Den psykiske helsen er desværre fortsatt et ganske tabu lagt tema! Og mange som er psykisk syke blir mestre i å skjule det for alle rundt seg! Så jeg reagerer ikke på at ikke det er "fanget opp" av dem rundt.
I noen tilfeller det fanget opp og forsøkt å hjelpe, men desværre så kan man ikke hjelpe mennesker som ikke vil ha hjelp! Noen er så syke at dem ikke engang forstår det selv!
Veldig ofte sitter famili,venner,kolegaer og naboer igjen med mange spørsmål...Og ofte spør dem "hva skjedde nå liksom" fordi den som har utført en slik handling har virket utrolig snill,behersket,rolig,omsorgsfull osv...Når noe så forferdelig skjer så kommer det som regel som et lyn fra klar himmel...
Jeg tror at om det hadde vært enda mer fokus på vår psykiske helse så hadde kanskje flere turt å be om hjelpe,snakke med familie og venner...Og innrø
mme for seg selv at man er syk og trenger hjelp!
Jeg sliter selv med angs og møter veldig mange uvitende kommentarer av folk som ikke har peiling...Som feks at jeg bare skal ta meg sammen, at jeg må vokse opp å bli kvitt det
Jeg personlig driter i slike patetiske påstander...ja for det er det jeg mener det er! hadde det vært så forbanna lett hadde vi ikke hatt noen psykisk syke her i verden! Og jeg mener at man må opplyse mer, man må prøve å få forandret folks holdninger ved å gjøre det til et godtatt tema man kan diskutere ved lunsjen uten å måtte viske eller gjemme seg bort!
Noen av disse familietragediene skjer også under påvirkelse av rus... men jeg tror fortsatt at psyken ikke er helt stabil når utfallet blir som det ofte blir i en familietragedie!
Hvorfor er det egentlig så hardt å si til sine nærmeste,legen,kjæresten osv at man sliter...at man ikke har det godt...at man feks ikke klarer kontrollere sinnet...at man ikek klarer å takle ulike situasjoner på en "cvanlig" måte osv...
Jeg tror det ligger mye under som aldri vil komme frem i dagens lys når det skjer slike familitragedier!
silkepels - mamma til 
04.12.06 og 
28.03.08 
Linjærmodus
