Trenger råd om barn og begravelse

[Wit]

Min mormor, og Ida sin oldemor, døde på lørdag. Det gikk veldig fort. Hun bodde hjemme og klarte seg selv hele tiden. Hun kom på sykehuset på torsdag, og lørdag var hun borte. Hun bodde ved Bergen og vi bor på Østlandet. Hver gang vi var på besøk hos mine foreldre ved Bergen besøkte vi også henne. Ida vet godt hvem oldemor er/var, og peker på bilder av henne. Vi har fortalt henne at oldemor nå er død (dvs hun får ikke se henne mer). Vi har forklart at veldig gamle mennesker (kan liksom ikke skremme henne heller....) bare sovner og ikke våkner mer. Vi har også forklart at vi alle skal reise med fly i morgen og at vi skal i begravelse til oldemor i kirken. Nå vet Ida hva en kirke er siden de har hatt julegudstjeneste der med barnehagen. Uansett, vi ønsker at Ida skal få være med på begravelsen. Vi har snakket med barnehagen om dette også, og de mener at det går veldig greit. De skal la henne snakke hvis hun plutselig gjør det, og vi har et samarbeid rundt evt følelser som kan komme. Nå vet jeg at barn kan huske episoder fra de er 3 år gamle (det gjør jeg), og vi ønsker derfor at hun skal få en "positiv" avskjed med sin oldemor. Begravelsen er med kiste og nedsenking i jorda. Er det noen som har hatt med seg små barn i begravelse til de nærmeste og som har noen gode råd å komme med? Vi vet liksom ikke helt hvordan vi skal forklare dette utover det vi har gjort. Dvs oldemor er død, og død betyr at de ikke kommer tilbake. Vi skal huske henne gjennom bilder osv. Oldemor har ikke vondt, hun bare sover veeeeldig lenge......

Trenger gode råd.

[trøtt]

Jeg syns det virker som du har gjort deg mange tanker rundt det og det er bra. JEg syns det er viktig at barn får et like naturlig forhold til døden som til nytt liv.

Jenta mi var med i begravelsen til faren min da hun var 21 mnd. Ho var nok akkurat litt for lita til å forstå så altfor mye, men ho tok på morfar og fikk sagt hade til han. Ho tok det veldig naturlig. 6 åringen min tegna en tegning som ho la oppi kista til han, det kan kanskje jenta de gjøre også?

Nesten to åringen min fikk lov til å gå rundt i kapellet under prekenen og det lettet egentlig stemningen for de fleste tror jeg. Ho bråka ikke, gikk bare litt rundt.

Svar på de spørsmål hun har og det viktigste av alt er at du er ærlig.

Kondolerer

Det første jeg vil anbefale deg er å ikke bruke ordet sove i forbindelse med død. Det er lettere for barn å forholde seg til død som begrep enn hvis død og søvn kobles sammen. Det å bruke søvnbegrep i forbindelse med død kan også skape usikkerhet og redsel hos barn i det lange løp.

Jeg vil også si at du trygt kan la henne delta i begravelsen. Kom gjerne litt tidlig slik at hun kan gå fram til kista og se på den på nært hold. La henne få stå fremme når det senkes.
Vær så konkret som mulig i forklaringene. Gjerne la henne tegne bilder etterpå.

Det er mine aller beste råd.

[Wit]

Opprinnelig postet av Hattifnatt

Kondolerer

Det første jeg vil anbefale deg er å ikke bruke ordet sove i forbindelse med død. Det er lettere for barn å forholde seg til død som begrep enn hvis død og søvn kobles sammen. Det å bruke søvnbegrep i forbindelse med død kan også skape usikkerhet og redsel hos barn i det lange løp.

Jeg vil også si at du trygt kan la henne delta i begravelsen. Kom gjerne litt tidlig slik at hun kan gå fram til kista og se på den på nært hold. La henne få stå fremme når det senkes.
Vær så konkret som mulig i forklaringene. Gjerne la henne tegne bilder etterpå.

Det er mine aller beste råd.

Jeg er veldig enig i deg med det i å si sove, og jeg ordla meg nok litt dumt her. Vi fortalte henne først at oldemor sov (hun lå i koma) og at hun så døde. Hun skjønner så klart ikke hva død er enda, men vi prøver å forklare henne at det er noe som bare skjer av og til.
Hun skal selvsagt også være med helt frem til graven. Jeg ble spurt om å være med å bære, men sa nei. Vil heller bruke tiden sammen med Ida. Vi skal også kjøpe hver vår røde rose som vi skal kaste i graven for å si hade liksom.

