Hun er kresen på kanten til hysterisk...

[Tuppesjura]

Skjønner godt du blir frustrert!

Jeg var akkurat lik selv, spiste ingenting! Turte ikke smake noe nytt heller. Jeg fikk det som jeg ville, og fikk servert annen mat enn det resten av familien spiste. De skulle jeg ikke ønske i dag! Jeg er fortsatt kreden og tør sjelden smake noe nytt! Jada, jeg er voksen, men det nytter ikke.

En ting er å tvinge i ungene noe de ikke liker, det synes jeg ingenting om! Det ble jeg i barnehagen, og jeg husker det fortsatt med gru! Men skulke ønske heg måtte gå sulten om jeg ikke likte drt som ble servert! Da tror jeg at jeg hadde spist mer variert enn jeg gjøe i dag!

Jeg mener at ingen ungef sulter ihjel frivillig, og jeg tror dere gjør henne en bjørnetjeneste om hun får spise knekkebrød med beunost til alle måltider!

Lykke til!!

[Bonsai]

Syns ikke du er noe fæl som ikke vil tilby godter og potetgull på hverdager når barnet er kresent. Kjenner jeg blir like matt hver gang besteforeldrene til eldste stolt forteller meg at han har spise såååå bra, tre brødskiver (med nugatti) til frokost og f.eks. 4 yougurt til lunsj... Også masse juice og melk...

Ser det er noen som har reagert på uttalelsen min om at så lenge barnet ikke ser sykt vil det etterhvert spise. Jeg sa jo ikke det vil spise hva som helst. ;-) Etter egen erfaring over de siste 3 årene så ser jeg det at smurf gradvis har smakt på nye ting, og tilogmed blitt glad i ting han brakk seg av å smake på for noen år siden, f.eks. laks.

[lucifine]

Har du sjekket om hun har store mandler?

Om hun ikke er os besteforeldre ofte så hadde jeg virkelig ikke laget noe styr utav det, å nekte de å passe henne pga det synes jeg er drøyt.
Forøvrig sa faktisk flere barneleger at vi bare skulle pøse på sukkerting, ikke at vi gjorde det men, nå var poden ekstremt tynn da så legene var litt desperate etterhvert for å få i han mat

Det handler om respekt syntes jeg. Dersom besteforeldrene ikke hører på foreldrene og gir sukkerholdige matvarer til et allerede kresent barn, eller til barn i det hele tatt uten foreldrenes velsignelse, ja da syntes jeg ikke de burde ha barnet uten oppsyn. Dersom du ikke kan ha tillitt til dem som passer barna så kan du heller la være å benytte dem som barnepass. Hvor ellers er grensen? Gi barnet mat det ikke tåler ("men han liker det jo"), kjøre uten forsvarlig bilsikring ("men vi skulle bare til butikken"), sykle uten sykkelhjelm ("man han er så flink til å sykle at han trenger ikke hjelm"), osvosv.. Besteforeldre og foreldre må kunne samarbeide. Besteforeldre må respektere foreldrenes ønsker med alt som angår barnet. Det er ikke en rett å passe barnebarna (selv om det ofte er en glede for både store og små når de kan).

[Bambi]

Det handler om respekt syntes jeg. Dersom besteforeldrene ikke hører på foreldrene og gir sukkerholdige matvarer til et allerede kresent barn, eller til barn i det hele tatt uten foreldrenes velsignelse, ja da syntes jeg ikke de burde ha barnet uten oppsyn. Dersom du ikke kan ha tillitt til dem som passer barna så kan du heller la være å benytte dem som barnepass. Hvor ellers er grensen? Gi barnet mat det ikke tåler ("men han liker det jo"), kjøre uten forsvarlig bilsikring ("men vi skulle bare til butikken"), sykle uten sykkelhjelm ("man han er så flink til å syat han trenger ikke hjelm"), osvosv.. Besteforeldre og foreldre må kunne samarbeide. Besteforeldre må respektere foreldrenes ønsker med alt som angår barnet. Det er ikke en rett å passe barnebarna (selv om det ofte er en glede for både store og små når de kan).

Dette blir for dumt, du snakker om ting som er en selvfølge å følge nå, å sammenligne allergi mot det å få mat med sukker i noen ganger blir for dumt.
Jegmhåper du skjønner forskjellen på de tingene..

[Tini 2]

Jeg er enig i å ikke gi barna godis som erstatning om de ikke spiser mat. Med godis så mener jeg da is, desserter, potetgull, søte kjeks ol.
Men om barnet feks vil spise vanlig grovt brød(uten hele korn feks) med nugatti på, ja da synes jeg det går bra. Jeg synes det er bedre at et kresent, småspist barn spiser feks 2 grove skiver med nugatti før feks skoledagen enn ei kvart skive med leverpostei som det er en kamp om å få ned.
Så er det en periode at et barn spiser lite og som HI her sier kun vil ha knekkebrød med brunost, ja så la henne spise det da. Men tilby andre ting først, og server den middagen som blir laget til resten av familien, ikke noe annet alternativ der synes jeg. Men til frokost, lunsj og kvelds, så la henne spise det ene hun liker. Knekkebrød er jo ikke usunt og brunost inneholder jo også div ting som kroppen trenger. Kjøper man i tillegg Litago varianten som er tilsatt jern er det jo enda bedre.

