Kan man finne tilbake, eller bør jeg gå?

Jeg har hatt noen dager alene med ungene nå, mens mannen har vært borte med jobben, og nyter hvert sekund. Nå kommer han hjem, og jeg kjenner jeg blir stressa igjen. Har hatt en lengre samtale med en sykepleier jeg prater med innimellom, og hun spurte meg når jeg sist hadde det bra med mannen. Jeg kunne ikke svare...husker ikke, og det gjorde ikke hun heller.(har prata med henne i 4 år)
Har vel egentlig tatt en avgjørelse, men det er forferdelig vanskelig å gå når han virkelig prøver. Men jeg har ingen følelser igjen, og fløler meg nærmest fanget

Jeg har akkurat vært gjennom noe av det samme som deg. Bare at min mann heldigvis var enig at vi trengte en pause.
Jeg var helt knust selv om det var jeg som ville ut men noen dager etter så følte jeg meg helt fri. Det ble en stor lettelse for meg.
Jeg var den som kjempet for å få forholdet til å fungere å prøvde å snakke med han flere ganger iløpet av 1 år, men han orket ikke å høre og fortsatte som før. Vi har ikke vært å pratet med noen andre, da jeg føler det ikke er noe vits i det lengre. Når følelsene min forsvinner så må jeg ha tid på meg for å se om de kanskje kommer tilbake når jeg ikke har så stort press på meg.
Det at jeg var utro var det som åpnet øynene mine. Bare synd at det var det som måtte til før jeg klarte å mote meg opp til å gå.

Vi har ikke hatt så lang pause ennå og sist vi traff hverandre så endte det i sex. Da kjente jeg at jeg hadde ingen følelser igjen Jeg savnet ikke å ha sex med han en gang så jeg er nesten sikker på at denne pausen vår ender i et brudd.

Om du føler deg fanget så er det en ganske sterk følelse, og jeg synes virkelig du skal ta deg selv seriøst. Du skal ikke gå slik, og om det innebærer en/et pause/brudd så synes jeg du skal gjøre det. Det er ikke et bra forhold om du går å kjenner det slik.

Opprinnelig postet av Uregistrert2

Jeg har akkurat vært gjennom noe av det samme som deg. Bare at min mann heldigvis var enig at vi trengte en pause.
Jeg var helt knust selv om det var jeg som ville ut men noen dager etter så følte jeg meg helt fri. Det ble en stor lettelse for meg.
Jeg var den som kjempet for å få forholdet til å fungere å prøvde å snakke med han flere ganger iløpet av 1 år, men han orket ikke å høre og fortsatte som før. Vi har ikke vært å pratet med noen andre, da jeg føler det ikke er noe vits i det lengre. Når følelsene min forsvinner så må jeg ha tid på meg for å se om de kanskje kommer tilbake når jeg ikke har så stort press på meg.
Det at jeg var utro var det som åpnet øynene mine. Bare synd at det var det som måtte til før jeg klarte å mote meg opp til å gå.

Vi har ikke hatt så lang pause ennå og sist vi traff hverandre så endte det i sex. Da kjente jeg at jeg hadde ingen følelser igjen Jeg savnet ikke å ha sex med han en gang så jeg er nesten sikker på at denne pausen vår ender i et brudd.

Om du føler deg fanget så er det en ganske sterk følelse, og jeg synes virkelig du skal ta deg selv seriøst. Du skal ikke gå slik, og om det innebærer en/et pause/brudd så synes jeg du skal gjøre det. Det er ikke et bra forhold om du går å kjenner det slik.

Vil bare gi deg en klem
Hvordan har det gått?

Og med deg HI?