Derfor blir jeg aldri journalist

[Smulamor]

Visste ikke hvor jeg skulle legge denne.

Men hva tenker denne journalisten når han bare reiser fra dette lille barnet igjen? hva gjør dette med nattesøvnen?

fvn.no > Opium er vår lege

[Frysh]

Huff,klarer ikke lese en slik artikkel.

[Pusa]

Det er grusom ja. Men journalisten kan jo heller ikke redde hvert eneste barn han kommer over heller. Forhåpentligvis ødelegger det ikke nattesøvnen, om man skal ha slike yrker må man kunne "legge fra seg jobben" og koble det grusomme ut.

Men nei, jeg hadde nok ikke klart det selv.

[Smulamor]

Det er bare helt forferdelig. At de gamle menneskene har satt et barn til verden og gjort det til stoffavhengig. Får barnet mat? barnet har ikke klær. Tenk på våre barn, som har det så godt, se kontrastene. Det er en sannhet men alikevel en grusomhet at dette lille barnet skal virkelig fortsette å leve sånn. Ja jeg vet det er millioner av små barn der ute som har det ille. Men når man ser denne reportasjen så får man det virkelig inn. Jeg hadde bare lyst å reise ned å ta meg av dette barnet.
Lurer på om journalisten kjøpte noe klær til barnet og kjøpte noe mat til det? som "betaling" for reportasjen i det minste.

[Smulamor]

Jeg tok likegodt å sendte en mail til han som har laget reportasjen jeg, og invitert han til å komme inn her å svare jeg. Spent på om han gjør det

[Pusa]

Om barnet fikk noe ble nok dette byttet bort så snart journalisten snudde ryggen til. Når de klarer å stjele maten til barnet for å få seg opium så tviler jeg på at de klarer å holde seg unna evnt. gaver.

[Pusa]

Opprinnelig postet av Smulamor

Jeg tok likegodt å sendte en mail til han som har laget reportasjen jeg, og invitert han til å komme inn her å svare jeg. Spent på om han gjør det

[Smulamor]

Opprinnelig postet av Pusa

Om barnet fikk noe ble nok dette byttet bort så snart journalisten snudde ryggen til. Når de klarer å stjele maten til barnet for å få seg opium så tviler jeg på at de klarer å holde seg unna evnt. gaver.

Å guuud ja det er jo sant. Huff huff å tragisk..

[Smulamor]

Jeg har fått svar!! takk til Kristoffer Rønneberg for raskt svar!


Jeg svarer deg på mail, så får du heller videreformidle det til forumet.

Det er ikke jeg som har vært på reportasjetur til Afghanistan. Som det fremgår av saken, er dette noe jeg har hentet fra nyhetsbyrået AP (Associated Press).

Problemstillingen din er likevel svært interessant for meg. Hva gjør man som journalist når man kommer over mennesker som lider? Jeg har selv barn, og merker selvsagt et empatisk stikk i brystet når jeg tenker på denne ettåringen i Afghanistan.

Men jeg må likevel presisere at en journalist jobber med informasjon, ikke bistand. Jeg har selv reist veldig mye i fattige land gjennom jobben, og har sett mer lidelse og nød enn jeg liker å tenke på. Å hjelpe alle jeg møter, er selvsagt umulig. Det vi som journalister kan bidra med, er å videreformidle historier til et bredere publikum. Journalisten som besøkte den opiumsavhengige familien i Afghanistan, kunne ikke hjelpe dem direkte. Men han gjør det indirekte ved at svært mange mennesker får høre om lidelsene deres. Kanskje dette på sikt bidrar til å bedre forholdene for afghanerne, om ikke nødvendigvis denne konkrete familien.

Dette kan høres både kynisk og idealistisk ut på samme tid. På den ene siden sier jeg at journalister ikke skal blande seg inn, og på den andre siden øyner jeg et håp om at journalistikken på sikt kan føre til generelle forbedringer. Det er ikke lett å forklare.

Et siste poeng er dette: De fleste journalister som jobber med slike saker opparbeider seg en naturlig forsvarsmekanisme der man stenger inntrykkene ute. Dette høres kanskje enda mer kynisk ut enn det forrige poenget, men det er rett og slett snakk om selvbeskyttelse. Dersom man skulle engasjere seg følelsesmessig i alle man traff som hadde det vondt, ville man ikke vært i stand til å gjøre jobben sin skikkelig.

Mvh

Kristoffer Rønneberg

[Ellaell]

Jeg hadde tenkt å skrive et svar, ettersom jeg selv jobber som journlaist. Men svaret fra Rønneberg dekker alt det jeg hadde tenkt til å skrive.

Man kan dessverre ikke gjøre stort annet enn å formidle den situasjonen man opplever, selv om jeg mange ganger skulle ønske at jeg kunne gjort så mye, mye mer.