(Kopierer denne over fra SM så vi har den som motivasjon )

Jeg gikk gjennom en veldig tøff tid i starten med Kråkungen, til tross for at jeg var veldig (teoretisk) forberedt. Derfor vil jeg gjerne dele litt erfaringer med dere som venter førstemann, så kanskje dere slipper litt billigere unna. Hadde jeg fått litt bedre oppfølging hadde min ammehistorie gått mye lettere, ihvertfall!

Bryst er best
Vi startet med det mest grunnleggende. Bryst er best. Det er ikke bare en floskel, det er et faktum. Det betyr ikke at mme-ernærte barn ikke kan vokse opp og være både smarte og friske, men statistisk sett, på populasjonsnivå, er det forskjeller. Jeg var veldig motivert for å amme sist, og det var vel også den eneste grunnen til at jeg greide å fortsette i perioder. Derfor kjører jeg på med litt amme-propaganda her.


Hvorfor amme?
  • Det er det absolutt beste alternativet for ernæring av en baby
  • Det gir verdifulle antistoffer til babyen, som en daglig «mini-vaksine» noe som fører til at ammede barn er mindre syke enn mme-ernærte barn
  • Det er risikoer ved mme, blant annet langt større infeksjonsrisiko. Blant annet skjer det at barn blir alvorlig syke pga bakterier i mme-pulveret, så det handler ikke bare om dårlig hygiene ved tilberedning.
  • Maten er alltid tilgjengelig og passe varm (så lenge mor er tilgjengelig)
  • Du slipper mye planlegging, utgifter og styr med koking av flasker.
  • Gir mye kos, hudkontakt og bedre tilknytning mellom mor og barn
  • Amming krever mye energi og hjelper kvinnen med å gå raskere ned i vekt etter fødsel (imidlertid er det noen som blir så sultne av ammingen at det er vanskelig å gå ned i ammeperioden)
  • Det har klare helsefordeler for mor, livmoren trekker seg raskere sammen etter fødsel, man får generelt mensen igjen senere, jo lenger man ammer jo mer reduseres også risikoen for visse kreftformer
Det går sikkert an å skrive en hel bok om bare fordelene ved amming, men det skal jeg ikke gjøre i dag...

De første dagene
Min første overraskelse i forbindelse med amming var hvor utrolig hardt Kråkungen sugde. Det var som å få en industristøvsuger koblet på brystvorten og hun ville jo die hele tiden. Det hendte hun sugde seg fast i skulderen til Kråkefar og da ble det skikkelige blåmerker etterpå. Så det er overraskende mye kraft i gapet på de små.

Det er ikke uvanlig at det er ubehagelig eller til og med vondt de første dagene, eller kanskje uken, men så skal det bli bedre. Dersom det blir vondere og vondere er noe feil, dersom du får åpne sår eller sprekker er noe helt galt. Det skal ikke være sånn! Det handler antakelig om feil ammestilling, feil sugetak eller at babyen har anatomiske forhold, f.eks. stramt tungebånd, som gjør at den ikke kan die helt riktig. Søk hjelp, ikke bare håp at det går over. Får man først sår er veien til soppinfeksjoner eller andre infeksjoner kort og da blir det veldig, veldig vondt.

Nyfødte vil gjerne die hele tiden. De har knøttsmå mager, en helt nyfødt baby har magesekk på størrelse med en klinkekule, så det blir fort fullt. Og siden morsmelk er veldig lett fordøyelig blir de fort sultne igjen også. Dette passer fint, siden man har små mengder råmelk de første dagene etter fødselen. Gradvis blir magesekken større, og når melken kommer inn for fullt har barna lit større plass, men det er allikevel «lite og ofte» som gjelder for de fleste.

I jeger og sanker-kulturer er det helt vanlig å amme små babyer minst 24 ganger i døgnet, og i disse kulturene er det ingen som har hørt om at en mor kan ha «for lite melk». I den vestlige verden sies det at nyfødte skal ammes 8-12 ganger i døgnet, men det er ikke sikkert det er riktig for alle babyer. Husk at din baby kjenner sitt behov. La babyen styre når det skal ammes, så er mye gjort (selv om det kan føles ufattelig slitsomt til tider).

