Flere som har fått en "ny sjef" i huset nå som poden har rundet 2?

[Kel1]

H*n spiste som baby det meste h*n fikk foran seg.

H*n var alltid snill og sjarmerende.

H*n fant aldri på noe tull.

Nå har poden begynt å innta verden og:

H*n er ikke like villig med tannpussen lenger.
H*n spiser helt kun fargeløs mat.
H*n kan finne på å sparke meg når vi bytter bleie og synes å bry med lite om at jeg ikke liker det...


...så er det bare min pode eller er alle "sånn". Frustrasjonen hos mor har derfor økt i det siste. Her må noe gjøres med hva?

Vel, det må da finnes bøker om dette så jeg googlet etter denslags på engelsk og fant masse lovord om boken Toddlers 411. Jeg lastet den derfor ned.

Boken innleder med: "The terrible two" aha, riktig bok ... i innledningen beskriver den akkurat de tingene jeg har vært frustrert over i det siste... pjuh det er ikke bare meg altså. Så nå gleder jeg meg til å lese fortsettelsen.

Flere her inne som har en pode i "terrible two" fasen?

[Ke@]

Vi er ikke helt der enda, men jeg kjenner jeg gleder meg.

[pusi1]

jada vi er på tur dit vi og, og kan flire rått til oss om vi setter ned foten og blir sint

[PollyJean]

Oh yes... Jeg tenkte faktisk på å høre med dere om det samme, for her har det gradvis blitt verre de siste månedene, og i påsken har det tatt helt av. Vi har hatt flere episoder der absolutt alt besvares med "nei, nei, nei" (den hylskrikende varianten av "nei", ikke den rolige og bestemte ).

Vi har foreløpig ikke helt knekt koden for hvordan disse trassanfallene (eller jeg-tester-makta-mi-anfallene, om du vil) skal møtes, men jeg merker i hvert fall at det er utrolig effektivt med total ignorering når han blir helt urimelig. Jo mer vi prøver å forstå/hjelpe/rettlede osv i slike situasjoner, jo verre blir det. Det gir ham egentlig bare flere muligheter til å si (hyle) "nei".

Jeg har en følelse av at vi komme til å lære mye barnepsykologi den neste tida. Og det hjelper bittelitt å tenke på at dette er en helt nødvendig og viktig del av utviklinga hans mot å bli mer selvstendig. Heldigvis er de rolige periodene også blitt enda morsommere etter som språket blomstrer. Så han er fortsatt innvilga opphold i familien

[Tidl. bruker]

Vi har hatt en "rampeunge" i et år allerede og sånn var også de andre to.

Jeg venter egentlig på at det begynner å gi seg snart, og toppen var vel i januartider. Det er fortsatt ille, men jeg ser at vi veldig, veldig sakte, men sikkert er på vei ned. Jeg regner med vi har landa med det verste av rampestreker innen et år

Her om dagen:

Sneik seg ut på balkongen, klatra på rekkverket (hjelp!) reiv av låsebeslaget og kasta det langt pokker i vold utpå plenen så jeg måtte leite vel og lenge etter det, og ja... og så tetningslistene. Og ja, jeg fulgte absolutt med

Alt dette skjedde vel i løpet av to minutter. Dette føyde seg bare inn i rekken av alt annet som hadde skjedd den dagen.

Her om dagen besøkte vi oldeforeldrene, men etter to timer var det virkelig nok! Da dro vi hjem igjen og han hadde endevendt leiligheten deres fra vi kom inn døra til vi dro. Ekstremt klåfingra og utforskende!

Våre barn har stort sett vært uinteressert i leiker, husets finnesser er langt mer spennende og det går hardt utover inventar, hus og alt i det. Bortsett fra leikene.

[Simba77]

Jeg og har som Berta hatt slik unge i 1 år allerede,håper det gir seg snart.Å legge seg ned på gulvet å gaule å hyle seg helt ut,har hun heldigvis sluttet med.For det fikk hun null respons på.

Det vi sliter mest med nå er at hun slår Kevin så mye,og han er verdens snilleste storebror som bare gir henne skryt og kos.Mens hun kan finne på dra til han midt i en kos.
Hun er ekstremt sjalu vis Kevin sitter i fanget vårt,da kommer hun å skviser seg imellom.

Vis hun slår meg mens hun ligger på stellebordet,så sier jeg "det er vondt Mariell,ikke slå"
da svarer hun "nei,ikke aua mamma,det er godt" mens hun gliser rått!

[celia]

SUKK! Hun har alltid hatt temperament, men merker at det eskalerer ja. I helgen tok hun helt av, lå på gulvet og skrek "neimammaneimammaneimamma"x209301, og det slo meg at naboene måtte begynne å lure på om jeg mishandlet henne. På stellebordet har hun begynt å sparke og daske, men heldigvis ikke hver gang. Middag er et latterlig måltid, hun spiser knapt, i dag ville hun ikke engang spise makaroni (noe som pleier å være safe). I tillegg har hun selvfølgelig lært et nytt ord i barnehagen og har begynt å rope "dunne mamma" hvis jeg ikke gjør nøyaktig som hun vil.

Godt Tsk er av den tålmodige typen og jeg kan ta med meg ipod'en ut på tur når jeg trenger å lufte hodet. Det var planleggingsdag i barnehagen i dag, så kjenner det skal bli godt å levere henne i barnehagen igjen i morgen og komme litt i gjenge igjen.


Og - HURRA! Utrolig godt å se at vi er flere i samme båt (ikke at jeg ikke egentlig trodde det...).

