Hei dere.
Sitter nå her og er sliten og lei...og lurer på hvor dere klarer å hente styrke til å klare en hverdag til???
Det har seg sånn; jeg har en sønn på 8 år, som for øyeblikket har diagnosene: adhd, muskel hypotoni og feil i anteversjonsvinkelen (feil vinkel der lårbeinet treffer hoften, og må muligens opereres neste år). Vi har vært under utredning hos BUP siden han var 4 år. Nå er det nye spørsmål som legges på bordet; nå er det psykotiske problemer og muligens en diagnose innen autisme spektret.
Så jeg kan si at hverdagen her er veldig slitsom og krevende. Det er daglig tlf fra SFO eller lærer om at ting er helt umulig på skolen. PTT har til og med bedt oss vurdere spesialskole så fort som pokker. Så det vil si at min kjære sønn ikke fungerer hverken på skolen eller her hjemme.
Etter uttallige samtaler med BUP hvor jeg sier at jeg ønsker veiledning på hvordan å takel hverdagen, så er det ikke mye hjelp å få. Dette sliter på alle i familien og vi føler vi nærmer oss kanten på et stup nå.....
Og ikke nok med det, så fikk vi et stort sjokk i høst ferien hvor vi fikk vite at lillesøsteren hans har diabetes type 1. Så etter et sykehusopphold nå, så meg si at hverdagen er mye mer krevende enn de tidligere var.
Så jeg spørr så inderlig her...hvor henter dere styrken deres?
Jeg er redd jeg bare er tom og lei akkurat nå.
Sosiale Bokmerker