Dere som ble uplanlagt gravide?

Hvordan løste dere det?

Jeg fikk, til vår store overraskelse, en positiv test, og venter vårt fjerde barn.
Følelsene er mange.

Ønsker erfaringer og gjerne oppmuntring. Mannen tenker praktisk og er ganske negativ til tanken, jeg begynner å venne meg til den.
For meg er abort et dårligere alternativ enn å beholde.

[gurgle]

La det gå noen dager. De fleste vil jeg tro venner seg til tanken og etterhvert gleder seg over det. Særlig siden du allerede er "på gli".

Håper dere blir enige!

[mor -igjen]

Oppmuntring og gratulerer fra meg. Og som sagt over her; gi det noen dager. Og tenkt på det positive meg "mange" barn. Kan dessverre ikke komme med erfaringer da jeg ligger en god del "etter deg"

Lykke til!

[Babe]

Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle bli firebarnsmor, men fikk som deg en stor overraskelse.

Det var jo et par uker med mange rare tanker, men abort var ikke noe alternativ. Etter at det store sjokket hadde gitt seg kom gleden, og nå er mitt herlige bonusbarn 6 mnd. Han er høøøyt elsket, og alt ordner seg som regel.


Ønsker deg lykke til, er sikker på at dette vil gå helt fint - bare sjokket legger seg og mannen blir vant til tanken.

[PlutseligBaby]

Den som har tenkt å komme, kommer - sa min mor til meg da jeg ble uplanlagt gravid for 2. gang Jeg gråt for det passa så himla dårlig, men det tok ikke lange tiden før jeg fikk den naturlige angsten for å miste barnet .. .. ..

Jeg tror nok dere begge snart blir vant til tanken og begynner å glede dere til den lille kommer! Det er jo utrolig kjekt å ha en stor familie

Hilsen ei med mange søsken, som syns d er stas!

Tusen takk for svar.

Vi har ikke kommet nærmere noen løsning. Jeg har sendt mail til Amathea, og håper på en samtale der.

Hele kroppen min strittet imot når jeg tenker på abort. Mannen min mener jeg lar følelsene ta overhånd, og ikke tenker fornuftig.
Han er praktiker. Kommer med den ene tingen etter den andre mot å beholde.
Han tror jeg er redd selve aborten, og skjønner ikke at jeg er redd den psykiske delen i etterkant.

Jeg har mistet før, så det er ingen selvfølge at dette går bra. Jeg har alltid sagt at jeg ikke kommer til å ta abort om jeg skulle bli gravid. Så skjer det, og verden er ikke så svart-hvitt lenger.

Jeg føler jeg svikter mannen min om jeg gjør som jeg vil. Han sier han støtter meg, men han ønsker abort, men uansett vil han støtte meg om jeg velger å beholde.

[caremi]

Her fant jeg ut at jeg var gravid for en stund siden og det var ikke planlagt og det var mange følelser i sving da.Det var ikke lett ta et valg man skal leve me og jeg og samboer var ikke helt enig men vi ble det.Jeg valgte beholde for abort var ikke et alternativ for meg egentlig.Nå har jeg ennå enkelte dager jeg er usikker men har nok valgt riktig.det beste er nok å prøve få noen å prate med og la ting bero seg litt.Håper dere finner ut av dette i fellesskap.Masse lykke til til dere.

[Sannemor]

Jeg var i samme situasjon for bare noen mnd siden, men både jeg og mannen var enig om at abort ikke var alternativet for oss. Nå viser det seg at nr. 4 ikke kommer, men faktisk nr. 4 og 5.

Gi det litt tid til å synke inn og snakk ordentlig med mannen din.

[Nikonius]

Huff, ikke noe særlig å komme i denne situasjonen...
Tenker selv at hvis jeg hdde blitt gravid er abort et ikke-tema...men som du
sier når man står midt oppi det er ikke ting så svart hvitt lengere....
Forstår at du har det tøft nå, men hvis dere har et solid forhold så vil nok
mannen med tid og stund venne seg til tanken og glede seg med deg

Håper du får den hjelpen fra Amatea som du trenger, at ting blir litt lettere å takle

[Minon]

Vår nr 4 var også en overraskelse og jeg må innrømme at det var et sjokk med det samme jeg fant ut jeg var gravid den gangen. Der og da følte jeg at det ikke kunnet passe dårligere, men likevel var abort aldri et tema.

Nå er hjerteknuseren vår 3 år og hun har bragt så mye positivt inn i vår familie på alle måter at jeg er sjeleglad storken bestemte seg for å vie oss et ekstra besøk!

Masse lykke til!!