Hva når en er for syk til å ta seg av barna?

Jeg er hjemme med vår yngste datter på snart 1 år, ikke fordi jeg vil det men fordi hun ikke har fått barnehageplass.
Nå har jeg blitt veldig deprimert, og har tanker om å skade barnet vårt.
Jeg går til psykolog og får behandling med medikamenter, og har også tatt kontakt med Barne og Familietjenesten.
Jeg er sykemeldt, men får lite utbytte av det ettersom jeg må ha datteren min hjemme med meg.
Jeg er drittlei hele ungen, hun er utrolig krevende og sutrete, og jeg er syk og tiltaksløs. Så hvem skal ta seg av henne?
Far er i full jobb og har allerede brukt opp alle sykedagene sine. Han er også rasende på meg fordi jeg ikke takler datteren vår og har såpass fæle tanker om henne, så hvis han må bli hjemme pga. meg så tror jeg rett og slett han ikke makter mer og vil avslutte forholdet.
Barne og Familietjenesten har fått oss lengre frem i barnehagekøen, men det går ikke fort nok for meg og vi trenger hjelp NÅ.
Hva gjør vi?

[frida]

Har du fortalt barnefaren at du vil skade barnet deres?
Hvis han prioriterer jobben og vet dette, synes jeg det er merkelig.

Dere kan jo i påvente av barnehageplass benytte dagmamma!

Får vondt av både deg og ungen din.
Håper du får god hjelp til problemene dine!

Ja, far vet dette. Men han tar det ikke helt på alvor, jeg får stort sett til å ta meg sammen og han er sjelden til stede når jeg føler at jeg ikke makter mer.
Jeg har ikke gjort jenta vår noe fysisk, men jeg blir ofte sint på henne og kjefter på henne. Jeg går rundt med svart samvittighet for dette, samtidig som jeg ikke får til å gjøre noe med det. Hun er bare så slitsom, og jeg har ingenting å gi. Forholdet til meg og datteren vår forsures veldig av mine negative tanker om henne, og jeg er redd for at dette vil påvirke forholdet vårt når hun blir større.

Jeg og mannen min har et dårlig forhold, han har ønsket å bryte ut av forholdet for lenge siden, men jeg vil fortsette. Derfor tør jeg ikke å fortelle han hvordan det ligger ann, av frykt for at han vil gå.
Han har måttet være borte fra jobb endel pga. lidelsen min, og det irriterer han noe voldsomt. Han mener at det bare er å ta seg sammen, men det går jo ikke.
Hva da med meg og barna våre? Jeg er for syk til å ta dem alene, samtidig som jeg ønsker å møte dem hver dag. Så lenge mannen min er her så går det greit, det er når jeg er alene med spesielt datteren vår at disse tankene kommer.

[pusemamma]

Finnes det en dagmamma i nærheten? Eller noen andre som går hjemme med små barn, og kan passe en ekstra i en periode? Eller besterforeldre eller annen familie? Håper dere får hjelp snart. Høres ikke ut som noen god situasjon hverken for deg eller henne at du går hjemme med henne.

[Enni]

Dine tanker om å skade barnet vekker alvorlig bekymring hos meg. Jeg anbefaler deg sterkt om ta kontakt med saksbehandleren din hos barne og familietjenesten og forklare situasjonen. Det finnes kriseplasser i barnehagene som skal være ledige for slike tilfeller der det er akutt. I tillegg kan dere få avlastning hos en besøksfamilie feks.

At barnet er sutrete og grinete kan være en reaksjon på din sykdom. Det blir en vond sirkel som dere trenger hjelp for å komme ut av.

Vær ærlig og si ting som de er, det er utrolig viktig for både deg og barnet ditt.

[Snurreline]

Når mor er for syk til å ta seg av barna så har pappan krav på sykmelding for å ta seg av barna... men det krever en del dukementasjon fra legen og psykologen din blant annet.
Men det avhenger såklart av at du forteller samboren din hvor tøft du har det.
Synes det er trist å lese at du ikke kan være åpen med han ang dette fordi du er redd han da skal gå fra deg...

har du ingen familie eller venner som kan passe barnet? Eller kanskje skaffe en dagmamma?

Anbefaler deg å ta kontakt med psykologen din og barnevernet....Sammen kan dere kanskje få barnet ditt inn i barnehagen alikevel....Eller så kan barnevernet hjelpe deg med avlastning.

*klem*

[Ariadne]

Du kan ta kontakt med psykologen og legen, få de til å skrive et skriv til kommunen der det er viktig at du får barnehageplass og det fort! Så får du snike masse i køen, du blir da prioritert rett etter barnevernsbarn, som det ikke er så mange av! Husk å ringe konsulenten din å mase litt, egentlig er det noe mannen din bør gjøre, fortelle at barna ikke kan være hjemme med deg, at det ikke går bra i det hele tatt og at dere trenger barnehageplass så fort som mulig. Var slik vi fikk plass (syk pappa som går hjemme på rehabiliteringspenger.)

Din mann burde velge familien sin litt mer enn bare å jobbe. Kanskje han i en periode kan gå ned i stilling (man har rett på å få permisjon de første åra av barnas liv).
Din man kan ikke få sykemelding for å ta seg av barnet. Far kan bare få sykemelding for seg selv. Hadde det vært mer igjen av permisjonen, hadde han kunnet overta den (med diverste papirarbeid).
Din mann kan få sykemelding dersom han sliter seg ut på å ta vare på både jobben og hjemmet...

Vet hvordan du har det. Vi skaffet deltids dagmamma slik at jeg hadde noen stunder hver uke jeg kunne "slappe av"/"være helt meg selv".

Syns det er utrolig trist at du har lyst å skade barnet. Skjønner at du har en tøff situasjon. Men syns mannen din skal bli informert om dette slik at han evt kan ta ut omsorgspermisjon og være sammen med jenta deres slik at du kan få en del fri. Jeg er selv "fanget" hjemme fordi vi mangler barnehageplass, og har selv en mann som arbeider og trener veldig mye. Kan derfor forstå litt av frustrasjonen, men for all del. Ikke gjør barnet ditt noe. Du bør søke hjelp før det kan gå galt.

Mange lykke til.

dette er det mest sjokkerende jeg har lest på NM i hele min NM tid.

jeg fikk helt klump i magen her. for det er så motsatt av mine følser for LilleMa`en min.

du må ha store seriøse problemer og trenger kyndig hjelp! for all del snakk med noen. ta kontakt med barnevernet. avlastningshjem er noe for din baby.