Eldstejenta mi er 5 år i dag
|
|
Kl 8.00 om morgenen den 15.11.02 gikk jeg og sambo smånervøse inn dørene på sykehuset i by'n. Dagen før hadde jeg vært inne til vurdering i forhold til å kure. De tok da slimproppen, i håp om at noe ville skje i løpet av natta, noe det ikke gjorde... Jeg ble lagt inn, fikk første kurtablett, ventet noen timer, men ingenting skjedde. De tok deretter vannet, rier kom, men ingen større åpning. Jeg fikk akupunktur, drypp. I timesvis lå jeg slik med rier i ett, men med for liten åpning for å få kunne satt epidural. Da jeg endelig hadde åpning nok til å få satt epiduralen fikk jeg melding om at anestesilegen ikke kunne komme (kun en på "huset"), pga en alvorlig trafikkulykke. Plutselig ble det koplet til en masse apparater til både meg og gullet. Lege var kommet til etter hvert, og fulgte oss de siste timene. Til slutt tilkalte de anestesilegen om at nå måtte han komme. Anestesilegen kom, epiduralen ble satt, men før den virket fikk de det plutselig travelt med å få jenta mi ut. Hun ble tatt med tang, og kom til verden kl 21.11. Vurderinger om å ta henne med tang var visst like mye pga av meg, og det de kunne lese ut av målinger i forhold til blodtrykk etc, men lille vennen selv begynte også å bli sliten.. Dette er det jævligste og det mest fantastiske som har skjedd meg. Etter en strabasiøs tørn, satt jeg der med min førstefødte i armene, 46 cm lang, 2828 gr... Hun var det skjønneste jeg hadde sett i hele mitt liv, nydelig fin. Jeg husker jeg satt der og slukte henne med blikket; det mørke håret, de blå øynene, de lange vippene, sugemerket på armen, den bittelille klumpen rett nedfor høyre øre, merket etter tanga i hodet, de små tærne, fingrene... fantastisk! Hun er født 11 dager over termin. I svangerskapet hadde hun kun fått mat gjennom en vene til morkaken (mot normalt 2-3). Dette er årsaken til at hun var så liten, og hadde de visst dette hadde de aldri latt meg gå 11 dager over. Vennen min hadde det ikke godt de siste dagene, og sugemerket på armen kan ha vært pga at hun har vært "sulten". Den lille klumpen under øret har hun ennå, vippene, øynene.... Helt utrolig at det er 5 år siden, og inn imellom der har det kommet to slike fantastiske til. Jeg er utrolig takknemlig...
__________________
Smil til verden, og den smiler tilbake....
nov 02, april 04, mai 07
|