Godt råd det med å komme litt tidlig.

[dior]

Kondolerer!!

Her døde farfar (til barna) i mai måned, kun 59 år gammel - og jeg vil bare si: la barna være med på hele prosessen.

Jeg er så glad for (nå i ettertid) at de var med hele veien - for de har begge hatt et så naturlig forhold til at han er død. De var til og med sammen oss i kirken før selve begravelsen og så farfar i kisten. Og vet du, de syntes det var flott - for han var så pen og så så fredfull ut. De strøk på ham, gav ham en tegning hver - som ble lagt i kisten og de største sa noen få ord til ham. Det var faktisk en flott sermoni. Og jeg tror det gjorde at døden ikke ble noe skummelt for dem.

Barn har en helt annen måte enn oss å ta slike sorger på. Og de har jo sin særegne barnlige måten å tenke på - det er jo så individuelt hva de faktisk tenker seg at skjer når noen dør... Presten sa til oss at noen tror faktisk at de kjører romskip opp til skyene osv.

Farfar skulle ha fylt 60 år nå i slutten av november -og det var da naturlig for oss å samles for å minne ham. Og vet du - alle hans 6 barnebarn la ned blomster - også sier han ene - vi må jo synge bursdagssangen. Og der sto de 6 små og sang "Hurra for deg" til gravstenen.... Det var så naturlig for dem - og vi voksne fikk grått fra oss litt også.

Ja, så det var nå vår opplevelse

[dior]

Opprinnelig postet av Wit

Vi skal også kjøpe hver vår røde rose som vi skal kaste i graven for å si hade liksom.

Jeg synes det var en fin måte å ta farvel på - og i og med at hun er så liten enda, så passer det fint med en slik måte å si takk og farvel på liksom..

[dior]

Opprinnelig postet av trøtt

Svar på de spørsmål hun har og det viktigste av alt er at du er ærlig.

Vi fikk beskjed om at vi skulle prøve å unngå å svare - men heller stille det samme spørsmålet tilbake -slik at barnet selv skulle danne sin fantasi omkring døden.

Feks om barnet spør - hva skjer med ---- nå?
Så sier vi som foreldre : ja det var et godt spørsmål - hva tror du?
Barnet feks. Jeg tror han/hun kommer opp til himmelen
Voksen - ja det tror jeg også.

Altså la de tenke selv, men bekrefte de på det de tror. Ikke lage fantasier i hodet deres. Men som han sa kommer det mange ting som ikke hører hjemme noe sted, så må man rette opp i det.

Min sønn på 10 år hadde nemlig fått forklaring fra mange forskjellige - så han trodde rett og slett at når man dør så går sjela opp til himmelen - kroppen blir begravet og huden går videre....

Men det var ikke meningen å kuppe tråden, synes bare dette er et viktig tema.

[trøtt]

Jeg har skrevet hovedoppgave om barn og døden og all litteratur om temaet terper om og om igjen på viktigheten av å svare på spørsmål og være ærlige overfor barna.

[Wit]

Takk for alle svar

Ida har vært med på hele begravelsen, og det gikk veldig greit. Ida skjønte det meste og oppførte seg helt eksemplarisk. Når kisten var senket i jorden gikk jeg og Ida frem og kastet på hver vår røde rose. Ida sa "hade oldemor" når hun kastet den. Vi har snakket veldig mye om død og hva det betyr, og det virker som om det har glidd inn. Vi har snakket om at vi skal dra på besøk på grava når vi er på besøk hos mormor og morfar og at vi skal legge på blomster, tegninger osv. Og at vi kan "liksom" prate med henne der.

Ellers så har vi måtte smile litt også i den ellers så triste tiden da. Det er utrolig mye som rører seg oppe i en 3-åring sitt hode Vi har fått høre utrolig mye "morsomt". Hun tenker og funderer og det har kommet endel gullkorn også ja

Jeg er ihvertfall glad for at Ida var med. Hun har nå forstått at oldemor er død, og at hun ikke vil se henne igjen.

[dior]

Så godt å høre at det gikk så bra Barn har en herlig måte å takle døden på - så naturlig...