Blir så trist..har så dårlig samvittighet.

Føler jeg ikke greier noen ting lengre.
Er sykmeldt pga. depresjon, og har vært det i 1/2 år nå. Jeg blir så trist når jeg ikke får til noen ting! Mannen min er i full jobb, og i tillegg leverer han ungene tidlig på barnehage og sfo på morgenen. Jeg greier ikke. Jeg takler ikke det stresset med å levere unger, dermed blir ungene sendt på sfo og barnehage kl. 07.30 hver morgen selv om jeg går hjemme.
Blir så lei meg og frustrert over at jeg selv ikke takler å kjøre ungene selv. Har fått noen kommentarer fra andre om dette, og det var veldig sårende. Føler meg som en dårlig mor
Jeg har slitt psykisk i 1/2 år nå, og føler jeg blir bare verre og verre. Orker jo ikke møte og snakke med folk. Riktignok, så henter jeg ungene på ettermiddagen. Har dårlig samvittighet for at jeg henter for sent (15-15.30) Men jeg makter ikke å hente tidligere, fordi jeg takler ikke å ha dem alene Eldstegutten har adhd og er svært krevende.
Føler meg så hjelpesløs. Samtidig føler jeg meg kvalt av den dårlige samvittigheten.
er sliten, da han må ta det meste når det gjelder ungene....som fritidsaktiviteter osv....

Jeg sitter bare hjemme. Sliter med angts og depresjon. Bare det å gå i butikken er et ork
Huset gror ned av rot og skit. Jeg tar bare det mest nødvendige. Går i terapi, men det hjelper ikke

Mange sier sikkert bare "Ta deg sammen"
Men andre som vet hvordan det er å slite med angst, vet kanskje at det ikke er så enkelt.

[Snurreline]

Kjenner meg godt igjen i det du skriver ja...slitt med angst nå i 7 år snart. Har endelig fått en psykolog som er kjempe flink så jeg håper det er hjelp å få der.
har akurat kjempet meg gjennom å få kjørt tulla i barnehagen her så vet hvordan det der føles ja...
kanskje du ikke får riktig behandling? Går du på noen tabletter?

Og du DRIT i hva andre måtte mene... neste gang noen sier at det bare er å ta seg sammen så kan du spørre dem om dem virkelig tror at over halve verden hatt slitt med angs om det bare var å ta seg sammenJeg blir så provosert av slike folk asså...

Jeg sliter også med angst og depresjon, så jeg vet at det ikke er så enkelt som å ta seg sammen ja. Har du snakket med mannen din om din dårlige samvittighet? Isåfall ja, forstår han hva du snakker om? Det er viktig at han som står deg nærmest vet og skjønner problemet, da kan kanskje litt av den dårlige samvittigheten blekne tenker jeg. Min mann var med meg til legen, der legen forklarte hvorfor tankene mine var slik de er, og at det er normalt i den tilstanden jeg nå er i. Det tror jeg hjalp mannen min til å forstå bedre.

Jeg har også fortalt mine barn noe om min psykiske lidelse. Det kan være lurt, slik at barna forstår hvorfor mor ikke klarer å f.eks være med på fritidsaktiviteter. Du kan få tips om dette på Morild.org. Det er en hjemmeside for barn som har en far eller mor med psykiske problemer. Der er det en link "Til foreldre", som har masse råd.

Jeg venter på time til psykolog, noe jeg er veldig spent på om vil fungere. Jeg har hørt at flere har byttet psykolog fordi kjemien rett og slett ikke stemmer. Har du prøvd å bytte til en annen, kanskje det vil hjelpe? Evt. også snakket med din behandler om at du ikke føler at terapien hjelper?

Har egentlig ikke flere råd til deg. Vil bare si at jeg forstår problemet ditt veldig godt.

[lind]

Jeg hadde angst i en kortere periode, men så fikk jeg slappet av i en lengre periode, og vært for meg selv slik at jeg fikk tenkt litt. Grunnen til angst og depresjon kan være at du liksom har mistet deg selv. Du vet ikke lenger hvor du står henn i livet. Det kan også være at kroppen er i ubalangse, du er ikke i harmoni med deg selv. Sliten, og klarer ikke å finne igjen kreftene. Slapp av, det kommer til å ordne seg. Vær snill mot deg selv, hver eneste dag, og ikke gi opp! Skriv dagbok, da får du mere orden på tankene..

Får du veiledning hos lege?

Tror du er inne i en dårlig spiral.. du tenker negativt, og opplever alt som negativt.
Får du i deg rett type mat? Drikker du nok? Får du mosjon?
Kanskje du har vitamin mangel.. trenger omega3? Det er utrolig viktig for den kjemiske balansen i kroppen som påvirker humør og form.
F.eks kan b-vitamin mangel gi depresjonslignende tilstand.

Ta små skritt, begynn feks med å ha fokus på bedre/rett kosthold.

FOKUSER PÅ DET DU FÅR TIL!! ikke det du ikke klarer..

God ide og skrive dagbok.. så klarer du å sortere ut hva som er i hode.
Finn en fortrolig venn.. kanskje en å gå tur sammen med...? Friskluft og en god samtale gjør godt.

Håper du klarer å komme deg ut av dette.
Lykke til

Forstår veldig godt hvordan du har det, og vi er mange (hvis det kan være noen trøst da??). Uansett, så er jeg veldig enig med lind her. Du har nok "mistet" deg selv litt kanskje og er i veldig ubalasen. Mange måter å finne tilbake til seg selv på. Det er så individuelt. Jeg har gått til samtaleterapi i flere år. Det hjalp meg i hverdagen, men følte plutselig at nok var nok. Var rett og slett så lei av å "bare" prate. Jeg har prøvd "healing" og endel annen alternativ behandling som har hjulpet meg mye. Yoga og meditasjon har jeg blitt avhengig av. Kommer du inn i det, er det gull hvert. Den største utfordringen for deg er å komme over på en annen frekvens. Tankegangen må endres, og det er noe du trenger hjelp til nå. Prøv ut forskjellige ting, så finner du sikkert plutselig noe som hjelper deg. Ta tak i det og gjør mer av det samme. Gjør bare det som gir deg energi. Om det er å høre på spesiell musikk, se noen bilder - ja, hva som helst, som kan få deg over på en positiv frekvens. Jeg vet dette hjelper, men det er en prosess. Hvis du bruker tiden, så går det rette veien, og du får en gevinst i andre enden.

Masse lykke og gode ønsker er herved sendt til deg.

[HunkyDory]

Hva med å bytte psykolog/terapeut/behandler? Viktig med god kjemi mellom terapeut og pasient for å oppnå godt behandlingsresultat!

[charlie]

Opprinnelig postet av Beatemor

Hva med å bytte psykolog/terapeut/behandler? Viktig med god kjemi mellom terapeut og pasient for å oppnå godt behandlingsresultat!

enig. det er behandlerne også helt enig i og det er helt greit å bytte.

syns ikke barna dine er lenge i bhg - mine er der lenger hver dag. hvis det er best for deg og din familie er det nok også best for barna! så har mor mer overskudd når de ER hjemme.
pass på deg selv!

[charlie]

fikk lyst til å sitere en klok eldre dame:

hva skal du bruke den dårlige samvittigheten til? den kan du kaste i søpla!