I følge La Leche League (Den internasjonale ammehjelpen) bruker man i snitt 40 timer i uka på å amme de første månedene. Så når man sitter med babyen ved brystet og føler at man ikke får gjort noe som helst annet stemmer det antakelig, man utfører minst 100 % jobb bare ved ammingen, så kommer skifte, stell, byssing og bæring i tillegg.

Melka kommer inn
Når melka kommer inn blir det fullt. Da blir brystene store, harde og ømme. I bøkene står det at melka kommer inn den tredje dagen etter fødsel. Dette er veldig individuelt og generelt kommer melka litt tidligere for flergangsfødende enn for førstegangsfødende. Mange førstegangsfødende får ikke noe melk å snakke om før dag 4-5-6 og da er det lett å bli motløs og føle at noe er galt. For flergangsfødende er det vanligere at melka kommer dag 2-3, men også her er det store variasjoner. Noen får melk senere enn andre. Det positive er at barna er skapt for å tåle dette. Friske barn født til termin sulter ikke ihjel på en diett av råmelk de første dagene, men det er vanlig at de går litt ned i vekt. Inntil 10 % er helt normalt og ingenting å bekymre seg for. Premature barn og barn med helseproblemer kan ha andre krav, men da følges man opp på sykehuset.

Det tar litt tid for kroppen å lære seg å tilpasse melkeproduksjonen, og jeg husker denne tiden med sprengte bryster og melkeflekker overalt. Dette er tiden for å velge størrelse på amme-bh. Du trodde kanskje du hadde fått store pupper under svangerskapet, nå viser de igjen uante proposjoner. Sist gikk jeg opp 4 størrelser fra før-gravid tilstand, men de gikk heldigvis gradvis tilbake igjen!

Utdrivingsrefleksen, det som skjer når babyen setter i gang og får melk til å renne/dryppe/sprute ut av brystet, kan være særdeles effektiv i denne perioden. Jeg lakk igjennom alt jeg hadde av ammeinnlegg og skiftet sånn ca hele tiden, men alt av klær var vått foran. For min del roet det seg etter noen uker, men denne gangen skal jeg være mer i forkant og heller pumpe litt ekstra. Selv om det stimulerer produksjonen så får man ihvertfall lettet litt på trykket og får antakelig mindre vondt mens det står på. Er det veldig vondt kan man prøve både håndmelking og varm dusj med massasje.

Mange opplever at melka spruter ut av brystene når utdrivingsrefleksen slår inn den første tiden. Å høre barnet gråte (eller et barn på TV for den saks skyld...) kan være nok til at melkespruten står. Det er ikke spesielt festlig, men for de fleste roer det seg i løpet av noen uker eller måneder. Mange opplever at utdrivingsrefleksen blir tregere etterhvert, blir dette et problem finnes det en nesespray (Syntocinon) som setter igang utdrivingen som man kan få fra lege eller helsestasjon. Mange som pumper mye har også god effekt av denne nesesprayen, da babyen gjerne er langt mer effektiv til å få melka igang enn en pumpe er.

Etter noen uker har kroppen tilpasset seg og man slipper det vonde sprenget så lenge man ammer noenlunde passelig ofte. Da er det lett å tro at man plutselig har for lite melk, for puppene kjennes nesten tomme ut i forhold til kort tid tidligere.

Lufttørking og barselbesøk
Ideelt sett skal brystvortene lufttørke etter amming, ihvertfall i begynnelsen. Det er lettere i teorien enn i praksis, for hvem vil vel sitte med pupper til tørk mens det ene barselbesøket etter det andre inviteter seg selv på kaffe? Jeg pakket ihvertfall bort puppene så snart jeg kunne, men ammeinnleggene klistret seg fast i sårskorpene og det ble verre og verre. At jeg lakk som en sil hjalp ikke. For meg ble løsningen todelt. For det første fikk jeg tak i melkeoppsamlere, som er små plastskåler som man setter over brystvorten. Melk som lekker renner ned i skåla, mens brystvorten får strutte i friluft. For det andre måtte vi bare nekte besøk en periode, det ble alt for mye noen uker etter fødselen.

