Et tredje barn?

[c3po]

Lenge siden jeg har vært aktiv her inn i gruppa, men nå trenger litt hjelp til å tenke. Jeg ble 40 i vinter, barna er blitt 4 og 2 år, og jeg har tenkt å bestille gynekologtime. Men blir det til spiral eller til å prøve å lage et evt. sistemann? Pga. blodkoaguleringproblemer, vil jeg måtte følge ASA og fragminbehandling under et evt. svangerskap. Så fikk jeg svangerskapsforgiftning på slutten av forrige svangerskap, så det er noe jeg må også tenke på. Ellers har jeg hatt to veldig greie svangerskap, begge to med fine KS, og fått to greie barn. Men det er nå bare i den siste tiden at vi til tider får sovet lenger enn kl. 6.

Jeg har også slanket meg nesten 20 kg det siste året til normalvekt. Dette var bare generell overvekt. Jeg har vært så heldig å kvitte meg med svangerskapsvekta innen 1-2 uker etter å ha født, begge gangene.Dette regner jeg ikke burde være problematisk, med de gode spise- og treningsvaner jeg har fått. Men er det noe jeg må tenke på alikevel?

Så mannen min og jeg klarer ikke å bli enige med seg selv. Familielivet går bra, men jeg er ingen "fødte mor", og blir gjerne sliten med mine to flotte barn. Samtidig har vi muligens overskudd til et tredje barn. Men orker vi å gjøre alt om igjen? Da er jeg tidligst 41 før jeg fått et nytt barn.

Jeg ønsker realistiske tilbakemeldinger - gjerne fra de eldre medlemmene i gruppa. Hadde dere orket å gjøre alt dette en gang til? Når man har to barn fra før, skal man fortsetter etter passert 40?

[Wit]

Jeg er 40 år, men har kun ett barn da. Uansett, jeg tror nok helt fint du klarer det hvis du virkelig ønsker det selv. Kjenner flere som har flere barn og fikk det siste etter passerte 40. Hadde jeg hatt muligheten til det ville jeg gjerne fått et barn til nå. Sliten blir de unge mødrene også.

Det viktigste er nok at dere er enige om hva dere faktisk ønsker selv.

Lykke til

[Miriam]

Ja, jeg hadde gått på igjen, hvis jeg bare hadde fått med mannen....
Jeg er 41. Men han er 53 og har et kull fra før, så han synes det holder nå... Jeg var for øvrig helt enig inntil for bare en liten stund siden, og satte inn hormonspiral. Litt synd egentlig, for nå går det ikke an å håpe på et uhell engang....

For ordens skyld: Jeg har to gutter på to og fem, og er også KJEMPESLITEN inimellom. Men det er vel alle med to smågutter tenker jeg...

[LineN]

Jeg ville kjørt på var jeg deg!

Jeg er 25 år og rimelig sliten jeg og! Alle blir slitne!

Lykke til!

[Nellemor]

Absolutt! Jeg ser ikke noen grunn til at du ikke skulle satse på 3. mann. Det høres jo ut som om mye ligger til rette for at det kan gå greit.

Og alle blir slitne, både de unge og vi litt mer modne mammaene.

Digresjon - var på legevakten på søndag og der ble jeg tatt imot av en veldig hyggelig lege. Hun var høygravid og jeg sa noe sånt som "så koselig å få en baby på denne tiden av året" eller noe annet platt og da strålte hun og sa: "Ja, dette har vi ønsket oss lenge. Jeg er 43 år og dette er førstemann! Og vi håper IKKE babyen blir enebarn!"

Wow, tenkte jeg - det var en flott innstilling! Så det meste går, mener jeg - bare man virkelig vil det. Lykke til!

[Amèlie]

Jeg er 37 1/2 og har 2 perfekte barn.
Har også tenkt som deg, og veid for og imot.
Vi har kommet frem til at 2 flotte er nok, men ingen av oss klarer å være helt endelig i beslutningen.

Jeg tror at mange av oss kvinner, alltid vil ha det lille ønsket om "en baby til", fordi det er så fantastisk og sikkert et instinkt vi også har. De fleste vil bli babysyke i perioder.
Og man sier også at man angrer aldri på de barna man har fått, bare de man ikke fikk?

Men 2 velskapte barn er iallefall jeg strålende fornøyd med! Jeg blir også sliten iblant og vet det er normalt, samtidig som jeg tenker at kvinner i 20-årene og tidlig 30-årene har mer krefter enn modne mødre, og at det er en grunn til at man er mer fruktbar da.

Også er det noen andre mer eller mindre viktige faktorer:
- de barna man har skal følges opp i barnehage, skole, fritidsaktiviteter o.l
- det er også godt å føle at man har tid til barna, kanskje ha alenetid med hver av dem i ny og ne
- holder bilen til 3 barn?
- stort nok hus/leilighet?
- klarer dere å ta vare på kjærligheten med enda et barn?
- hvordan vil du ha det med et tredje barn?
- har dere muligheter til barnepass/avlastning, og få litt fri innimellom?
- og et argument som en venninne nevnte, som egentlig bør være unevnelig: om man mister 1 barn, er det bare 1 igjen, uten søsken...