Stor forskjell på barn i denne alderen?

[Xitra]

I dag var vi på stranden, og Thea lekte med 2 andre barn ei på 16 måneder og ei på 17 måneder. Den minste var nesten som en baby i forhold til jenta mi. Lita, tynn og veldig ustødig. Thea skulle gi henne en klem og hun falt for klarte ikke å utligne vekta tydeligvis. Nå er dattera mi stor for alderen da, og jeg gjør henne veldig selvstendig. Ble bare så overrasket over at disse små var kunn 1 og 2 måneder yngre enn Thea. De så ut for meg som å være ca 12 måneder.

Når vi er på butikker el.lign går hun alltid etter meg ute altså uten vogn og uten at jeg holder henne. Hun går trapper selv opp og ned, går ofte opp på rommet sitt (en etg. opp) og leker seg der alene en stund før hun roper på oss. Jeg sender henne ut alene noen ganger med ytterdøra åpen selvfølgelig mens jeg ordner meg ferdig til å gå ut selv (kanskje 5 min).
Hun spiser alt selv og jeg har ikke lenger trappegrinda på foran trappene i huset.
Hun får lov å skyve kjøkkenstolen bort til kjøkkenbenken for å hente seg banan/eple om hun vil.
Jeg lar henne igrunnen styre det meste selv, men følger med da. Er jeg uansvarlig når jeg gir henne så "frie tøyler"? Er det flere her inne som lar ungene bære lette handleposer bort til bilen på en overfyllt parkeringsplass? Jeg ble jo nesten litt bekymret av min måte å håndtere diverse ting på, men Thea vil gjerne ha oppgaver og jeg stoler på at hun ikke stikker av. Selv var jeg veldig uavhengig og selvstendig allerede som 2 åring. Var veslevoksen og veldig moden for alderen. Kan dette gå i arv?

Oi oi.. dette ble langt... Hvis du gadd å lese alt er det bra

[Amaya]

Det er nok stor forskjell fra barn til barn, og at din er saa selvstendig at du kan gi henne saa frie toyler er jo flott. Jeg gir nok ikke fult saa frie toyler som det du gjoer, han maa nok holde meg i handa paa parkeringsplasser, og han faar ikke vaere ute alene (ikke trygt med trafikk og elv rett utenfor). Han spiser maten sin selv, og han klarer seg ok i trapper. Det blir sjeldnere at vi bruker vogn, men det hender for om han blir sliten saa hyler han mamma baere, og nekter aa gaa Han kunne ha vaert flinkere til aa leke alene, men det kommer seg.
Naar han ser noen som er mindre enn seg saa sier han baby, og setter seg paa huk og prater med dem, han synes nok han er veldig stor sammenlignet med babyen som er ett par maaneder mindre. Begynner aa bli store disse smaa

[Xitra]

Nå skal det sies at vi bor landlig til med veldig lite biltrafikk utenfor huset og ingen "farer" i så måte.

[Linda-78]

er nok stor forskjell ja. julie kunne ikke vært ute alene et sekund hehe, hadde ikke stolt på at hun ikke gikk avgårde. hun kan gå opp trapper men ikke ned .

[Tante Pose]

Min får også gå i trapper "alene"(jeg foretrekker å gå bak ham på vei opp og på vei ned er han flink og krabber baklengs), får ikke noe hjelp med å spise. Skyver ut stolen sin og setter seg ved matbordet selv. Jeg kan ikke stole på at han ikke stikker av så han må holde hånd når vi er steder med biler, har av og til gitt ham noe lett å bære på på vei ut i bilen hvis det ikke er noen biler i bevegelse, men så fort han ser noe spennende slipper han det rett i bakken og forsvinner så han er nok ikke het moden for det ennå. Han klatrer opp sklia og sklir ned alene(datt ned en gang, han skulle klatre opp med en pølse i den ene hånda og det gikk ikke så bra ). Har akkurat fått lov å gå ut døra uten oss(fikk port på mandag så nå er det umulig å komme seg ut på veien), men da er vi hakk i hel.
Synes han er flink og "selvstendig", men kan ikke stoles på og lar seg lett avlede så han må passes på ja.