Noen har god effekt av å la morsmelk tørke på brystvortene etter hver amming. Andre bruker albuesjell (kjøpt eller plukket i fjæra) og føler at det hjelper veldig mot sårhet. Begge deler skal unngås ved soppinfeksjoner, så jeg kan ikke uttale meg personlig om dette.

Det finnes forskjellige kremer som kan smøres på brystvorten som skal hjelpe mot sårhet. Noen har veldig god effekt av lanolin, men en skal være litt forsiktig. Har man fått sår eller andre problemer kan en fet salve lukke bakteriene inne og gjøre problemene verre. Olivenolje kan også være lindrende på såre brystvorter, og skal visstnok ha noe effekt mot sopp.

Blir man ekstremt sår kan man ha hjelp av ammeskjold (brystbeskyttere i tynn silikon) og/eller pumping i en periode, så brystvorten får litt beskyttelse. Man bør imidlertid bruke slik ekstrahjelp forsiktig, da både ammeskjold og pumping kan sette ned produksjonen fordi brystet ikke tømmes like effektivt og barnet kan bli vant med skjoldet eller flasken og foretrekke dette.

Kroppen bruker de første ukene på å tilpasse melkeproduksjonen til behovet. Hvis man av en eller annen grunn ammer lite i den første ukene (f.eks fordi man har besøk hele tiden) blir det mye vanskeligere å få opp produksjonen senere. Derfor kan det være lurt å tenke (når man føler seg lenket til stolen med baby på brystet) at det er en investering i fremtiden. Legg et solid grunnlag nå og sjansen for problemfri amming senere øker. Trenger du å pumpe mye i den første tiden så lei en pumpe i sykehuskategorien, da disse er mye kraftigere enn hjemmepumpene.

Nok melk og dårlige råd
Produksjon, ja. Det er det evige spørsmålet. «Har jeg nok melk?» Vi er døtre av en generasjon der de som fikk til ammingen gjorde det til tross for, og ikke på grunn av rådene som ble gitt den gangen. De aller fleste i våre mødres generasjon måtte supplere med flaske «fordi de ikke hadde nok melk». Det stemte nok på sitt vis, men handlet for det meste ikke om genetisk disposisjon, men snarere om hvordan amming ble håndtert. Det er ikke lenge siden babyer ble lagt på egne rom på barselavdelingen og fikk flaske om natten mens mor skulle hvile. Mødrene fikk beskjed om å amme maks hver tredje eller fjerde time, og ofte et begrenset antall minutter på hvert bryst. Dette skulle begrense sårhet og får barnet inn i "gode rutiner".

Melkeproduksjon fungerer ved at kroppen merker hvor mye melk som fjernes fra brystet. Jo mer som fjernes, og jo oftere det skjer, jo mer lager kroppen. Så amming etter skjema og kort tid ved brystet er en av de sikreste måtene å redusere melkeproduksjonen på. Vær derfor veldig skeptisk til «gode» råd fra foreldregenerasjonen. De er godt ment, men ble en fiasko for de aller fleste.

Min svigermor var veldig villig til å gi meg råd om amming, og syntes det var helt hårreisende at jeg hadde Kråkungen ved brystet «hele tiden» til tross for at alle hennes barn ble rene flaskebarn i løpet av de første månedene fordi hun hadde «for lite melk».

Små babyer dier som sagt ofte og mange dier også lenge av gangen. De fleste har perioder hvor de ligger konstant ved brystet om kvelden, og det er lett å tenke at «han blir jo aldri mett, jeg kan umulig ha nok melk». Men amming er mer enn mat for babyen, det er også kos, trøst og nærhet. Og det kan hende at du har bittelitt mindre melk i en periode, og eviglange ammerunder om kvelden er babyens måte å sette fart i produksjonen igjen på. Som regel roer det seg etter noen dager, da har melkeproduksjonen fått et spark bak og babyen får litt mer om gangen. Dette kalles økedøgn og opptrer ofte i forbindelse med utviklingssprang hos babyen. Typisk er at økedøgn oppstår rundt 1-3 uker, 6-8 uker og 3 måneders alder. Hvile, sunn mat og drikke og hyppig amming er den beste måten å komme videre på.

