Sitat:
Opprinnelig postet av Isa
Jeg er ingen motstander av time out, men jeg ville selv ikke brukt det i barnehagen (på andres barn) fordi jeg vet mange ikke liker det.
Jeg ville også vært skeptisk til at andre brukte metoden på mitt barn, fordi det finnes så mange måter å gjøre det på.. og ikke alle like bra.
Jeg er heller ikke overbevist om at man kan klare å gjenomføre det på en god måte i barnehagen, men dette er nok forskjellig fra barnehage til barnehage (barnehagens fysiske utforming f.eks.)
Tash: Hva mener du at man som voksen bør gjøre om man har barn som ikke bryr seg om hva man sier, og som f.eks. er voldelige både mot barn og voksne? (Og altså ikke tar det til seg når de blir snakket til, og heller ikke bryr seg om man tar de ut av situasjonen, bryter avtaler man lager osv.)
Og som et tileggspørsmål (håper det er greit).
Hva syns dere om at barna f.eks. blir sendt ut i naborommet under f.eks. lunsj fordi de hylskriker over ett eller annet (stort sett helt uvensentlig), og får beskjed om å bli der til h*n har roet seg.
Da snakk om 4-6 åringer.
|
Om et barn er voldelig (da tenker jeg gjentatte ganger, som i et mønster) så driver jeg iallefall ikke med brannslukking som å sette barnet alene på en stol.
Om et barn er voldelig mot både barn og voksne synes jeg det er ganske alvorlig og hadde satt mye resurser inn på å få endret denne adferden. Først og fremst så hadde jeg hatt nøye observasjoner over barnet i en periode, der målet var å finne ut hva som trigger han, hva som hjelper han til å ikke "gå til angrep" og hva som skjer i starten av alle "angrep" osv - og så hadde jeg prøve å finne løsninger ut i fra dette. Dette er selvfølgelig forskjellig fra barn til barn. Noen ganger må jeg bare være i forkant en periode, jeg må altså være samme med dette barnet hele tiden (eller i nærheten). Andre ganger er det tilstrekkelig at vi har avtaler som går på at han må gå bort fra situasjonen eller at han henter meg når han blir sint. Jeg ville involvert foreldre og hatt dialog om hva som skjer i barnehagen, om han har lik adferd hjemme og hva de eventuelt gjør. Jeg forventer ikke endringer med en gang, men over en periode - og det er mine erfaringer at det alltid skjer en forbedring over tid. Mens det står på så er min oppgave med å skjerme de andre barn like viktig. Målet er å ivareta både den som slår og den som blir slått like mye.
Er dette et engang tilfelle så tar jeg barnet bort, snakker med det og gir det alternativer til den volden som skjer - om et barn er voldelig med en voksne så blir det litt spesielt og det mener jeg er et tegn på stor frustrasjon hos barnet. Om jeg ikke har sett hele forløpet så snakker jeg med alle barna, og somoftes så kommer det frem at "volden" bare er det som stopper konflikten det "snille og fornuftige barnet som aldri slår" startet.