Om manglende lyst:

Hei, håper du ikke ble snurt nå.

Vi har prøvd å gå til familierådgivning, men akkurat det å prate om sexlivet vårt (eller ikke-eksisterende sexliv) klarte vi ikke.

Fikk heller ikke noen gode råd på veien og det ble sånn: Kona sier en ting, rådgiveren sier "hva synes du?" Og jeg svarer, og han spør kona "Hva synes du om det han sier?" og sånn gikk det i mange måneder.

Til slutt ble vi enige om at dette gadd vi ikke. Vi pratet riktignok litt mer sammen i en måned men så dabbet det av igjen, da det ble hverdag og koseløst samliv på ny.

Jeg får bare vente og se hvordan økonomien blir.

Det er så mye fokus på at damene ikke har lyst, og at mennene har "for mye" lyst.

Her er det helt omvendt, på en måte.

Jeg, som er kvinne, er den med nesten konstant lyst. Og samboeren min er den som holder tilbake. Han har ikke problemer med potensen, og ser mer enn gjerne porno osv. Men da uten meg.
Nå har vi sex ca hver 14 dag, og det er for meg for lite. Jeg kan jo hjelpe meg selv, men det er liksom ikke det samme. Da blir jo alle nærhet og intimitet borte.
Det er i 99% av tilfellene jeg som tar initiativ, og da er det bare et fåtalls ganger han faktisk blir med.
Jeg har tenkt mye på dette, hvorfor det er blitt sånn. Vi er skikkelige vanedyr, alltid i senga og alltid de samme 4-5 stillingene vi bruker.
Jeg har forsøkt å snakke med han om det, spurt direkte hvorfor han vil så sjelden? Om han er lei utseende mitt, forholdet, akten osv? Jeg har også foreslått at vi kan prøve nye ting/steder, men da trekker han seg tilbake. Verken han eller jeg er personer som har lett for å snakke om sex, vi er begge oppdratt til at det er litt tabu, men jeg prøver iallefall. Han enten overhører meg og fortsetter med det han driver med(som i 99% av tilfellene er å surfe på nettet), eller så går han tilbake til barnahagestadiet mentalt og blir skikkelig barnslig. Det er litt slitsomt når jeg faktisk sitter der og prøver å være seriøs. Hna avvsiser alle forslag jeg kommer med. Forsalg om å se porno sammen(jeg vet at han ser mye porno når han er alene), forslag om å feks gjøre det i dusjen. T.o.m forslag om å prøve analt(har har mast om det siden vi ble sammen, jeg har holdt tilbake akkurat der) bare ler han bort og sier at han bare tuller når han har ymtet frempå om å gjøre det.
På en måte føler jeg at datamaskinen har mye at skylden for hans manglende lyst på meg. Jeg vet han bruker mye tid på nettet, og etterhver som han har blitt flinkere til å bruke dataen(han kunnen ingenting om data da vi møttes) bruker han også dataen til å surfe porno.
Jeg skjønner jo det pirrende i å se andre mennesker ha sex, men ikke på bekostning av familielivet. Hvor er nærheten og varmen i å alltid se andre ha seg? Bare det at han bruker mer tid og energi på å se andre ha seg enn å faktisk komme til meg, når jeg så tydelig har sagt at jeg er med på det meste, er det som sårer meg litt. Hadde han hatt energi til begge deler så hadde det ikke vært noe problem.

Så what to do... Jeg føler egentlig at jeg har forsøkt alt, men alle forsøkene er som å snakke til veggen. Jeg tenker på å dra inn en tredjepart, men vet at da vil han iallefall sette seg på bakbena. Og på en måte så skjønner jeg han, når vi er så private seksuellt, strider det imot all vår fornuft å dra inn ukjente. Men jeg begynner jo faktisk å kjenne behovet for det nå, for han hører faktisk mer på fremmede(ikke angående seksuelle saker da, de snakker han ikke rundt om, men omtrent alt mulig annet) enn han hører på meg. Så kanskje en nøytral tredjepart kan åpne øynene hans og faktisk få han til å skjønne at dette er et problem(for det er det, ikke sant? Det er ikke bare jeg som lager et problem av dette? Har tankt den tanken ganske mange ganer også)...

På en måte så føler jeg at vi er unormale, det skal jo ikke være kvinnen som alltid har lyst. Det gjør det også vanskeligere å ta det opp.

Jeg om mannen har vært sammen i 7 år og de siste 3 årene har vi hatt for lite sex.
Jeg har ikke svanet det, men han har. Han har uttrykt det tydelig mange ganger, men jeg har ikke tatt hensyn. Jeg mistet sexlysten fordi jeg hatet kroppen min. Har veid 15 kilo for mye de siste årene.
Min mann (som sikkert mangen andre menn), blir småhissig og tverr når han får for lite sex, og blid, kjærlig og mer tålmodig med både meg og unger, når vi har regelmessig sex. Dette er biologisk for mannen, det er jeg sikker på. Så at damer gir sex for å få kjærlighet og menn gir kjærlighet for å få sex er det litt sannhet i faktisk ;-)

For et par uker siden bestemte jeg meg:
1. Kiloene SKAL bort
2. Vi skal ha sex minst 2 ganger i uken
3. Og JEG skal ta iniativ.

Du verden for et godt samliv vi fikk over natten!!!!! Med nærhet, latter, fjolling, fine sms'er, større takhøyde for hverandre, mer tålmodighet - and the list goes on.

Og så godt som det føles etterpå, å vite at jeg har tatt ansvar, jeg har tatt iniativ - det styrker virkelig selvtilliten!

Sex er livsviktig for at et parforhold skal overleve - like viktig som mat, drikke og søvn er å leve i det hele tatt.

Hilsen ei som nå har mye sex