[Tidl. bruker]

Ang oppførsel på stellebordet: Det har vi rydde bort for lenge siden, holder dere virkelig på med det enda?
Her er det spyling i dusjen, stellebordet var uaktuelt for mange måneder siden

[Murbella]

P har temperament, det har han vist siden sensommeren/høsten. Men det gikk nok fortere over før, nå kan han låse seg. Og det er veldig morsomt at vi sier nei. Men syns likevel det er enklere nå som språket og forståelsen er så mye bedre. Stort sett syns jeg det handler om å 1) ville klare/bestemme selv 2) frustrasjoner, sliten/ sulten etc og overveldende følelser 3) han kjeder seg. Tenker at det er typisk for toåringer jeg. Selvom det selvsagt er stor forskjell på barn. Du er ikke alene i hvert fall, kel1 .

[Murbella]

Glemte å si at stellebord sluttet vi med da han var fire mnd, da la vi matta rett på gulvet for han beveget seg. Og fra 7 mnd har vi tatt det stående. Umulig å få ham til å ligge rolig, på slutten var vi helst to for å skifte! Går i grunn mye enklere nå altså, selvom han har lyst til å løpe avgårde. :hehe:

[PollyJean]

Her fungerer faktisk stellematta veldig bra ennå. Vi har kjempefine stunder mens vi skifter, og kontakten hans i barnehagen sier akkurat det samme. Da prater han masse med den som skifter på ham, og han koser seg som regel maks. I det siste har han begynt med litt sparking mot magen, men da sier jeg at han må være forsiktig med lillebror der inne, og det er visst så stort å tenke på at han ikke snakker om annet i flere minutter etterpå.

Jeg er veldig glad for at vi ikke må skifte stående, for jeg synes at det er noe herk. Hvordan i verden får dere vaska reint for bæsj, feks? Spyling i dusjen er jo ikke et alternativ alle steder man er.

[Tidl. bruker]

Hvordan i verden får dere vaska reint for bæsj, feks? Spyling i dusjen er jo ikke et alternativ alle steder man er.

Da vasker jeg han med en papirklut eller flere mens han står. Noen ganger legger han seg også ned på et håndkle på gulvet om det passer seg sånn. Og noen ganger bæsjer han også på do, men det gjør ikke akkurat tørkingen lettere med dopapiret siden han fortsatt er nokså bløt i magen så papirkluter er med over alt.

[Murbella]

Ikke noe problem å få vasket rent, litt mer krøkkete enn når man kan brette opp beina selvfølgelig men man får da en teknikk. Det er sikkert mest en vanesak. P var ekstremt uvillig til bleieskift som baby, så her var det absolutt ikke kos. Ble helt svett jeg. Bare sprell og hyl. Men forsøkte stellebord for moro skyld i åpen bhg nå og det gikk greit. Sove senga, sa han og la seg ned. Men tålmodigheten til å ligge stille er begrenset.

Sorry avsporingen.

[PollyJean]

Jeg er imponert over teknikken damer Men velger likevel å håpe at E. godtar stellebord fram til han oppdager potta (ikke helt der ennå...)

[Kel1]

Her er det også en del styr ved bleieskift. Jeg bruker stort sett stellematte på gulvet. I går tidlig etter at han hadde sparket meg for n'te gang ble jeg skikkelig irritert og lot ham bare bli liggende en stund med bleien halvveis på rundt knærne. Deretter fortsatte jeg med de tingene som jeg må få ferdig før vi gåt ut døren mens jeg med en temmelig irritert stemme forklarte ham x-antall ganger at "du sparker ikke mamma!!".

Det hele endte med at mini reiste seg og selv dro opp bleien. Han ble så stående på samme flekken men lett nedovergeip. Da jeg var ferdig med ting og tang fikk jeg på ham klærne. På vei ut døren slo han seg vrang igjen så jeg bærte ham på skeiva ned trappen og satte ham i bilen. I bilen fikk han så gjentatt meldingen om at "du sparker ikke mamma" x-antall ganger.

Vel fremme i bhg sa vi hade’ på vanlig måte.

Da jeg så hentet ham i bhg var han blid som en sol men vi tok likevel en liten snakk i bilen før vi kjørte. Jeg forklarte ham at mamma ikke var sint mer og at mamma nok hadde vært litt vel streng men at det likevel ikke er lov til å slå mamma.

Da vi kom hjem var han blid som en sol, spiste opp hele middagen sin inkl gulerøttene (ca et år siden sist det skjedde). Da det var tid for tannpuss lot han meg pusse uten og "slåss" om tannbørsten og til slutt da han skulle legges gikk han pent i sengen og la seg. Jeg ble helt, hæææ, jøss han tok jammen til seg meldingen han fikk i går morges.

.....men jeg syns likevel at jeg var litt i overkant streng i går. Gutten skal lære disiplin, men spiriten hans skal ikke knekkes.

Så nå leser jeg i gårsdagens nye bok og suger til meg alle tips

[Kel1]

Sitter og snikleser i boken min mens jeg er på jobb og måtte bare legge ved denne. Håper den er leselig for dere.

Foreldrene i dette sitatet er forfatterne av boken og er selv fagpersoner på området oppdragelse og barnesykologi

[nenoda]

Godt å høre det er flere som erfarer det her nå! Vi har riktignok ikke noen problemer med bleieskift/stellebord, men det protesteres på det meste for tiden. Det verste er at han føler seg oppriktig forulempa når han ikke får viljen sin og gråter sårt. Heldigvis gir det seg nokså raskt. I barnehagen er han bare snill og grei som dagen er lang, men det kommer nok der også etterhvert.

Ellers må jeg signere murbella på at det tross alt er mye lettere nå som språket har kommet.

[Muggi]

Må bare føye meg til rekken her altså. Monster 2 åringen min har vært sånn i 2-3 mnd nå og det er blitt verre og verre siste tiden. Hun FRESER og er så sint. Heldigvis vet jeg det går over, men guri så slitsomt når det står på.