Hvis du er usikker på om babyen får i seg nok melk så se på antall våte bleier i døgnet (bør være 5-6), antall bæsjebleier i døgnet (minst 3 den første måneden etter at melken har kommet inn, senere er det vanlig at ammebabyer ikke nødvendigvis bæsjer hver dag) og ikke minst om barnet vokser og legger på seg som det skal. En baby som vokser som den skal får nok mat, selv om man kanskje ikke føler det slik i sene kvelder med puppen ute.

Et tjuvtriks om pumping
Om du uansett har planer om å pumpe noe kan det være lurt å begynne ganske tidlig. Et smart triks jeg leste er å pumpe litt tidlig på dagen i denne perioden, og om man føler seg utslitt på kvelden kan babyen iblant få litt pumpemelk. Da slipper man å gi mme, men kan få en liten pause likevel. Og siden pumpingen kommer i tillegg til babyens diing vil det stimulerer produksjonen i stedet for å bremse den.

Man kan fort bygge seg opp et lite lager i kjøleskap eller fryser på denne måten, og da får man litt ekstra melkeproduksjon som en bonus på kjøpet.

Vær imidlertid oppmerksom på at de fleste babyer vil takke ja til melk fra flaske selv etter at de egentlig er mette fra brystet. Melken kommer lettere fra flasken, og de tar gjerne litt ekstra selv om det egentlig er fullt. Derfor er det skummelt å gi flaske for se om babyen er mett, fordi de aller fleste babyer da vil oppføre seg som om de ikke er mette. Tenk deg at du gir sjokolade til en treåring etter middag for å se om han virkelig er mett...

Formelk og ettermelk og den viktige balansen
Om babyen får for mye melk, eller feil balansert melk, kan det også gi symptomer som en kan tro handler om at babyen er sulten. Den første melken som kommer er tynn og søt. Dette kalles formelk. Det er hovedsakelig en tørsteslukker, som gir babyen energi til å suge videre. Senere i måltidet kommer ettermelken, som er mer som fløte. Tykkere og med høyere fettinnhold. Babyen må gjerne jobbe litt hardere for å få ut denne, men den metter mer og effekten varer lenger. Begge typer er viktige for babyen, og målet er balanse mellom de to typene. De fleste produserer mer formelk (og melk generelt) tidlig på dagen, og mer ettermelk om kvelden og natten. Det passer bra at de mest mettende serveringene kommer når babyen (helst) skal sove lengst.

Mange bytter bryst når de føler at det ikke kommer så mye fra det første. For noen fungerer dette godt, for andre fører det til at hver måltid blir formelk fra to bryster, men nesten ingen ettermelk. Dette kan føre til mye luft i magen på babyen, at den raskt blir sulten igjen og i noen tilfeller grønnaktig og slimete bæsj. Det skyldes uheldige gjæringsprosesser i tarmene pga for mye sukker i melka.

Man må prøve seg frem og finne ut hva som passer for en selv og babyen. Noen ammer fint fra begge bryst på hvert måltid, noen gir ett bryst til hvert måltid og noen må gi fra samme bryst over en lengre periode, f.eks 4 eller 6 timer for å få i babyen passelig balansert melk.

Problemløsning:
Det kan dukke opp mange problemer underveis. Her er noen, med mulige løsninger.

Amming gjør vondt.
En vanlig klage fra helt nybakte mødre, men det skal raskt bli bedre. Gjør det ikke det så søk hjelp! Enten på helsestasjonen, ammepoliklinikk på sykehuset eller en ammehjelper. En kyndig hjelper kan antakelig se problemet med et blikk og hjelpe dere på rett spor.

Det kjennes ut som som man drar piggtråd inn og ut av brystet ved hver amming.
Klassiske tegn på soppinfeksjon. Gå til lege/helsestasjon og få medisiner. Babyen må også behandles. Har man fått sår som ikke gror kan det være nødvendig å bruke brystskjold (silikonbeskyttere til brystvorten) og/eller pumpe til noen måltider i en periode. De fleste helsestasjoner og noen apotek har kraftige elektriske brystpumper til utleie om man trenger det.

