Noen tanker rundt fyllanerver og angst..

I dag er jeg en erfaring rikere!
Etter å ha slitt med angst i forskjellige varianter i en årrekke, så "sluttet" jeg å drikke meg full.
Nå som jeg er frisk igjen, tenkte jeg det hadde vært gøy å "ta opp ungdomstiden litt", men det skulle jeg ikke gjort via flasken i alle fall!
Nå har jeg slike nerver at jeg ikke klarer å roe meg!
"Hva snakket jeg med den om"? "Fortalte jeg henne det jeg lovte jeg ikke skulle si til noen"? Osv osv. Ikke verdens undergang er det sikkert mange som vil si, men det føles slik for meg! Jeg mistet kontrollen!! Jeg får tekstmeldinger angående festen der venninnene ler og spøker med oppførselen min... Jeg kjenner denne snikende uroen fylle kroppen min igjen og etter som timene går, har angsten snart tatt opp all plassen inni meg...
Jeg vil bare gråte! Hvorfor drakk jeg meg så full???
Jeg gruer meg så fryktelig til å møte verden igjen i morgen!! Hva om jeg har støtt noen?? Tenk om jeg har fortalt noen noe om meg selv som jeg egentlig ikke vil skal komme ut...Sist men ikke minst; Hva om angsten er kommet for å bli!?!??? Skulle det bare en fyllakule til for å vippe meg av pinnen? Må jeg alltid ha slik kontroll for å ikke havne i angstens klør igjen..?
Føler meg som en elendig mamma... Mamma lå til sengs i dag fordi hun hadde vært så full...Han klarer seg like godt sammen med pappan sin, men det er noe med dette å være så dårlig pga av alkohol at man ikke kan ta seg av sitt lille barn!!
Nei, dersom angsten gir slipp på meg etter dette, så skal jeg aldri aldri drikke meg full igjen!!!
Hilsen meg -
kontrollfriken...

[Lula]

Opprinnelig postet av aldri mer

I dag er jeg en erfaring rikere!
Etter å ha slitt med angst i forskjellige varianter i en årrekke, så "sluttet" jeg å drikke meg full.
Nå som jeg er frisk igjen, tenkte jeg det hadde vært gøy å "ta opp ungdomstiden litt", men det skulle jeg ikke gjort via flasken i alle fall!
Nå har jeg slike nerver at jeg ikke klarer å roe meg!
"Hva snakket jeg med den om"? "Fortalte jeg henne det jeg lovte jeg ikke skulle si til noen"? Osv osv. Ikke verdens undergang er det sikkert mange som vil si, men det føles slik for meg! Jeg mistet kontrollen!! Jeg får tekstmeldinger angående festen der venninnene ler og spøker med oppførselen min... Jeg kjenner denne snikende uroen fylle kroppen min igjen og etter som timene går, har angsten snart tatt opp all plassen inni meg...
Jeg vil bare gråte! Hvorfor drakk jeg meg så full???
Jeg gruer meg så fryktelig til å møte verden igjen i morgen!! Hva om jeg har støtt noen?? Tenk om jeg har fortalt noen noe om meg selv som jeg egentlig ikke vil skal komme ut...Sist men ikke minst; Hva om angsten er kommet for å bli!?!??? Skulle det bare en fyllakule til for å vippe meg av pinnen? Må jeg alltid ha slik kontroll for å ikke havne i angstens klør igjen..?
Føler meg som en elendig mamma... Mamma lå til sengs i dag fordi hun hadde vært så full...Han klarer seg like godt sammen med pappan sin, men det er noe med dette å være så dårlig pga av alkohol at man ikke kan ta seg av sitt lille barn!!
Nei, dersom angsten gir slipp på meg etter dette, så skal jeg aldri aldri drikke meg full igjen!!!
Hilsen meg -
kontrollfriken...

Jeg tror det eneste jeg kan si er at du vil føle det mye bedre i morgen!! Og at som du selv skriver bare straffer deg selv. Hadde det skjedd noe "forferdelig" så ville du ha husket det.

Nei, pust ut!! Og vær heller glad for at du har så store krav til deg selv som Mamma og menneske. For det er jo det du er, når du er så redd for å ha såret andre underveis. Og når det er så forankret i deg, så har du garantert ikke videreformidlet andres betroelser til deg.
Den eneste jeg kan tenke meg du har vært "for ærlig" om, er evt. deg selv.