[Isse]

Opprinnelig postet av Amaya

Det er nok stor forskjell fra barn til barn, og at din er saa selvstendig at du kan gi henne saa frie toyler er jo flott. Jeg gir nok ikke fult saa frie toyler som det du gjoer, han maa nok holde meg i handa paa parkeringsplasser, og han faar ikke vaere ute alene (ikke trygt med trafikk og elv rett utenfor). Han spiser maten sin selv, og han klarer seg ok i trapper. Det blir sjeldnere at vi bruker vogn, men det hender for om han blir sliten saa hyler han mamma baere, og nekter aa gaa Han kunne ha vaert flinkere til aa leke alene, men det kommer seg.
Naar han ser noen som er mindre enn seg saa sier han baby, og setter seg paa huk og prater med dem, han synes nok han er veldig stor sammenlignet med babyen som er ett par maaneder mindre. Begynner aa bli store disse smaa

Samme her. "farlige" ting får han ikke gjøre alene. F.eks. trapper. Han går de fint opp og ned, men han får ikke gå de uten at jeg går bak. Kanskje er jeg hønemor, men jeg vet at det kan være livsfarlig om det skjer noe. Og selv den man tror har kontroll kan miste den..Søstra mi datt med ansiktet først ned trappa, og vi fikk ikke kontakt med henne på noen minutt..Og selv datt jeg ned trappa og slo bakhodet for bare noen år siden fordi det var litt vått i begynnelsen av trappa. Jeg er heller føre var, vil jeg si da
Slippe han ut her går ikke an fordi vi har bilvei rett ned innkjørselen der idioter kjører som griser opp og ned selv om det er et område med mye småbarnsfamilier. Han får gå selv opp til butikken(5minutte å gå ca) men han går alltid innerst..Det er fort gjort å dette, eller springe når vi snur oss bort et sekund eller to..Så små bare klarer ikke avgjøre om ting er farlig eller ikke. iallefall tar jeg ikke sjansen på det.

[Isse]

Victor får også leke alene, men under oppsyn. Det kan være smådeler overalt..han har funnet de rareste ting og klart å pirke av..Og siden det meste må smakes på har jeg angst for det!

Mulig det er stor forskjellig på barna, men jeg hadde nok ikke stolt 100% på at en på 1,5 år tar egne avgjørelser og tenker fornuftig når det gjelder alt.
F.eks var vi hos svigers og de skulle bade i boblebadet..Victor ble så ivirg at han hoppa rett nedi uten å tenke seg om. De er jo nysgjerrige og vil prøve ut nye ting. Vet heller ikke på forhånd hva som er farlig, og hva som ikke er farlig..Det er det de lærer nå.

[neet]

Det er enorme forskjeller på unger. JEg tror egentlig det er i mindre grad påvirket av hva foreldrene gjør, og mest viktig arv og "driv" fra barnet selv. Så sant det ikke er ekstreme tilfeller av vanskjøtsel o.l. Et barn går f.eks. når det er klart til å gå, og utfordrer foreldrene til å få oppgaver når det er klart til det. Det er mye som skjer de første 3-4 årene og ting skjer litt hulter til bulter, men de flest ender opp omtrent på det samme stedet. Det er ikke (nødvendigvis) slik at et barn som f.eks. begynner å snakke tidlig nødvendigvis er flinkere med språk senere. SElvsagt kan sterk interesse for et område vise seg tidlig. Jeg tror nok at forskjellene utvisker seg litt med årene. Selvsagt, noen barn er og blir sene, og noen er og blir tidlige og modne.

