Det har gutten vår på 3,5 år fått som diagnose nå.
Han forstår alt, men det kommer ikke mye ord ut av han.
Skal få ekstra ressurs i bhg fra høsten av, men jeg savner mer vi kan gjøre her hjemme for han. Noen andre med samme diagnose som har tips, råd osv?
VI har hatt en utrolig periode nå i april mai med ord, så jeg må nok bare ta kontakt med BUP igjen for å høre hvordan vi forholder oss fremover.
Men kunne ønske erfaringer fra noen her som har lignende hverdag!
Min eldste sønn har språkvansker. Ikke samme diagnose som dere har fått, men noen av de samme problemstillingene blir det.
Vi har hatt god nytte av å bruke bilder slik at han har kunnet peke på det han vil si. Vi har laminert små bilder med de ordene han bruker mest og hengt dem på et nøkkelknippe. Da har han alltid hatt dem tilgjengelig, har hengt i hempen på buksa.
Vi bruker programmet "Boardmaker" til å skrive ut symboler.
Falck Igel Norge
Det er kostbart, men man kan få det gjennom hjelpemiddelsentralen.
Har også god erfaring med "tegn til tale". Han har ikke klart å si ordene, men har klart å forklare seg med tegn.
Trndelag kompetansesetner - Tegn til tale
Lykke til
Vi brukte tegn til tale før.
Vi bruker også tegn-til-tale til Lillesøster, fordi det er forventet at hun vil være sen med språket
Stor (07/02)
Mindre (07/04)
Minst (06/08)
Takk for innspill!
Vet ikke helt om tegn til tale er det rette akkurat nå for oss.
Han hadde før april ca 25 ord han brukt, mamma,pappa, hei, nei, ja osv..
Fra 1 april begynte vi med krukke der han får legge på en kloss for hvert nytt ord, får premie etter 35 ord. Han har nå til 17 mai fylt opp krukken 5 ganger og sakt ca 175 ord!
Det går mest i en stavelses ord. Så vi begynner å lure om vi skal prøve å trene litt med han på sammensatte ord og ikke minst bruke flere ord for å sette sammen setninger.
Nå bruker han ofte bare 1 ord for en hel setning.
Kalstad metoden
hva er det for noe?Opprinnelig postet av Sølva
Synes PPT er veldig dårlig her, de bare venter og venter.
Fikk brev om ekstra ressurs i bhg i går, hadde satt opp 6-7 timer i uken til han.
har ikke anelse om det er lite eller mye i forhold til der han står i dag ang språket.
Han måtte flytte tilbake til småbarn før jul fordi han ikke greide å bli med på lek sammen med de andre på storavdelingen. han kobler liksom ut og blir bare stående.
Gutten min har også språkforstyrrelser. (er i tillegg autist)
Flott å høre at d løsner.
f.01
f.02
Min form for husarbeid er å feie over rommet med blikket.
Min sønn, som nå er 9 år, hadde og har enda til dels store expressive og impressive språkvansker. Bilder som noen nevner her er ett supert hjelpemiddel og tegn-til-språk. Disse to teknikkene hjelper barnet til å oppnå at de rundt han forstår og der med igjen gir han selvtillit til å jobbe med dette. Barnehagen bør også sette inn slike tiltak, både bilder og tegn-til-språk. De bør også bruke tid på "kruv oppgaver", de tkan være bilder, bøker, ulike spill osv (logopeden kan nok her gi masser med tips) som bare han driver med alene sammen med en voksen i barnehagen. For å stimulere munn musklaturen bruker/brukte vi tyggegummi, knekkebrød, blåse en papirbit forover bordet mot et spesifikt mål med sugerør, tunge-gymnastikk....finnes masse man kan prøve. Det er en lang vei forran dere. Men min sønn har 11 års skoleplikt mot normal 10 her i Finland. Dvs han har brukt 3 år på 1. og 2. klasse og nå skal han opp i tredjeklasse med full leseplan! Vi er så stolte og glade alle sammen. Og da han var 5 år sa pedagogen i barnehagen at han ville ikke lære å lese før 3. klasse, matematikk veldig vanskelig og engelsk umulig. Han er best i klassen i matte.Så alt er mulig! Men nå er vi i den heldige situasjonen at vi bor i ett land som gir god hjelp til barn med slike vansker og i en kommune med skole spesielt for slike barn, i klassen er det bare 8 elever, 1 lærer og 2 assistenter.
Men få med hele familien, også besteforeldre og andre han har mye kontakt med, lær tegn til språk, lag ett nøkkelknippe med bilder, lag en dagbok for barnehagen der de kan tegne og/eller lime inn passende bilder som forteller om dagen hans så han kan bruke det for å fortelle om dagen sin. Med Pic systemet (noe a la boardmaker men mere enklere bilder) kan man henge opp en timeplan over dagen både hjemme og i barnehagen. Man trenger egentlig ikke noe dyrt dataprogram, man kan klippe av ukeblader, tegne fyrstikkmennesker osv selv bare man bruker samma bilde rhjemme og i barnehagen. En logoped vil nok også kunne skrive ut en del slike bilder fra isne programmer som passer for hverdagen.
Diagnosen "ekspressiv språkforstyrrelse" høres ikke ut som
noe annet enn en ren og triviell betegnelse på det at han forstår hva som sies
man at han ikke kan uttrykke noe selv. Slikt kan ikke kalles "diagnose" men
en betegnelse/kategorisering på linje med for eksempel det ikke å kunne gå.