Vedvarer det ville jeg kanskje ha snakket med en lege for evt å få henvisning til ernæringsfysiolog bare for å få gode tips og råd om hvordan mans kal gå fram. Også håper jeg det løsner snart for henne

[lucifine]

Dette blir for dumt, du snakker om ting som er en selvfølge å følge nå, å sammenligne allergi mot det å få mat med sukker i noen ganger blir for dumt.
Jegmhåper du skjønner forskjellen på de tingene..

Jeg syntes det er en selvfølge at de som passer på mitt barn tar hensyn til mine ønsker, uansett om de er små eller store. Dersom de velger å trosse og gi søtsaker likevel så hadde jeg unngått å benytte dem som barnepass.

Det jeg skrev var typiske utsagn som en hører rundt omkring og er brukt i denne diskusjonen som eksempler. Jeg håper du skjønner det da.

[adina]

Hun får knekkebrød til frokost, lunsj og kvelds ja... den kampen gidd jeg ikke bry meg så hardt med. Som nevnt her er det ikke det verste hun kan spise.
Det jeg ikke liker er når hun nekter å spise middag... så går det tre minutt og bestemor tilbyr en STOR sjokolademuffins, vaffelkjeks, kvikk lunsj, is ol. DET blir feil i mine øyne. JEG mener at da får hun heller gå sulten til kvelds... Tror ikke hun har direkte vondt av det. Men jeg skulle som sagt ønske at hun turde å smake. Egentlig det som plager meg mest! At hun ikke har smakt EN ny ting på snart ett år. Vet jo man bør se div program på tv med vernebriller på.... men så for ikke lenge siden et program om en voksen mann som fortsatt ikke smakte på NOE annet enn pizza. Og det ble selvsagt lagt enorm vekt på alt som feilte ham. Kjente angsten tok meg

[Wit]

Vet ikke om det er noen trøst, men vår datter var sånn også når hun var liten. Ingen ting var godt, og alt var "tygge-tygg". Hun likte enkelte små ting til middag, men stort sett bare pirket hun i maten.
Vi har hatt noen slitsomme år, men har aldri tilbudt henne alternativ mat. Hun måtte spise litt av det vi spiste. Det var det hun ble tilbydt. Ofte spiste hun bare poteter og saus, men vi nektet å lage egen mat til henne.
Nå er hun snart ni og spiser heldigvis mye mer. Tacos prøvde hun første gang for ett år siden, og nå er det yndlingsmaten Vi hadde en regel om at alt skulle smakes på. Hadde hun bestemt seg kom det som regel ut igjen uansett, men sakte men sikkert begynte hun å like nye ting.
Hun fikk vitaminer og omega-3 hver dag for å sikre at hun fikk påfyll av viktige næringsstoffer hun trengte, og hun er frisk og rask idag.

Jeg vet alt om hvor lett det er "å gå i svart" når barnet hele tiden nekter å spise og man er bekymret for barnets helse. Min datter er og var veldig tynn, men heldigvis har hun faktisk hele tiden vært sunn og frisk.

[Mirra]

Sønnen min har hele livet vært både småspist og kresen. Vi har tatt blodprøver av han flere ganger, og han har aldri hatt noen mangler. Nå har han så smått begynt å spise mer, og smake på litt nytt, så det kan ordne seg etterhvert.

[Tidl. bruker]

Denne tråden var god å lese! Sønnen min har vært vanskelig i matveien siden han var to år.
Han kan spise: brødmat med syltetøy, kaviar, negativ eller sjokade.
Middag: pannekaker, kalde grillpølser i brød, lunken grøt, lunken grandiosa uten paprika.

Ellers ingenting, nekter å drikke vann. Kun saft, eplejuice eller melk.
Nekter å smake på noe nytt og sitter skrubbsulten og ser på at mi andre spiser. Han er nødt til å vente med å få det han liker til de små har spist for jeg orker ikke at de og skal bli kresne.

Jeg var akkurat sånn jeg og når jeg var liten, spiste middag for første gang som 19- åring. Sønnen min er 9. Synes det er veldig vanskelig og lei av kommentarer av folk. Jeg forstår min sønn, men blir jo frustrert og når jeg nå skjønner hva min mamma og pappa mente når de sa: " du aner ikke hva du går glipp av" Men min sønn blåser vel i det så lenge han får det han liker.

Men det var godt å se at det er flere av oss.