Brystet er varmt og ømt, og kanskje klumpete og/eller med røde felt. Kan opptre med eller uten feber. Høy feber, 39-40 grader er ikke uvanlig.

Typisk brystbetennelse. Det beste er å forebygge med hyppig tømming av brystet, unngå presspunkter og holde brystet varmt, men blir man først dårlig er det mye som kan gjøres. Det viktigste er å få tømt brystet så ofte som mulig. Babyen er den meste effektive tømmeren, men pumping og håndmelking kan også brukes. Med mindre det er gult puss i melka (sprut noen dråper på en bomullsdott for å sjekke, da blir evt puss liggende på toppen når melka trekker nedi bomullen) er det bare bra at babyen dier fra brystet. Noen ganger kan brystbetennelse gi anderledes smak på melka, slik at babyen helst ikke vil ha melk fra det vonde brystet. Da kan håndmelking og pumping være en nødvendighet.

Varme hjelper til å løse opp og masser gjerne brystet når melka renner. Enten under amming/pumping eller f.eks. i dusjen. Jo mer du får tømt ut, jo raskere går det over. Det er mulig anbefalingene for medisiner er endret siden 2007, men jeg fikk ihvertfall beskjed om at jeg fint kunne ta Ibux ved brystbetennelse, både som febernedsettende og betennelsesdempende middel. For sikkerhets skyld er det nok best å sjekke med helsestasjon eller lege, ellers skal Paracet være trygt, men det er jo ikke betennelsesdempende.

Når du har brystbetennelse er du syk. Jeg skjønte ikke det sist og det gjorde vel episodene mer langvarige enn nødvendig. Men med 40 i feber og fryktelig vondt ville det fornuftige vært å ta med babyen i senga og amme og hvile til det gikk over.

I noen sjeldne tilfeller blir man ikke kvitt brystbetennelsen av seg selv. Da må det kanskje antibiotika til. Hvis det ikke er bedre et døgn etter at man starter egenbehandling bør man gå til legen.

Det dukker opp en hard klump i brystet. Den kan være øm, men trenger ikke være det.
Dette er sannsynligvis en tilstoppet melkegang. Om noe presser på brystet kan dette lett skje, f.eks spileBH, veskestropper eller en spenne på en sekk. Noen får det aldri, andre får det bare noen ser litt hardt på en.

Dette er et varselsignal, klumpen må fjernes, ellers kan det utvikle seg til brystbetennelse. Hyppig tømming av brystet, varme og massasje er oppskriften her også.

Babyen blir distrahert og vil ikke die
Dette er ganske typisk når babyen blir litt større, f.eks rundt 3 måneders alder. Plutselig er verden utenfor spennende og den har ikke tid eller ro ved brystet lenger. Noen kaller dette puppenekt eller diestreik.

Prøv om du kan amme med minst mulig distraksjoner i en periode. Gå inn på soverommet og skru av lyset, prøv å amme i bæretøy eller finn et kjedelig sted for ammingen. For noen barn går det over etter noen dager, for andre blir det slik at de må ha ro rundt ammingen resten av ammeperioden.

Til slutt:
Det kan høres ut som om amming er et evig slit, men for de fleste er det ikke det. Selv de med alvorlige startproblemer kan gå over i en lang og ukomplisert ammeperiode etterpå. Og skal man ut av huset, enten det er til butikken eller på sydenferie er det fantastisk praktisk å ha maten med seg, trygg og klar til bruk overalt.

Prøv å gjøre ammingen så behagelig og hyggelig for deg selv som mulig helt fra starten av, dette er en stor del av jobben din i månedene som kommer. Lag gjerne i stand en "ammekurv" der du har alt du trenger for et ammemåltid. En drikkeflaske er lurt, de fleste blir tørste mens de ammer. Blir mor dehydrert vil det også gå ut over melkeproduksjonen. Kanskje en bok eller iPod med lydbok eller musikk, eller kanskje fjernkontrollen til TV'en og noen gode serier på DVD. Du vil kanskje føle deg lenket til godstolen en stund, men plutselig en dag innser du at det hadde sine fordeler, når du løper rundt i huset etter en aktiv krabat som krabber eller løpet og gjør sitt beste for å ommøblere alt.