Her sitter jeg litt rådløs på natta, selvom november er rett borti gata for sikkert de fleste av dere, føles det som en evighet for meg.
Jeg har bestemt meg for å adoptere bort baby`n jeg får i november..........................................
Det høres kanskje kaldt og brutalt ut for mange, men for noen så vil dette være den største gaven i livet og tiltross for psykiske påkjenninger jeg nå går igjennom og en ting jeg vil bære på resten av livet så er det som sagt den største gaven noen kan få, å jeg føler meg på en måte stolt og glad for å kunne gi det til noen som ikke selv kan få.
Jeg har barn fra før, og det er ikke fordi at jeg ikke ville blitt glad i denne baby`n som kommer, men fordi jeg vet at noen andre vil kunne gi den mere enn meg, jeg har nok med de jeg har og har ikke den letteste hverdagen fra før, jeg vil gi denne baby`n noe mere enn jeg kan gi , og spare det jeg har til de som allerede er hos meg.
Jeg ønsker å gå for privat adopsjon av mange årsaker, fordi som ikke helt vet forskjellen kan lese her.. http://www.adopsjonsinstituttet.no/ Jeg ønsker å vite hvem som får barnet mitt, og jeg ønsker at de skal være med på fødsel da det er vel en av de største tingene i livet, jeg ønsker at starten mellom baby og nye foreldre skal starte med denne begivenheten... Det gjennstår jo bare å finne noen som vil det samme som meg og som ønsker seg en nyfødt baby.. Kjenner jeg er veldig redd for at jeg ikke skal finne noen....
Sosiale Bokmerker