Hva snakker mars-barna om i disse dager?

[Timar]

Jeg kan jo like gjerne lage en egen tråd. Hvor mye snakker mars-barna deres nå? Kan dere føre en (fornuftig ) samtale med dem? Skjønner de alt dere sier? Forstår andre hva barnet sier?

Frøkna her var ikke veldig tidlig ute med pratingen, men ganske normal, tror jeg. Hun prater i setninger på opp til 5-6 ord, og ordene kommer stort sett på riktig plass i setningen. Hun har også begynt å omtale seg selv som "Jeg" og ikke bare ved eget navn. I tillegg er "Hvor er ... " og "hva heter den" - setninger populært. Hun bruker også en del beskrivend ord, type lys og mørk, skummelt, morsomt, glad, litt, kjempe- osv. I tillegg teller hun til 20 som en regle, men kan telle ordentlig til omtrent 5.

Farger er hun er ikke helt stø i, virker nesten som hun tipper når det kommer til grønn/rød/blå/gul, mens bla. rosa og lilla har hun alltid hatt knallkontroll på.

Vi forstår det aller mest av det hun sier, men hun kan finne på å hoppe veldig i tid når hun forteller ting, så det er jammen ikke alltid like greit å skjønne resonnementene hennes. Ikke overraskende kan folk som ikke kjenner livet hennes inn og ut falle av når hun begynner å fortelle, litt herifra og litt derifra, men med stor overbevisning Hun er ikke veldig god på "S" heller, så sofa heter "fosa'n" feks.

[Murbella]

P snakket bra relativt tidlig, tror jeg. Ikke noe eksepsjonelt altså, men syns han snakket bedre enn alle de vi møtte i åpen bhg f.eks. Det løsnet ved juletider.

Forrige uke begynte han i bhg, ped.lederen kommenterte da at han hadde et stort ordforråd. Men altså, det er klart det ikke er alt som er like greit for andre å skjønne. Og noen feil er det, som at bukse blir buske o.l. Bhg sier han ikke har problemer med å gjøre seg forstått da, så det er jo bra.

Hvor mange ord han har i setningene sine har jeg ikke tenkt på, noe slikt som frøkna di kanskje? Han sier noen ganger "jeg" og noen ganger navnet sitt om seg selv. Han kan telle til 10 ca og han kan fargene (men blander rødt og grønt noen ganger).

Ganske deilig at man kan kommunisere med dem på en slik måte nå, mye som blir enklere da. Jeg kommer til å få sjokk når babyen er her og bare sier "uæææ".

[Timar]

Ganske deilig at man kan kommunisere med dem på en slik måte nå, mye som blir enklere da. Jeg kommer til å få sjokk når babyen er her og bare sier "uæææ".

Hehe, litt deilig at "Uæææææ" stort sett betyr mat, trøtt eller kos! Syns kravene har blitt litt høyere nå..

[Murbella]

Hehe, litt deilig at "Uæææææ" stort sett betyr mat, trøtt eller kos! Syns kravene har blitt litt høyere nå..

Haha, det er sant! Godt med en påminnelse, har helt glemt hvordan det er.

[PollyJean]

De fleste jeg møter, mener at E. har et godt språk for alderen, men det er jo enorme forskjeller blant barn som er så gamle som marsbarna våre. Jeg tror at E. ligger omtrent på samme nivå som mange jenter på hans alder, så da er han kanskje litt frampå til gutt å være.

Vi snakker i hvert fall "normalt" sammen, han gjør seg nesten alltid forstått, og han forstår nesten alltid hva vi sier (selv om vi har noen ekstremt lange hæ-sekvenser i blant, men det tror jeg går mer på vilje enn evne til å forstå ).

Han bruker nesten bare "jeg" nå og mange pronomen har falt på plass, selv om han fortsatt sliter med han og hun. Kjønn er visst ikke så viktig. Fargene har han også god kontroll på og han teller greit, men skjønner ikke så mye av mengde. Det er helt normalt å telle samme ting mange ganger, feks.

Ellers snakker han om hva han gjør, hva han skal gjøre, hva vi skal gjøre, hva ting heter osv. Beskrivelser er tydeligvis også viktig nå. Maten er varm/ikke varm, han er glad/lei seg, mamma er våken/sover/har vondt i magen (mye av dét i det siste ), krana utenfor huset er kjempestor, E. er kjempeflink osv osv.