Når det gjelder hva ungene får lov til ville jeg ikke slippe ut lillebror ut alene, heller ikke noen minutter. Selv om det er lite trafikk her er det så utrolig mye annet som kan skje, og dersom han går en annen vei en forventet vil han kunne komme langt på noen minutter og dersom jeg f.eks. bruker noen minutter på å lete i en annen retning får han masse tid til å havne i farlige sitasjoner. Jeg soler egentlig på at han ikke ønsker å stikke av, men han blir veldig fengslet av ting han ikke har sett før og er skikkelig nysgjerrig så jeg stoler ikkei det hele tatt på at han ikke plutselig ser noe han blir nysgjerrig på og uen å egentlig ville det forvinner rundt et hjørne og ikke finner veien tilbake. Jeg føler vel egentlig først nå i det siste året at storebror er moden nok til å være ute alene en liten stund. Men da helst sammen med andre barn. Trapper er også sikret ennå. Han er generelt flink til å gå trapper, men det er ikke mer enn en drøy mnd siden sist han hadde hjernerystelse etter en runddans ned trappen, så det er greit at han fremdeles observeres av en voksen i trappene syntes jeg. Tenker vi tar de bort nærmere jul.
Ellers spiser han all mat selv, forsyner seg også med frukt på bordet ved hjelp av en stol dersom han vil. Klatrer opp på tripp trapp stolen selv. KAn godt bære en lett pose til bilen. HAn kan også godt hjelpe til med å kutte grønsaker til middag (sløv kniv) og han får oppgaver når vi skal rydde huset. Men han er alltid under oppsyn av en voksen og en som kan hjelpe han ut av de problemene han ennå ikke er moden nok til å løse selv.

Jeg tror vi må følge vår egne instinkter og utifra hva vi føler barnet er klar for å takle. Minstemann hadde blir redd dersom han plutselig befant seg ute alene og er ikke lar for det ennå. Thea er kanskje klar. Som jeg har sagt tidligere så er det enorme forskjeller og hva som er riktig for oss er ikke noen mal for hva som er riktig for dere.

[Upsidaysi]

jeg må innrømme jeg ble helt når jeg leser innlegget ditt xitra, for Amalie er ikke i nærheten der en gang...

for det første så går hun ikke enda jeg gleder meg så j*****vli til å begynner å gå...hu ødelegger alt av klær og er fryktelig upraktisk når hu vil ut av vogna når vi er ute..og hu kryper...ingen ser henne..og hu blir helt forferdelig møkkete...
det er nok der den største forskjellen er...ser for meg at verden blir litt annerledes når hu begynner å gå...

Hu er heller ikke der at hun forsyner seg selv...hun kommer til oss å spør om hun vil ha noe

Hun har heller ikke kommet dit at hun vil hjelpe til med det vi driver med..hun er nysgjerrig og vil gjerne se hva vi driver med...men har ingen interesse av å hjelpe til...

skjønner ikke om vi ber henne gjøre noe..som feks gå å hente osv...

Å være alene ute...det kan hun bare drømme om

Hun spiser heller ikke alt selv...spiser kun brødskive selv...skje har hun ikke sjangs til å bruke enda...


for nå ble jeg ikke enda mer bekymret liksom

[Mex]

Det er fryktelig stor forskjell på barn i denne alderen. Og jeg tror ikke noen trenger å bekymre seg for at deres barn "henger etter".
Alexander har vært tidlig ute med motorikken.. gikk tidlig og har god kontroll..
Men han er ikek en type som får gå alene i trapper (går etter han opp og ned må han holde hånden) for han er en type som er altfor vimsete og lar seg distrahere av den minste ting.. og dermed glemmer hva han holder på med.

Språklig sett har han ikke vært like tidlig, men nå begynner det å skje noe. Nå har han hatt en liten eksplosjon på det området og det er kjempe moro. Men regner med at det vil stoppe opp litt for en periode igjen det også.

Utviklingen går i rykk og napp hele tiden.

Fetteren til Alexander er nettopp fylt 2 år nå. Han er en litt mer rolig type, har ikke hatt hastverk med noen ting. Sein med å gå og sein med å prate. Han prater ennå nesten ikke noe. Men det er ingen som stresser noe med det likevel. Det kommer til sin tid. Kusinen derimot er rake motsetningen. Hun gikk da hun var 9 mnd og prata som en foss da hun fylte året.

Tror nok at ting jevner når de blir eldre.