Uansett, hold holdet høyt!! Ta deg en paracet før du legger deg - så sovner du så godt. Og i morgen er en ny dag!!


Klem
fra
Lula

[Snurreline]

Fikk første angsanfallet på byen etter å ha drukket en-to cider... det jeg ikke hviste da var at noen hadde puttet narkotika oppi der Etter det gikk det slag i slag og jeg har nå ikke drukket siden sommeren 2001... Jeg kommer heller aldri til å gjøre det igjen for jeg tror selv at jeg vil miste kontrollen over angsten når jeg drikker... Jeg MÅ ha kontroll hele tiden for at jeg skal kontrolere angsten...


Prøv å slapp av og tenk at gjort er gjort og sakt er sakt... Mest sansynlig har du bare vært i godt humør og vennen synes det var artig å feste med deg

Men jeg kjenner følelsen....

Fikk ikke sove i natt! Angsten bygde seg bare opp utover natten, men mannen har vært elskverdig og lillegull har hatt det helt topp. Får helt fnatt av venninner som også i dag sender sms angående festen... Men de vet jo ikke hvordan jeg føler meg...
Håper angsten vil roe seg, for jeg kommer aldri til å utsette meg selv for dette igjen!!
Takk for gode ord jenter!

[Snurreline]

Vet du, kanskje du skal fortelle vennen dine hvordan du har det nå... så kanskje dem kan "oppklare" kvelden for deg og hjelpe deg gjennom det her?

Vet hvor tøft du har det nå... men du har klart det før å du kommer til å klare dge igjen... Om en stund så er du bedre og du vil klare å kontrolere angsten slik som før.

Opprinnelig postet av aldri mer

Fikk ikke sove i natt! Angsten bygde seg bare opp utover natten, men mannen har vært elskverdig og lillegull har hatt det helt topp. Får helt fnatt av venninner som også i dag sender sms angående festen... Men de vet jo ikke hvordan jeg føler meg...
Håper angsten vil roe seg, for jeg kommer aldri til å utsette meg selv for dette igjen!!
Takk for gode ord jenter!

Unnskyld meg....jeg stod i dusjen i dag, og bare lot vannet renne og renne....har faktisk fremdeles fylleangst for jeg var ute for 14 dager siden...samme helgen som du var ute det, tror jeg....

Jeg ble SKIKKELIG dritings...og føler på det samme som du. Og venninnen min fleiper om at jeg gjorde det, og gjorde det....og hun forstår ikke at det sårer meg veldig når hun fleiper om det...for jeg er SÅ lei meg for at jeg ble så full!!! Jeg pleier aldri bli såå gal som jeg var da. Vi var hjemme hos henne og typen, og mange av DERES venner. Jeg kjente ingen, men har snakket med noen av dem før. Men jeg ble så FULL, og maste og dreit meg ut. Og var SINNSYKT klengete på typen til venninnen min, og en annen gutt som var der. Og det er så tåpelig!!!! Jeg skjønner ikke hvorfor jeg holdt på sånn!!!

Og så begynte jeg å griiine...og jeg som ALDRI griner i fylla. Og det jeg grein for var at min EKS skal gifte seg...jeg er jo ikke lei meg for det en gang...syns bare det er kjempebra!!! Er gift selv....ååååååå.....jeg skal ALDRI drikke igjen!!! Dette her er sånn fjortiss-oppførsel...

...og nå orker jeg ikke TENKE på å snakke med, eller se venninnen min igjen...jeg er skikkelig unnvikende, og hun skjønner jo sikkert ingenting...men jeg har så angst for hva hun skal tro og mene om meg, hva har jeg sagt?? Hva har venninnene hennes sagt til henne om meg?? Huff...så jeg sliter med dette.....men det var veldig godt å få det ut. Har ikke snakket med noen om det tidligere...og fant ut at det var så teit å skrive om det her inne...derfor var det så godt å se at du hadde skrevet...

...og jeg var jo på leiting, ellers hadde jeg ikke funnet innlegget ditt!!!

Takk...!!! Jeg forstår hva du går gjennom.....

...altså...leste gjennom innlegget mitt...det var ikke noe kyssing eller noe sånt med typen til venninnen min og han andre...jeg bare var VELDIG opptatt av å snakke med dem, og fortalte hvor flotte de var etc....

....veldig unødvendig egentlig....