Hvor mange ord han bruker i setningen, har jeg heller ikke tenkt på, men det er jo helt vanlige setninger av typen "mamma, nå skal ikke du sove, du skal ha på klærne". Det er i hvert fall lenge siden vi sluttet å telle ord. Noe av det morsomste er alle de typiske uttrykkene han plukker opp fra oss voksne. Her om dagen fortalte han en av de voksne i barnehagen at "nå skal vi rusle hjem", noe som nok er min frase når det er på tide å gå

Dessuten synes jeg det er gøy at han helt tydelig liker å "jobbe" med språket sitt. Vi kan ha lange runder der han ber om at en av oss skal gjenta et ord som han ikke helt får til, og han ler og rister på hodet når han skjønner at det kommer ut feil. I helga spiste vi popcorn, og "popcorn" er sannelig ikke så enkelt å si med "p" helt framme i munnen og "k"-en i neste stavelse helt bak. Men han ga seg ikke, og til slutt så satt det

[L81]

Hallo igjen :vinke:

Tina skravler som en foss. Ved 2 års kontrollen (som riktignok ikke var før i mai) tror jeg hun hadde rundt 200 ord. Hun snakker i setninger, og det er forståelig for flere enn bare oss. Tina er veldig opptatt av store ting vi kan se, slik som foss, kirkeklokker, vannet, busser, tog, helikopter osv.

Sliter litt med S'en her i gården og, så saft, det er bast.....hmmmmm er vel i grunnen f'en hun ikke greier, og resten av bokstavene blri litt stokket om.

Men hun snakker derimot fremdeles mest om seg selv i 3. person. Vi burde nok være flinkere der med å tiltale henne med "du".

[Timar]

Vi snakker i hvert fall "normalt" sammen, han gjør seg nesten alltid forstått, og han forstår nesten alltid hva vi sier (selv om vi har noen ekstremt lange hæ-sekvenser i blant, men det tror jeg går mer på vilje enn evne til å forstå ).

Du, det hørtes kjent ut gitt.. Er det noen her som greier å IKKE blir irritert etter 15 HÆ? på rappen?

Så gøy å høre fra dere, høres jo ut som småttisene våre er ganske like.

[PollyJean]

Du, det hørtes kjent ut gitt.. Er det noen her som greier å IKKE blir irritert etter 15 HÆ? på rappen?

Nei tuller du Jeg merker så godt på ham når han bare skaper seg, og når han virkelig ikke forstår, så jeg har begynt å gi beskjed om at jeg vet at han skjønner hva jeg sier. Da flirer han faktisk, lille pøbelungen

[PollyJean]

Men hun snakker derimot fremdeles mest om seg selv i 3. person. Vi burde nok være flinkere der med å tiltale henne med "du".

Jeg prøvde faktisk å være litt konsekvent en periode og snakke om meg selv som "jeg" (og ikke mamma) og om ham som "du", og det tror jeg gjorde susen

I det hele tatt tok jeg og pappaen og skjerpet oss kraftig for noen måneder siden og la bort det enkle språket uten hjelpeverb og sånt, og begynte å snakke "vanlig". Det kan godt hende at E. hadde hatt samme språkutviklingen uansett, men han har i hvert fall gjort kvantesprang etter det.

[Murbella]

Samme erfaring her PJ! Vi, eller kanskje særlig jeg, var fæle til å omtale oss selv som mamma og pappa og si navnet hans. "Jeg, meg" osv kom skikkelig på plass når vi også passet på å si det.

[monica75]

Hehe..kjenner igjen den HÆ greia... synes det er litt komisk i blant jeg da.. Han bruker det gjerne når det er noe han ikke vil svare på, spesielt når han har vært rampete.

Adrian er en skikkelig god gutt. Var tidlig ute med prating, og prater som et fullverdig menneske. Vanskelig ord er selvfølgelig ikke helt korrekte. Han elsker å tulle og få oppmerksomhet, og har god humor til å bare være 2 år
Men så skal det sies at han har en storebror, som er helten hans. Så alt storebror gjør, skal han også gjøre. Er nok derfor han var tidlig ute med prating.
Men fargene kan vi ikke ennå altså. Storebror brukte lang tid på det, kanskje det er et slags guttefenomen.

[nenoda]

Det meste her høres nokså likt ut som lille Aksel. Han prater som en foss og har mange ord nå. Flirer godt når jeg hører enkelte fraser som vi bruker, f.eks: "Det er jo helt UTROLIG" sagt med enorm entusiasme eller "sånn lille venn, nå var du flink". Morsomt å høre åssen han bruker ord som ikke er så konkrete lenger, sånn som kanskje, ingenting og ymse adjektiv. Vi sluttet også å telle ord for en god stund siden, men han sier vanlige setninger. Han veksler litt mellom å si jeg og Aksel.

