Som noen kanskje fikk med seg så fikk Anna oppkast og diare fredag kveld..kastet opp hele natten...og slik fortsatte det gjennom helgen!

Jenta mi bare sov..ble sløvere og sløvere, og alt vi fikk i henne kom fort ut igjen..enten opp eller ned

Syns hun ble litt bedre lørdag søndag kveld, men mandag var hun verre igjen. Sov og sov..sovnet på fanget..på gulvet og pekte på sengen sin...Ville bare sove! Da begynte jeg å bli redd..så jo at hun slett ikke var frisk stakkar jenta vår

Ringte legevakten mandag ettermiddag, ble undersøkt, og legen mente vi kunne dra hjem, prøve å få i henne drikke og ringe tilbake igjen etter tre timer, så skulle vi bestemme hva som skulle gjøres.
Dro hjem med godt mot..(ville gjøre alt for at hun skulle slippe innleggelse) Prøvde det meste..men allerede etter en time syns jeg hun bare var verre..så jeg ringte igjen..og vi fikk beskjed om å komme rett på sykehuset.
Anna ble vettskremt at leger og sykepleiere som skulle stikke og kjenne og snakke med henne...

Etter mye prøver og undersøkelser fikkk hun intravenøs væske..og kunne endelig slappe av og sove igjen!
Idag morges koblet de fra væsken, så hun skulle prøve å spise og drikke selv...og utpå ettermiddagen idag spiste og drakk hun godt..har fått farge i ansiktet igjen..og begynte å snakke og synge...!

Så i kveld fikk vi reise hjem..!
Etter disse dagene på isolat tenker jeg bare mer og mer på det Superior og familien er igjennom akkurat nå...jeg syns det var helt forferdelig å se Anna ligge der helt slapp..med kanyle i hånden og ikke et smil å få! Og dette er jo en "bagatell" i forhold til det lille R opplever!

Man er så utrolig redd for de små..og når de blir syke er alt bare kjempe trist
Takk til dere som leste..