lys ute og låser døra opp (hadde nettopp lest det i luftambulansen sitt blad!!). Klokken er ca ett, og vannet går rett da hun damen på tlf spør om det. Jeg går i badet og tar av meg bukser og trusa og henger dem til tørk så setter meg på do i tilfelle det kommer mer. Ambulansen er på vei sier damen, vil du at jeg skal snakke med deg mens du venter? Nei da, det går bra, jeg venter... Riene begynner å bli voldsomme, jeg banner litt mot mannen min som fikk den best idéen han kunne finne på når han dro akkurat denne kvelden og finner ut at det gjør "mindre" vondt når jeg står på kne og presser med handa mellom beinene. Men så plutselig føler jeg at noe dytter nede der! Hjelp! tenker jeg! Nå kommer han!!! Rien etter er hele hodet ut!! Og rien etter var han født . Jeg tok han imot, han var helt blå og tyst... Der fikk jeg litt panikk, hva om han ikke lever?! Han rørte seg litt så husket jeg at storebror hadde heller ikke skrikket da han ble født, jordmora måtte ta litt slim ut først, så førte jeg lillefingeren min i munnen hans og ba ham puste. Han sa glllll, og dermed pustet han. Jeg skjekket at jeg hadde sluttet å blø, så satt jeg meg ned meg gutten mot meg og ventet for ambulansen. Klokken var ca 01.25, ambulansen kom 5 minutter senere. De var overrasket men ganske fornøyd å se at babyen var født allerede, for de hadde ikke så mye erfaring på fødselen og de gjemte seg i kjøkken med boka si for å se hva de skulle gjøre nå . Jeg sa at morkaka skulle komme av seg selv litt senere så det var bare å vente. Så satt vi der og ventet, morkaka kom en halv time etter fødselen, ambulansefolk klippet navlesnor og 5 minutter senere kom jordmora som skjekket at alt var i orden og ordnet navlestumpen litt bedre. Jeg fikk dusje og bytte klær, så dro vi til sykehuset alle sammen, til tross for at jeg hadde mest lyst for å bli hjemme for jeg følte meg veldig frisk og glad. Jeg tok flagget og hengte det ut slik at naboene skulle se at alt hadde gått bra.
Når vi ankom ville gutten få litt pupp først, og da kom pappaen og storebror inn. Storebror klatret på sengen, så lillebror ved puppen, klatret ned og skulle hjem . Når lillebror ble ferdig ga jeg ham til pappen og skulle gi en klem til storebror men han var sur på meg og ville ikke at jeg skulle røre ham. Så gikk det bedre etterhvert og vi ble venner igjen. Etter veiing og måling av Thomas dro de hjem mens jeg ble sydd og kjørt til rommet mitt ca kl 5. Jeg klart ikke å sove, så full av adrenalin som jeg var, så kl 7 ringte jeg foreldrene mine for å fortelle om fødselen før faren min dro på jobb, uten å tenke at det var søndag . Storebror og pappaen kom på besøk på ettermiddagen og jeg hadde kjeks og saft klare, da ble det veldig stas å komme og besøke mamma på sykehuset .
Så var det min superfødsel, å anbefale, det var faktisk en veldig flott opplevelse å føde på denne måte , heldigvis gikk alt som det skulle men jeg må si at om jeg skal få et barn til, så vil jeg gjerne føde det hjemme igjen