Ellers kjenner jeg igjen det med å ville øve på ord. Han studerer gjerne munnene våre inngående og prøver å herme, og så flirer han seg ihjel når det blir feil og er stolt som en hane når han får det til. Av lyder er det vel mest f, r og v han sliter med. V blir ofte b. Det som også er vittig er at han slår om til mer arendals-dialekt når vi er der . Litt av et læringspotensial på disse små, altså!

[Timar]

Hih, så herlige småttisene våre er!

Har begynt å telle ord i setninger her, og det er visst mye mer enn 5-6 ord, ja. Var det vi fikk beskjed om på foreldresamtalen i vår, det.

Er det flere enn Adrian og frøken som sliter med navn på farger?
Og er det andre som ikke får til å uttale S i begynnelsen av ord? Den FISTER faaaaaast!!

[celia]

Er det flere enn Adrian og frøken som sliter med navn på farger?
Og er det andre som ikke får til å uttale S i begynnelsen av ord? Den FISTER faaaaaast!!

Her heter det "fitter fast".
Hun surrer litt med fargene og "universalsvaret" er ofte "den er gul!", men nå i det siste svarer hun enten riktig på første eller andre forsøk. Hun har skikkelige R'er, "den er RRRRRRRød!" eller "gRRRRRRønn!"
Jeg har prøvd å følge med på hvor lange setninger hun kommer med og her om dagen sa hun noe sånt som "se på meg nå, jeg skal kaste ballongen opp i lufta". Ikke helt rent selvfølgelig, men vi skjønner godt hva hun sier. Det hender hun snakker helt kaudervelsk, men når vi sier at hun må prøve igjen eller om hun kan vise, så "skjerper" hun seg og snakker ordentlig.
Hun hermer utrolig, og jeg sier stadig at det er som å bo med en papegøye. Utrolig mye vittig som kommer ut av munnen hennes, nyeste nå er "ahhh, mammaaaaa, æ dliiiiiimeeeeee" før hun smatter oppgitt med tunga. Hun har plukket opp dette med å si takk for mat og takk når hun får ting, de kommenterte det i barnehagen faktisk, og det er veldig hyggelig! Nå jobber vi litt med konsekvenser og det å si "unnskyld", men det er ikke alltid hun skjønner greia. Hvis jeg f.eks. kommer borti henne, så sier hun ofte "unnsell mamma, unnsell", hehe, men det går seg jo til.
Noen ord forstår vi ut fra sammenhengen, men er ikke så lett for utenforstående å skjønne, flaska blir f.eks. "jeskjka".

Hun er rimelig god til å telle, kan telle til ti uten store problemer, og nesten til tjue, men hun glemmer ofte femten, og atten blir åtten. Vi har Dora the Explorer å takke for at hun kan telle til seks på engelsk, av alle ting, vi fikk temmelig hakeslepp begge to...

[minimum]

Usj, liker ikke helt de her snakketrådene jeg. Her ligger vi noen hakk etter.
Han har begynt så vidt med gul og grønn, men tuller enda med hva som er hva. Han teller til 2!!!
Han har aldri sagt Jonatan til seg selv, men jeg eller min. Oftest sier han min egentlig.

Til tross for at ha ligger en del bak de andre her er det ikke vanskelig å prate med han. Jeg skjønner som regel hva han mener og han skjønner så godt som alt. Ikke all voksenprat da.

Han bruker opp til 5-6 ord i setningen, men mange ord er utydelige. Han bruker noen abstrakte ord, f. eks. snart. Jeg kommer snart er en gjenganger.

Regner egentlig med at frem til jul vil han ta igjen de fleste på sin alder. Mye har skjedd i sommer og satser på at den gode utviklingen fortsetter.

[Steinbukken]

Her kan vi ha en sammtale med han og han kan virke voksen mange ganger når han snakker. Forstår alt han sier. Han starter sammtalen mange ganger med Kem e d der om både mennesker og ting og han kan si også ka skjer eller ka skjedde og ka for en lyd va d osv. Mange ganger må vi bare flire av han.

[Steinbukken]

Her står ikke munnen på Sigve og han bruker ord i setninger som bare voksne bruker, så jeg vet ikke hvor han henterdem ifra. Han prater og fantaserer når han leker som store unger gjør, så her er han veldig tidlig med alt unntatt å slutte med smokke og koseklut.