"Gang-uførhet" er ikke en "diagnose" og det finnes vel ikke en "kur" mot
"gang-uførhet"? Dette blir lett bare tomt "språksprell".
Men hva med prognosene for de som har det slik (forstår men kan ikke uttrykkse seg)?
Blir de bedre av seg selv etter en tid? Eventuelt hvor lang tid?
Er det mulig å si noe generelt? Eller blir dette bare en lek med
"diagnoser" for å få tak i penger og støtte? En kan vel ikke si noe
om de med "ganguførhet" bør få trening heller
Dette svaret kan være informativt. Vi har en sønn som hadde sen språkutvikling.
Pedagogene i barnehagen ville stille "diagnoser" for å få tingene "kategorisert"/sykelig-gjort
og søknader om penger kunne da formuleres. Nå er denne sønnen en av de
beste i klassen i både engelsk og matte
noen som helst pedagogisk støtte/hjelp - burtsett fra at vi som foreldre forsto at vår sønn
hadde masse ressurser og talenter og at vi måtte holde avstand til de som
ville sykelig-gjøre og mariginalisere han. Jeg tror at han nå ikke står mentalt
noe tilbake for både forskere og stortings-representanter
Uansett kan det være et poeng (eller det kan ihvertfall ikke skade) om
dere leter etter sterke sider ved barnet. Hva er han flink til? kanskje han
kan kjenne igjen bokstaver og ordbilder? La han peke på ord (slik som
"KAKE", "MELK", "EPLE" etc). Prøv det samme med for eksempel
geometriske figurer og farger. Musikk?
Bruk mye tid på aktiviteter der barnet ikke føler seg mariginal.
Alle diagnoser er i for seg betegnelser / kategorier... de færreste sier noe om årsak og mange vet vi ikke engang om beskriver et faktisk underliggende samlet fenomen. Poenget med diagnose er at det skal være en måte å gruppere kunnskap og erfaring, en måte for fagfolk å kommunisere og ikke minst et gode for pasienten sik at eksempelvis rettigheter blir utløst.Diagnosen "ekspressiv språkforstyrrelse" høres ikke ut som
noe annet enn en ren og triviell betegnelse på det at han forstår hva som sies
man at han ikke kan uttrykke noe selv. Slikt kan ikke kalles "diagnose" men
en betegnelse/kategorisering på linje med for eksempel det ikke å kunne gå.
"Gang-uførhet" er ikke en "diagnose" og det finnes vel ikke en "kur" mot
"gang-uførhet"? Dette blir lett bare tomt "språksprell".
Men hva med prognosene for de som har det slik (forstår men kan ikke uttrykkse seg)?
Blir de bedre av seg selv etter en tid? Eventuelt hvor lang tid?
Er det mulig å si noe generelt? Eller blir dette bare en lek med
"diagnoser" for å få tak i penger og støtte? En kan vel ikke si noe
om de med "ganguførhet" bør få trening heller
I dette tilfellet vil utvikling og prognose være helt avhengig av hvorfor (og hvordan - noen har bare muntlige problemer mens andre sliter også med tegn og bilder) han har problemer med å utrykke seg. Både utviklingsforstyrrelse, skade og psykologiske årsaker kan ligge bak - elller kombinasjon av disse.
De gode nyhetene er at han har ord og ordforådet øker. Det er lurt å sette seg inn i metoder og suge til seg kunnskap - men viktigst av alt er å øve øve øve. Hjernen vår har en fantastisk plastisitet og stimuli er alltid positivt når man sal prøve å øke en ferdighet.
Lær, les og lytt men husk også at det er du som kjenner din sønn - du må ikke undervurdere din magefølelse om hvordan best få dette til for ham - magefølelse bygger på all den kunnskapen du har om ham fra alle dagene dere har hatt sammen
+
+
+
Hei!
Min sønn nr. to fikk akkurat den samme "diagnosen" når han var på samme alder som din sønn.
Vi hadde en flott logoped i barnehagen som virkelig "så" gutten vår, og jobbet mye og godt med han hver uke.
En til en, og av og til med et ekstra barn til spill og lek. Gutten vår gledet seg til hver gang
Vi fikk hjem en bok fra logopeden som het "snakkebok".
Der la hun inn ark på det som de hadde øvd på hver gang, og vi øvde på det hjemme.
Gjerne daglig, men så gutten veldig an. Om han ikke ville så gjorde vi det heller ikke.
Hjemme har vi spilt en del spill (se hva jeg kan, var pop en stund), har også brukt kort med forskjellige bilder hvor vi må forklare hva som er på bildet
Men da var han jo eldre enn 3,5.
Selv om vi forstod hva han mente med et ord fikk vi beskjed om at det var viktig å si/gjenta setningene riktig slik at han hørte det.
Eks: han ser et fly og sier bare "fly". Da måtte vi si hele setningen "ja, der er et fly". På den måten så lærer de etterhvert riktig måte å snakke.
Vi fikk beskjed om å ikke gjøre for mye utav det, for med slik hjelp ville språket komme etterhvert. Og det gjorde det.
Nå er han 7, og det går fint! Litt dårlig setningsstruktur av og til (går til logoped på skolen) og "slurver" med enkelte lyder.
Jeg skriver "slurv" fordi når vi gjentar ord, så kan han dem egentlig.
tre go'gutter
2000-2003-april 2010
Regler for innlegg
Vis Profil
Se foruminnlegg
Se bloggmeldinger
Besøk hjemmeside
Se artikler
Svar med sitat
Sosiale Bokmerker